Å la Innovasjon Norge fremme gründervirksomhet og innovasjon, er som å la den katolske kirke dele ut prevensjon, skriver Alf B. Dagsvold, gründer av Itsmesee i denne kommentaren.
Innovasjon Norge (og det nåværende styret) består av en bråte tidligere statlige organer:
- Statens Nærings og Distrikts Utviklings Fond (SND), som igjen består av:
- Statens Landbruksbank (landbruksinteresser)
- Distriktenes Utbyggings Fond (distriktsutvikling)
- Den Norske Industribank (lån til industrien)
- Statens Fiskeribank (tilskudd til fiskerinæringen)
- Småbedriftsfondet (subsidier til små eksisterende bedrifter)
- Industrifondet (subsidier til store selskap, noe som i praksis er forbudt etter EU reglene men som nå blir gitt under dekke av støtte til Innovasjon. Statoil, Aker, div hotellkjeder, Olje/offshore industrien og mange andre får mesteparten av Innovasjon Norge-midlene som blir tildelt hvert år)
- Statens Veiledningskontor for oppfinnere (det nærmeste Innovasjon Norge kommer innovasjon, men bare om det gjelder en patenterbar oppfinnelse. Noe som utelukker alle som driver med programvare og digitale tjenester)
- Norges turistråd (særinteresse for turistnæringen)
- Norges eksportråd (støtte til norsk eksportbedrifter, en stiftelse eid av NHO og Utenriksdepartementet. Dette er blitt «avviklet» eller nærmere bestemt kamuflert i «innovasjonsstøtte-ordninger» fordi EU regelverket ikke tillater slike (åpne) subsidier)
Alle disse er organer med særinteresser og politiske føringer. Ingen av dem har noe med innovasjon og støtte til ny ikke eksisterende industri i Norge.
Innovasjon Norge-fondet er ikke ETT fond, men mange større og mindre fond eid av «døde» statlige organ som er representert i styret den dag i dag og som sikrer at midlene blir brukt i henhold til egne særinteresser.
Nytter ikke piske en død hest
Les denne årsrapporten fra IN for 2014 og se hvilken «revolusjon» de har fått til med ny direktør.
Joda, det er penere layout på 2014 rapporten enn det var på 2013 utgaven og den nye direktøren hevder å ha snakket med gründere. At ikke samtaler med gründere har vært standarden hele tiden viser bare hvor lav status gründervirksomheten har i Innovasjon Norge.
«Innovasjon Norge har 42 oppdragsgivere: fire departementer, fylkeskommunene og fylkesmennene. Alle oppdragene er rettet mot bedrifter, og krever kompetanse innen forretningsutvikling». (s.13 i rapporten)
Det sies at det «ikke nytter å piske en død hest». Regjeringen kaster penger på en samling døde statlige etater, Ikke fordi det har noen effekt men fordi dette er det eneste alternativet de kjenner til. Dette er den eneste etaten som har «innovasjon» i navnet sitt og politikerne er desperate etter å vise handlingskraft.
• Les også: Søker investor – flykter fra Norge
At Norge blir hengende lenger og lenger bak andre land når det gjelder innovative oppstart med internasjonalt gjennomslag spiller ingen rolle så lenge Innovasjon Norge kan kjøre sine egne statistikker og klapper seg selv på ryggen.
«Det er veldig gledelig at tall fra SSB tyder på at det fortsatt er god effekt av Innovasjon Norges innsats for gründere». s.20 i rapporten.
Innovasjon Norge er en organisasjon som består av 3 banker og 4 fond som har politisk pålagt å hjelpe den Norske industrien med kapital. Som med alle andre banker er deres målsetting en ting; låne ut, ikke for å hjelpe men for å tjene . Bare de mest solide og sikre foretakene kan få lån gjennom deres ordninger. Gründere med nye og innovative oppstart kan ikke en gang søke.
Bankene i IN har utestående 17 MILLIARDER i lån etter å ha lånt ut 2,7 MILLIARDER i 2014. Drifts INNTEKTER på 1,3 MILLIARDER kr i 2014 og resultat på rundt 300 millioner kroner. s. 33 i rapporten
I tillegg kommer Norges Eksportråd som er en koalisjon mellom industriens største lobbyist (NHO) og Staten gjennom Utenriksdepartementet.
