I Nord-Trøndelag deles det ut 80 millioner til entreprenørskap og næringsutvikling. I Oslo deles det ut 5.

(Av Ida Faldbakken, Co-founder Norway Makers, MashUp Norway. Foto: 657)

Oslo-gründere kunne med glede lese om at den nye byregjeringen har satt av 3 millioner kroner til såkalte utviklingsmidler, der én av millionene er øremerket til ”Tøyen Startup Village”.

Les http://www.3in.no/toyen-startup-village-far-1-million-i-bidrag-fra-oslo-kommune/

Men til regnestykket hører det dessverre med at dette er penger som Oslo Kommune selv plasserer inn i en veldig liten ”innovasjons-pott”, som kanaliseres gjennom Regionalt Innovasjonsprogram. Anledningen er at regjeringen ved Kommunal- og Moderniseringsdepartementet for andre år på rad kutter i utviklingsmidler til hovedstaden. Det er et kutt fra 9 til 5 millioner kroner, der 2,5 million allerede er øremerket. (statsbudsjettets kap. 551, post 60). Når det i Nord-Trøndelag deles ut svimlende 80 millioner fra den eksakt sammen potten, blir 3 millioner plutselig veldig lite i forhold.

Slike kutt går direkte ut over miljøenes kompetansehevingsprogrammer:

Et Norge i omstilling trenger ikke bare flere gründere, men flere bedre gründere. Det er en kjent sak at gründere i tillegg til kapital også trenger kompetanse for å lykkes, eller enda bedre, en kombinasjon, samt såkalt smart kapital. Internasjonalt finnes det derfor også mange private og offentlig finansierte akseleratorprogrammer. Det har vi ikke en tradisjon for i Norge og Oslo, ennå.

De Regionale Innovasjonsmidlene, eller ”RIP-midler”, som ordningen populært blir kalt, er midler som har vært med på å gi noen innovasjonsnettverk i Oslo og Akershus det lille ekstra for skape enkle og små kompetansehevingsprogrammer. Et kutt i utviklingsmidler fra KMD går derfor direkte ut over denne muligheten til å levere slike sårt tiltrengte tjenester. Hvis man kjenner til Innovasjon Norge sine virkemidler for gründere, vet man også godt at det er altfor få ”aktivitetsmidler” eller ”frie midler” innenfor de eksisterende løsningene som kunne ha gått til kompetanseheving. Derfor har RIP blitt en så viktig ordning for miljøene.

Lær å bygge kultur av kulturbransjen

Selv om det til nå er blitt temmelig klart hvor viktig rolle miljøene har for gründere, er direkte støtte til miljøene omdiskutert som virkemiddel. Dessverre er nok det mye på grunn av at det er en så vanskelig post å måle verdiskapningen på.

I norsk kulturliv eksisterer noen av de samme debattene, men her har det også over tid blitt utviklet gode målbare ordninger, som er med på ”bare” å støtte kultur- og miljøbyggende tiltak. Dette er virkemidler som for eksempel innenfor musikkbransjen går til festivalene, til konsertarrangørene, og ikke minst musikkbransjens eget eksportorgan, Music Norway. Alle disse mottakerne sørger sammen og hver for seg for å bygge møteplasser, arenaer, synlighet og eksportfremmende tiltak for en hel bransje. I tillegg til utøverne selv, er ”kulturbyggende” virkemidler til bransjen med på å bringer frem musikkbransjens ”unicorns”, som for eksempel Kygo og Susanne Sundfør.

Poenget er at disse mekanismene slett ikke ser så annerledes ut innenfor den teknologibaserte Startup-bransjen. For å bygge en god entreprenørskapskultur med kompetente miljøer, trengs det også tilgjengelige virkemidler som langsiktig er med på å underbygge det som skjer innenfor disse økosystemene.

Ha tillit til miljøene og gi dem ansvar

Det er miljøene som skaper innovasjon, og grobunn for suksess skapes fra innsiden hos miljøene selv. Ha derfor tillit til at miljøene selv vet best hva som må til, og gi dem ansvar for egne kompetansehevingsprogrammer. Med utviklingsmidler som sømmer seg for en hovedstad vil det garantert dukke opp flere og bedre gründere, som både skaper vekstbedrifter og arbeidsplasser langt inn i fremtiden.