Kritikken mot det norske hjelpeapparatet er urettferdig, mener Unacast-gründer.
Norge har få oppstartsuksesser å vise til de siste årene. Men det skyldes ikke dårlig støtte fra hjelpeapparatet.
Det mener Unacast-gründer Kjartan Slette. Han er i stedet imponert over støtten han og Unacast har fått siden de startet opp for under ett år siden.
– Vi møter likesinnede selskaper fra hele verden. Den typen support-system som vi har gjennom Innovasjon Norge, IKT-Norge og Oslo Business Region kan ingen andre fortelle om, sier Slette – som lovpriste hjelpen under IKT-Norges Neo-konferanse i går.
Det står i skarp kontrast til holdningene og opplevelsene som ofte gjengis i debatter om de norske hjelpernes rolle.
– Det er selvfølgelig andre store fordeler av å sitte i Silicon Valley eller i London, men support-systemet for å ta deg gjennom det første tunge oppstartsperioden er noe vi skal være stolte av, utdyper Slette til 3in.no.
Han synes det er viktig å korrigere bildet av Norge som et vanskelig sted å starte nye suksessfulle oppstarten.
“Powered by Innovasjon Norge”
Budskapet passer som hånd i hanske med opplevelsene Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har gjort seg, etter at hun trådte inn i byråkratiet.
– Jeg hadde akkurat de samme oppfatningene av hva Innovasjon Norge er og ikke er, uten å ha innsikt. Det må vi være ydmyke for, sier Traaseth – og viser til følgende tre myter:
“Innovasjon Norge har ikke vært med på noen av dagens suksesser”
“Innovasjon Norge har ingen evne til å bære frem tech-gründere”
“Innovasjon Norge har ingen relevante tjenester for tech-gründere”
Hun slår i stedet i bordet med følgende fakta:
• Innovasjon Norge har tilført norske tech-selskaper 700 millioner kroner (IFU-ordning). IKT ligger på tredjeplass bak olje og gass og helse.
• IKT har fått tredje mest støtte i ordningen bak olje- og gass og helse.
• Innovasjon Norge har støttet 11 av de 12 gründersatsingene som IKT-Norge presenterte som noen av de neste hotte.
Akkurat dette er i dag Innovasjon Norges fremste problem, mener Traaseth. Hun viser også til at 60 prosent av Startuplab-bedriftene er inne i porteføljen.
– Det er Innovasjon Norges ansvar å få frem tdet. Vi skal lage en tag med “empowered av Innovasjon Norge”, fastslår Traaseth.
Tar tid å få kompetent kapital
Unacast-gründer Kjartan Slette underslår likevel ikke at Norge har noen utfordringer på kapitalsiden, spesielt i forbindelse med dødens dal. Altså perioden fra et selskap henter investeringer første gang, til de begynner å tjene penger.
Unacast henter nå kapital, både fra norske og utenlandske investorer, men kan fortelle om en manglende kultur for slike investeringer i Norge.
– Det er stemmer i debatten som peker på at penger ikke er alt for et nytt selskap, og det er selvfølgelig korrekt: Det viktigste er kunden og produktet. Dét sagt, finansiering er noe vi som land må se på om vi skal satse på teknologi-firmaer som typisk får inntjening lenge etter investering.
For selv om Norge har mer enn nok kapital, er den som regel bundet opp i eiendom. Eller hos investorer som kommer senere i utviklingsløpet, som Series A eller senere, og som ikke er industri-eksperter på det feltet gründeren opererer i. (se også punktliste nederst)
Han poengterer at Norge er et lite land, og at det derfor ikke er realistisk å tro at vi kan ha domene-spesialister på omrader som edtech, adtech eller fintech, og så videre.
I forhold til såkornfinansierng er Slette derimot optimistisk til fremtiden når vi har fått en ny runde med suksessgründere.
– Når disse selskapene lykkes og gründerne kommer tilbake med egenkapital og kompetanse. Det er da det blir spennende. Vi gründere er vant til å fikse ting selv, og det får vi vel gjøre med finansiering også, sier Slette med et smil.
Dette bør endres:
Under sin presentasjon på IKT-Norges NEO-konferanse trakk Kjartan Slette fram tre ting han mener bør sees på i Norge:
• Ikke mangel på kapital: Hvordan frigjør vi kapital fra bolig 2-5 til å gå inn i selskap 1-5. Som land er det usexy å ha penger bundet opp i bolig når vi ser hvordan andre land statser på innovasjon med kapital fra privatpersoner, som for eksempel i England.
• Riktige såkornfond: Det handler ikke bare om mengde penger. Men like mye om hvordan pengene brukes. Det skal nå pumpes mer penger inn i såkornfond, noe som er bra, men hvis de ikke brukes riktig er de verdt lite.
• Gründere i IKT-Norge: Den tredje utfordringen går til IKT-Norge. Dere har 11 veldig spennende nye selskaper på scenen i dag. I styret deres er ingen av oss, påpeker Slette.
