”Entrepreneurs wanted” stod det stort på den store og ”roll-up banner” frie standen til Universitet i Helsinki på SLUSH.

(Innlegg av Ida Faldbakken, Co-founder Norway Makers, MashUp Norway.)

SLUSH er Nordens største teknologikonferanse, og har i 7 år har gått av stabelen i Helsinki. Konferansen har fått til noe veldig riktig. I år tiltrakk de seg 15 000 deltagere fra 100 land. Blant deltagerne er det 1700 oppstartselskaper fra 72 ulike land og 800 investorer fra 250 ulike VC-fond. Det de har gjort riktig er å sørge for nettopp denne balansen mellom selskaper og penger. Men hvor er Norge?

Norge var i år tilstede med 31 startups, der 3 ble plukket ut til å delta på SLUSH sin ettertraktede ”SLUSH100” pitche-konkurranse, med en førstepremie på 650 000 euro. Det er en tilstedeværelse som vi dessverre ikke bør skryte av i forhold til både kunnskap og penger som finnes her til lands. Hadde dette vært oljemessa i Houston, hadde nok deltagelsen vært både høyere og synligere. Heldigvis var Norge representert med to selskaper på listen over ”10 most interesting StartUps to watch in the Nordics”. Selskapene Xeneta og Kahoot briljerte på den store hovedscenen. Kudos.

For å komme frem til de 100 selskapene har Finland sett til hele verden for de mest lovende oppstartselskapene. Det vet investorene. Her er det snakk om den gamle gode ”se og bli sett”-dynamikken. SLUSH er ”Giggen” med stor ”G” for selskapene, og investorene ser etter de neste store bandene. Budskapet til SLUSH er tydelig – vi er internasjonale, vi tenker business og vi har selvtillit nok til å invitere inn hele verden.

Den finske modellen
SLUSH får hjelp av akseleratorprogrammet StartUp Sauna som ligger på Alto University til å støvsuger Europa for oppstartselskaper. Den statlig finansierte akseleratoren tar med seg 4 høyt kvalifiserte mentorer fra Finlands største VC fund på reisen etter selskaper gjennom Europa. En del av driften kommer også fra SLUSH. Investorer og ledere for programmet plukker ut de 15 beste selskapene som blir shortlisted til StartUp Sauna sitt akseleratorprogram i Helsinki til høsten. 10 av disse, avhengig land, blir tatt opp i programmet og får muligheten til å pitche på SLUSH100.

Dermed investerer altså den finske staten i utenlandske oppstartsselskaper fra hele Europa. Det gjør vi ikke i Norge. De sender sine mentorer og kompetanse ut for å organiserer coaching dager, samtidig som de speider etter selskaper som de tar med seg tilbake. Det vil si at ikke bare eksporterer egen kompetanse og bygger internasjonale nettverk, men de importerer også de klokeste hodene og nye selskaper tilbake for å utvide egne miljøer. De sørger på den måten for en kompetanseutveksling og global nettverksbygging sammen med bruk av statlige midler. Igjen er selvtilliten på topp, det tenkes langsiktig, man bygger miljøer og egen kompetanse, samtidig som det jobbes tett med pengene. Og igjen, StartUp Sauna ligger på Helsinki sitt universitet, så ja, det jobbes også tett med utdanningsmiljøene.

Finland ser til verden , Norge ser til Vestlandet
Denne høsten er det blitt bevilget 100 millioner ekstra til gründere på sør-vestlandet, kanalisert gjennom Innovasjon Norge. Det er fantastisk godt nytt for omkring 400 gründere, men for å bygge kompetansemiljøer er ikke det ikke sikkert at rene penger alltid er løsningen. Selv om dette nok er en situasjon der man ikke kan være utakknemlig, og gjerne vil si ja takk begge deler, så er det et faktum at det aller største behovet i Norge i dag er kompetansebygging. 

Vi har i Norge i dag ikke lignende ordninger som StartUp Sauna, og mangler generelt akseleratorprogrammer. Landet rundt finnes det veldig mange gode nettverk, inkubatorer og co-working miljøer som har deler av slike kompetansebyggende ordninger og initiativer som en del av sitt virke, men rendyrket akseleratorprogram mangler generelt i Norge i dag. Det er ikke mangel på ideer, oppstartselskaper, eller folk som vi starte selskap i Norge i dag. Det er mangel på finansieringsmiljøer som fokuserer på tidligfaseoppstart. Spesielt miljøer med internasjonal erfaring. Derfor er oppmerksomheten fra utenlandske miljøer viktig.

Kan 300 000 + 200 000 bli mer enn 500 000?
Jeg tror derfor sterkt på en StartUp Sauna-modell der VC, virkemidler, miljøene og universiteter sammen akselererer de klokeste hodene og deres bedrifter. Det bygger miljø, ”smarte penger” i motsetning til ”dummere” penger, som for eksempel etablerermidler uten kompetanse.

Derfor er mitt forslag inn i debatten om entreprenørskapsNorge, en modell med en Finsk ”twist”, der Innovasjon Norges etablerermidler deles opp i en 300 000 + 200 000 NOK løsning. Hvor 300 går til gründeren og 200 er valgfritt for gründeren å ta i mot, men brukes på et offentlig finansiert akseleratorprogram.

SLUSH 2016
Det var mildt sagt en sann glede å være på SLUSH, og se VC, studenter, StartUps, økosystemet rundt og Universitetet jobbe sammen om å servere tilreisende en to dagers business-fest for nye entreprenører. Jeg kommer definitivt tilbake neste år og vil gjerne se enda flere selskaper og entreprenører på en like sexy stand som Universitet i Helsinki hadde. Men da må Norge satse og dyrke frem enda flere selskaper som Xeneta og Kahoot, og helst i god nok tid i forveien, slik at de rekker en tur innom et helnorsk akseleratorprogram. Den oppgaven står ennå åpen.

 

Ida Faldbakken.
Ida Faldbakken.

 

 

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here