“Som å la den katolske kirke dele ut prevensjon”
Anita Traaseth og Monica Mæland har store planer for endringer, men det er som å bygge om Titanic til å bli et moderne, miljøvennlig og sikkert cruiseskip. Strukturen, drivkraften og kursen til Innovasjon Norge vil forbli den samme.
• Les også: Oppstart i bakvendtland
Innovasjon Norge anser det som sin oppgave å skape arbeidsplasser, tjene penger, minimere risiko og være en internasjonal aktør. Fokus er og vil være mot eksisterende, lønnsom industri og det globale marked.
Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. (s.31 i rapporten)
Noe som er helt i tråd med BI professor Torgeir Reves uttalelse, etter kritikk rundt at millioner fra Innovasjon Norge går til flere av Norges milliardærer, som Røkke, Stordalen, m.fl.:
«Kan ikke være behovsprøving på søknader til Innovasjon Norge. Ordninger er der for å skape arbeidsplasser, ikke for å støtte fattige».
Denne innstillingen og den iboende strukturen gjør Innovasjon Norge til den minst egnede organisasjonen for å fremme gründervirksomhet og innovasjon. Det er som å la den Katolske Kirke dele ut prevensjon.
Blir døde statlige organisasjoner holdt kunstig i livet gjennom Innovasjon Norge? Er disse zombiene til nytte for det norske folk eller er de til hinder for utviklingen ut av olje og tradisjonell industri?
Jeg synes litt synd på de som jobber i Innovasjon Norge. De jobbet i de forskjellige organene som drev med støtteordninger og var sikkert dyktige byråkrater som holdt orden på skjemaer og politiske føringer.
Så kommer noen og sier at de skal drive med innovasjon – at de er selveste stedet for Innovasjon i Norge.
Det kan ikke være lett for byråkratene å forholde seg til grundere heller. Grundere er jo naturlig anderledes enn de som følger politiske føringer og fyller ut skjemaer.
Grundere kan som kjent være noe merkelige – de tror faktisk at de kan endre verden, de følger ikke regler, går ikke oppgåtte sitier og oftest mot strømmen.
Når to kulturer som er så forskjellig fra hverandre skal samarbeide er det ikke rart at det blir gnisninger.
Det å forvente at en person som har valgt å jobbe som byråkrat skal vurdere og veilede grundere faller på sin egen urimelighet.
Man kan kurse og skolere en byråkrat så mye man vil, men å forstå grunderen (kunden) er ikke mulig før man tar på seg grunderens sko.
Jeg satt på tørkeloftet i Stortingssalen som eneste tilhører en midnatt torsdag kveld i midten av desember 2004 da daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen erklærte at det var “en stor dag. Nå skulle det bare bli én dør.” Og barnet skulle hete “Innovasjon Norge”, som var en sammenslåing av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere. For oss som hadde fulgt byråkratiet fra Distriktenes Utbyggingsfond, Statens nærings- og distrikstutviklingsfond, vi spisset ørene da vi hørte ordet “Innovasjon “. Er det mulig å gi byråkratiet et slikt navn, tenkte vi. Og det var det.
Vi får håpe at Dagsvold er vel pessimistisk , selv om jeg er enig i mye av argumentasjonen hans.
Selv har jeg valgt å være skeptisk avventende , men er også klar på at vi må se klare endringer og resultater løpende fremover !
Som leder og styreleder i ulike SMB-selskaper i mange år har jeg erfart “hvor skoen trykker” og hvilke behov små – og mellomstore vekstbedrifter har for å utvikle seg videre fra grunder fasen.
Profesjonellt eierskap og tilgang på frisk kapital er fremdeles høyt på prioriteringslisten her.
Dette (inklusive kommentaren fra Jon Bøhmer) er innertier om Innovasjon Norge, som i stedet for å bidra til innovasjon, vanner ut begrepet. De gamle statlige organene (treffende karakterisert som zombier) hadde i det minste navn som røpet hensikten.
Det er en grunnleggende misforståelse at alle grundere er innovatører og at verdiskaping er det samme som innovasjon. Alle taper på at ‘innovasjon’ er blitt et moteord som får politikere og byråkrater til å ta bølgen.
[Kjepphesten ris videre i Mer innovasjon? Sats på forbedring!
Full støtte til Alf. Innovasjon Norge bør skifte navn pga markedsføringsloven. De driver jo ikke med innovasjon.