Om få år vil vi kunne se på fotballkamper i realtid på stuebordet vårt, velge å sitte virtuelt på første rad når håndballjentene spiller i VM- finalen, eller delta i møter som om vi var tilstede, skriver Arild Spandow, CEO i Amesto.
Virtual Reality (VR) og Augmented Reality (AR) er teknologier som samlet omtales som “XR” teknologi. Dette er teknologi som foreløpig ikke har tatt noen betydelig plass i vår hverdag (annet enn i dataspill), men som om kun få år vil endre hvordan vi lever og kommuniserer. Mange har allerede kanskje hørt snakk om at smarttelefonens dager snart er talte, uten helt å forstå hvordan det skal kunne skje. Faktum er at XR-teknologien vil sørge for at våre barnebarn vil se på mobilen som et like antikvert verktøy som telegrafen oppleves i dag. Dette teknologiske skiftet, og hvordan det vil påvirke oss, vil være av langt større betydning.
For de fleste knyttes erfaringen med AR til enkle løsninger som for eksempel IKEA appen, eller spill som Pokemon Go. For de som utvikler og jobber med XR teknologi handler dette mer om visjoner og planer, som ikke bare skal implementeres på mobilene våre, men som i fremtiden vil integreres i livene våre. Det kommer til å påvirke hvordan vi handler, markedsfører, selger, lærer og kommuniserer med hverandre.
Hollywood inspirerer…
Den teknologiske utviklingen er i stor grad inspirert av Hollywood og filmindustrien. AR teknologi er intet unntak. Scenen i Star Wars, der Prinsesse Leia ber om hjelp i form av et hologram, har nok bidratt til å inspirere en generasjon av utviklere til å gjenskape dette til virkelig bruk. AR er i sin enkleste form en forløper til hologram-teknologien, der man i stedet for å projisere hendelser, viser dem via mobilen, AR briller, eller i fremtiden også retina projisering (direkte på øyet). Begge teknologiene er under rask utvikling, og de fleste eksperter på feltet ser for seg en fremtidig sammensmelting av AR, VR og hologram-teknologiene. Dette omtales da som “Spatial Computing” og “Mixed Reality”.
Det er flere grunner til at vi skal se positivt på bruken av denne teknologien. Undersøkelser utført av Magic Leap viser at AR-presentert informasjon kodes inn i minnet vårt 70 prosent sterkere enn vanlig informasjon, og dobler vår visuelle oppmerksomhet. Skoler som har benyttet AR til læring innenfor blant annet matematikk, har erfart at læringseffekten mer enn dobles.
Det er imidlertid også slik at med veksten innenfor kunstig intelligens (AI) og et «trillion sensor samfunn», så vil vi være avhengige av AR teknologi for å kunne utnytte informasjonen som er tilgjengelig. Hverken mobilen eller datamaskinen er tilpasset en hverdag der alt av informasjon, både sensor- og stedsbasert, er tilgjengelig til enhver tid.
Utviklingen går fort…
Hvis vi tar for oss tidsperspektivet på denne utviklingen, snakker vi ikke om teknologi som kun vil være relevant for neste generasjon. I løpet av 2020-årene ser man for seg hologram- teknologi der man kan ta og føle på hologrammene.
Vi vil kunne se på fotballkamper i realtid på stuebordet vårt, velge å sitte virtuelt på første rad når håndballjentene spiller i VM- finalen, eller delta i møter som om vi var tilstede.
I løpet av 30-årene vil holografiske skjermer leveres til hjemmekino-priser, og vi vil kunne sitte på fly og se alt rundt oss, som om flykroppen var gjennomsiktig. I løpet av 40-årene vil vi bruke holografisk teknologi til å “teleportere” til hvor som helst. Holografisk tapet vil gi oss muligheten til å dekke rom og hele bygninger med holografisk informasjon, eller vinduene med holografisk film, slik at vi kan velge hvilken utsikt vi ønsker å ha.
Alt dette kan virke skremmende og fremmed for oss i dag, men det vil bidra til å endre hvordan vi lever og arbeider. Sett fra et forretningsstrategisk perspektiv er det imidlertid viktig å ta inn over seg at dette nå er i ferd med å bli et tema for strategisk forretningsutvikling og planlegging. Det som nå etterspørres av “mobile strategy” i styrerommet vil fort endres til “XR strategy”, og de som ikke kan svare på dette vil utfordres av de som kan.
InnoMag takker Arild Spandow, Adm.direktør i Amesto for dette innlegget som også har stått på trykk i siste utgave av Kapital.
Amesto er blant Norges mest innovative virksomheter, og medlem i Open Innovation lab of Norway.
