Det digitale grønne skiftet driver frem distruptiv innovasjon innen de fleste sektorer. Norske virksomheter må ta inn over seg truslene og mulighetene. Dette hevder en av Norges dyktigste teknologiledere, NTNU-professor og forfatter Arne Krokan.
Neste onsdag stiller han opp i Open Innovation lab of Norway’s populære Masterclass.
– I Norge investerer vi nå milliarder i fiskeoppdrettsanlegg på land. Samtidig skalerer andre land og selskaper opp produksjonen av fiskekjøtt i laboratorium, sier Arne Krokan i et intervju med Digital Norway.
– Hvem tror du kommer til å stikke av med seieren i det langt løp? spør han, retorisk.
Krokan er sosiolog og professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU, med hvordan ny teknologi endrer samfunnet som fremste faginteresse.
Norske virksomheter trenger å våkne opp til realiteten, sier Krokan: At teknologisk innovasjon og disrupsjon vil gjøre mange av dagens produkter, tjenester og forretningsmodeller utdaterte om få år.
– Forskere mener at halvparten av alt kjøtt som blir konsumert i 2030, vil være kunstig dyrket, og at den kjøttproduserende delen av amerikansk landbruk vil gå konkurs. Det vil koste en femtedel å produsere sammenlignet med konvensjonelt kjøtt, og kan lages rett utenfor byene i anlegg som minner om bryggerier.
Matproduksjon er bare ett eksempel. Det samme skjer på andre samfunnskritiske områder, som energi og transport.
– Vi ødelegger uberørt natur med vindmøller, når forskning viser at det må settes i drift 2030 vindmøller hver eneste dag de neste 30 årene om det er dette som skal løse verdens energibehov.
– Og vi planlegger store veiprosjekter basert på den forutsetningen at alle skal sitte i hver sin bil, og at vi må kjøre dem selv. Men med selvkjøring og samkjøring vil vi kunne fjerne 7 av 10 biler fra veiene. De store bilprodusentene har nå selvkjørende biler på nivå 4 – altså nivået før man fjerner pedalene og rattet helt, sier Krokan.
Poenget er dette:
– Vi investerer i dag i løsninger innen matproduksjon, energi og transport som ikke svarer på reelle behov, og som kan være helt irrelevante om 10, 20 eller 30 år.
Digital transformasjon og bærekraft er de to fremste driverne for denne typen disruptiv teknologisk innovasjon, mener Krokan. Mange slike teknologier er i ferd med å bli modne og klare til å skaleres.
Og det vil skje på premissene til utenlandske selskaper og internasjonale giganter, dersom ikke norske virksomheter våkner.
– Vil vi at Amazon skal eie matproduksjonen i Norge? spør han.
«Wicked problems» – og disruptiv innovasjon
Oppsiktsvekkende nok er det hverken penger eller teknologi som står i veien for å utvikle grønne, bærekraftige løsninger for å nå bærekraftsmålene.
I en kronikk nylig publisert i Aftenposten skriver forfatter og samfunnsdebattant Yuval Noah Harari at vi kun trenger å investere to prosent av verdens årlige BNP for å realisere netto null utslipp. Tilsvarende grep vi kan ta for miljø og andre områder.
– Men vi gjør det ikke. Vi gjør ikke engang de tingene som det er helt opplagt at vi må gjøre. Det står ikke på teknologi, og det står ikke på økonomi, sier Krokan.
På engelsk omtales dette som «wicked problems»: Store problemer der det ikke finnes enkle løsninger, der en ikke en gang er enig om forutsetningene eller situasjonsbeskrivelsen, og som det er nesten umulig å løse politisk – på grunn av kortsiktighet og motstridende interesser.
Og likevel: Endringene kommer, og mange steder vil det gå fort, fordi nye innovasjoner og teknologier melder seg på områder med stor etterspørsel. Når disse skaleres og blir lønnsomme, vil andre aktører fort komme i bakleksa. Det er det som menes med disrupsjon.
– Det holder ikke at sjefen sier at en skal jobbe med bærekraft, bruke elbiler, sortere søppel, ha kjøttfrie middager og etterisolere for å bruke mindre energi. Det er greit nok, men vi må ha innsats i en helt annen skala. Det er det disse disruptive teknologiene skaper, sier Krokan.
Ikke alle selskaper kan være et disruptivt teknologiselskap. Men alle må være bevisst på endringene som kommer og ha en plan for å delta eller tilpasse seg, mener Krokan. Vi må løfte blikket, og anerkjenne disse truslene – og mulighetene.
– Det nærmeste jeg kan gi et universelt råd, er at en må bruke tid på å sette seg inn i hva problemet er, hva trusselbildet er, og hva som er mulighetene, sier han.
Dette gjelder fremfor alt små og mellomstore bedrifter (SMB-er).
– Ifølge NHO vil vi trenge 25.000 nye arbeidsplasser i året hvert år de neste ti årene. Disse må lages i SMB-markedet. Det vil se forskjellig ut om en jobber innen reiseliv, mekanisk industri eller trevirke, eller for alle de startupene som kommer ut av entreprenørskolen.
– Men det alle må følge med på er de kreftene som endrer samfunnet, og teknologier som de kan utnytte bedre, sier Krokan.
Utkonkurrerte seg selv
Disruptiv innovasjon kan komme fra oppstartsmiljøer – eller fra innsiden av de etablerte selskapene.
– Et kroneksempel på det siste er hvordan Schibsted håndterte avisannonser for noen år siden. De skapte Finn.no, sier Krokan.
– De tok pengestrømmen fra avisene, og skapte noe som var i konkurranse med de gamle. Og det er jo det mest lønnsomme de har gjort noen gang.
På samme måte vil han se mer av at for eksempel norske fisk- og kjøttprodusenter satser på alternative produkter og forretningsmodeller.
– På NMBU har de utviklet et masterprogram i bioøkonomi. Det tror jeg blir et av de viktigste områdene fremover: Folk som kan både biologi, teknologi, forretningsutvikling og innovasjonsprosesser, sier Krokan.
Nettopp kompetanse vil være nøkkelen til omstilling for norske virksomheter. Enten det er noe man bygger opp, leier inn eller får gjennom å ansette.
Det første og beste man kan gjøre, er altså å sette seg inn i hva som rører seg, og bli bevisst på truslene og mulighetene.
