Norske energiselskaper er lovpålagt å tilby kundene strøm hele døgnet hele året. Det innebærer at strømnettene må dimensjoneres for å tåle belastningen de timene i året med høyest strømbruk, det vil si om morgenen og ettermiddagen på årets aller kaldeste dager. Ifølge NVE planlegger energiselskapene i Norge å bruke 135 milliarder kr. på å forsterke strømnettet de neste årene. Regningen sendes til kundene.
-Entra deltar allerede på flere piloter i samarbeid med kraftleverandøren Entelios hvor de tester ut mulighetene som ligger i et fleksibilitetsmarked.
– Ved å koble ut energilaster i våre bygg, eksempelvis ved å senke hastigheten på ventilasjonsanlegg, eller koble ut el-billading i noen minutter, kan vi være med på å ta ned spissbelastningen i kraftnettet når det er behov, sier miljøsjef i Entra Trond Simonsen.
Denne utkoblingen vil ikke merkes for brukere av byggene, men om dette gjøres i mange nok bygg vil det gi et nødvendig bidrag slik at kraftnettet ikke trenger å bygges ut for et gitt område.
– Denne utkoblingen vil det være et marked for hvor nettleverandøren er villig til å betale for utkoblingen. Dette gir ikke så stort bidrag rent inntjeningsmessig, men vil være et viktig bidrag for samfunnet, uttaler Simonsen.
Forskere i SINTEF og NTNU har sett på potensialet
– Sluttbrukerfleksibilitet kan i noen tilfeller være et alternativ til å bygge ut kapasiteten i nettet, dersom sluttbrukerne reduserer strømbruken sin på de tidspunktene med størst belastning, og flytter bruken til tidspunkter på døgnet med lavere belastning, forteller sivilingeniør Synne Krekling Lien i SINTEF.
Sammen med GK, NVE og andre forskere i forskningssenteret FME ZEN, har SINTEF undersøkt i hvilken grad energibruken i utvalgte yrkesbygg kan reduseres i timene med høyest belastning for strømnettet, og hvilke endringer som kreves for å realisere dette potensialet. Resultatene presenteres i rapporten ZEN case study: End user flexibility potential in the service sector.
Mest å spare på oppvarming, ventilasjon og lading av elbil
Studien tar utgangspunkt i åtte bygninger: kontorbygg, skoler, lager og en idrettshall. Selv om forskerne fikk litt mindre informasjon enn de håpet på, siden bygningene hadde mindre detaljert overvåking av energibruken enn først antatt, er konklusjonen klar:
-Potensialet for fleksibel energibruk er stort, og det er mest å hente ved å redusere bruk av strøm til oppvarming, ventilasjon og elbillading på de travleste timene i døgnet, sier Lien.
Men for å få det til må bygningene våre bli smartere. Det krever store investeringer, spesielt i de eldste bygningene.
Må lønne seg å satse på fleksibilitet
Selv om sentrale driftsanlegg og andre styringssystemer brukes i stor grad i norske yrkesbygg, er det få bygg som i dag er klargjort for å styre energibruk basert på eksterne signaler (for eksempel prissignaler og signaler fra nettleverandør). Det finnes i dag ikke hyllevare for automatisk styring av energibruk i bygg, og den største barrieren for fleksibel strømbruk er store investeringskostnader for å gjøre bygningene smartere. For å få byggeierne til å satse på energifleksibilitet, må lønnsomheten øke.
-For eksempel kan man se for seg at nettselskap kan gi prisavslag til store strømbrukere hvis de reduserer bruken i topplastperioden. Kontorbygg kan redusere luftmengder til ventilasjon og de kan forvarme byggene klokka fem om morgenen og skru ned oppvarmingen når folk kommer på jobb. En annen mulig forretningsmodell er å gjøre strømmen mye dyrere i de travleste timene, sier Lien.
I industrien er det i dag et marked for fleksibilitet. Bedriftene får prisfordeler av nettselskapene for å koble ut enkelte laster i bestemte perioder. Tilsvarende tekniske løsninger for bygninger er under utprøving.
Entra langt fremme
Entra har også et større demoprosjekt for fremtidens energisystem på Brattørkaia i Trondheim. Prosjektet er støttet av Enova og gjennomføres i samarbeid med partnere i hele verdikjeden. Prosjektet tar utgangspunkt i Powerhouse som fungerer som et lite kraftverk med overskuddsproduksjon av solstrøm.
– Overskuddsstrømmen ønsker vi å bruke til å forsyne nabobyggene med strøm, lade el-busser som er tilkoblet et av våre bygg, og lade et batteri. Med optimal styring av strømmen og en overvåking av kraftmarkedet vil vi distribuere strøm og lade når det er optimalt med tanke på energibehov, effekttopper og strømpriser. For å få til dette innovative prosjektet er vi avhengig av et godt samarbeid med Trønderenergi og endring av dagens regelverk for produksjon og distribusjon av strøm, forklarer Entra’s IT og innovasjonsdirektør Åse Lunde til InnoMag over telefonen.
InnoMag lover våre lesere å følge med på alt det spennende som skjer på dette området i tiden fremover.
