3in og Innovation Forum Norway har det siste året flere ganger stilt spørsmålet om dagens innovasjonsmålinger fanger opp de faktiske innovasjonsforhold i norske virksomheter på en god nok måte. Samtidig har norske politikere og opinionsledere henvist til ulike undersøkelser som viser at Norge ligger langt nede på de fleste innovasjonsmålinger.
Nå kommer det en ny innovasjonsundersøkelse fra SSB som tyder på at den tradisjonelle statistikken har undervurdert norsk næringslivs innovasjonsevne. Vi har spurt en av Norges ledende eksperter på området, Per Koch, spesialrådgiver i Innovasjon Norge, om hva som egentlig skjer.
Koch arbeider med innovasjonspolitikk i Innovasjon Norge. Han har tidligere arbeidet med forskning og innovasjon i Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet, og har også vært innovasjonsforsker i STEP/NIFU STEP og aktiv i OECD’s arbeid med innovasjonpolitikk.
Hvordan står det egentlig til med norsk innovasjonsevne?
– Alt tyder på at det generelt sett står bra til med norsk næringslivs evne til læring, omstilling og nyskaping.
Men statistikken sier noe annet. Innovation Union Scoreboard rangerer oss på 17. Plass, under både Kypros og EU-gjennomsnittet?
– Det gjør de, og der har vi ligget lenge. Og det er slike plasseringer som har gitt opphavet til diskusjonen om «det norske paradokset». Vi scorer tilsynelatende dårlig på forskning og innovasjon, men er allikevel verdensledende i produktivitet og verdiskaping. Dette kan synes merkelig, for det er bred enighet om at det er en sammenheng mellom innovasjon, konkurranseevne og verdiskaping.
Så hva er forklaringen?
– Den tradisjonelle forklaringen er at komposittindikatorer som Innovation Union Scoreboard legger for stor vekt på forskning og utvikling. Vi har en næringslivsstruktur preget av bransjer som forsker lite som andel av omsetningen, uansett hvor disse bedriftene måtte befinne seg i verden. Petroleum er for eksempel ikke tatt med i Innovation Union Scoreboard, ettersom denne næringen regnes som lavteknologisk.
– Det er også et problem at mange av de indikatorene som inngår måler innsats som andel av BNP. Med vårt høye BNP blir det vanskelig å vinne.
Men norske bedrifter scorer også lavt når man spør dem om innovasjon generelt, altså nyskaping ut over forskning og utvikling.
– Ja, men det har vært reist tvil om hvordan de norske bedriftene tolker spørsmålene om innovasjon. Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har derfor nå vært med på å finansiere en endret innovasjonsundersøkelse. Resultatet kan tyde på at bedriftene har hatt en tendens til å tolke begrepet innovasjon som forskning.
Hvordan er det mulig?
– I de fleste land får bedriftene to separate spørreskjema, ett for FoU spesielt og ett for innovasjon generelt. I Norge har de fått ett samlet skjema, der de først blir spurt om FoU og så om innovasjon. I år har SSB nå for første gang fullført en fullstendig undersøkelse med et eget separat skjema for innovasjon, slik man gjør det i andre land.
– Resultatet er rett og slett oppsiktsvekkende. Rapportert innovasjon går rett i været. Innovasjon på områdene prosessinnovasjoner og produktinnovasjon av typen nye tjenester er mer enn fordoblet sammenlignet med den kombinerte undersøkelsen for 2010 til 2012. Produktinnovasjon med varer, organisasjonsinnovasjon og markedsinnovasjon øker alle med rundt 50 prosent. Antallet bedrifter som rapporterer innovasjon går også opp, med hele 15 prosent. Fra å ligge langt etter de andre nordiske landene på innovasjon, er vi plutselig helt på høyde med dem.
Og dette kan altså forklares med noe så banalt som at bedriftene har feiltolket spørsmålet?
– Det kan også være andre årsaker. Kanskje denne nye forespørselen har havnet på bordet til noen som er mindre opptatt av forskning og mer opptatt av innovasjon. Hvis du har ansvar for forskning er det nok mer naturlig å rapportere lett identifiserbare FoU-prosjekter. Det er ikke så lett å svare på SSB spørsmål når innovasjon er en integrert del av all virksomhet. Det er den ofte i norske bedrifter.
Kommer vi til å ligge på topp i neste Innovation Union Scoreboard?
– Nei, det tror jeg ikke. Den sterke vektleggingen av FoU og high tech vil gjøre det svært vanskelig. Men jeg gjetter på at vi vil rykke oppover på tabellen. Det vil forhåpentligvis føre til en rekalibrering av vårt innovasjonspolitiske virkelighetsbilde.
Så alt er bra i norsk næringsliv?
– Absolutt ikke. Mange bedrifter fomler fortsatt. I Innovasjon Norge ser vi for eksempel at mange kan være gode på produktutvikling, men svake på markedsforståelse. På mange områder er det mangel på kapital eller mangel på kompetanse. Men utgangspunktet totalt sett er godt. Og det skal vi være glade for, med de utfordringene både Norge og verden står overfor akkurat nå.
Hva mener du? Diskusjonen fortsetter på 3in’s debattsider
