2,8 milliarder kroner ble fordelt ut gjennom den midlertidige energitilskuddsordningen til næringslivet siste virkedag i 2022. Blant de 3.186 virksomhetene som søkte, hadde 583 næringskoder som kan kobles mot det norske matsystemet. Virksomheter innen bearbeiding, distribusjon og salg av mat og drikke søkte om 8,6 % av midlene. Det er store forskjeller på hva det ble søkt om. Noen søkte kun strømstøtte, andre kunne også vise til innovative planer og aktiviteter innen prosessoptimalisering.
I det strategiske forskningsprogrammet FoodForFuture i Nofima studerer vi innovasjon i matindustrien. «Bærekraftig mat til alle» er Nofimas visjon, og vi skal bistå norske virksomheter. Gjennom teori forsøker vi også å forstå hvorfor noen tenker nytt, mens andre blir handlingslammede i krisetider. Allerede for hundre år siden beskrev innovasjonsteorienes far, Joseph Shumpeter, hvordan kriser kan gjøre virksomheter kreative til tross for begrensede ressurser.
Optimalisert energibruk i forbindelse med bearbeiding og distribusjon av mat blir sett på som bærekraftig og fremtidsrettet. Blant bedriftene som har fått tilskudd er Norgesmøllene, Hoff SA og AM Nutrition. De setter i gang tiltak innen prosessoptimalisering, smartere energistyring, solcelleanlegg, varmepumper, energi-gjenvinning, etterisolering og mer energieffektiv led belysning. Disse tiltakene kan sees på som prosessinnovasjoner. Men, de fleste er enige i at ledlys-skiftet ville skjedd uansett og at dette har noe lav innovasjonsgrad.
De fleste midlene i energitilskuddsordningen er dessverre delt ut til å delfinansiere nettopp ledlys til aktører som leier ut fast eiendom. På denne måten førte kanskje ikke regjeringens energitilskuddsordning til stimulering av radikal innovasjon som offentlige midler har mulighet til. På den andre siden er dette krisehjelp til landets bedrifter der strømprisen har tidoblet seg på et år.
Energikrisen kom fort og midlene til investeringer og innovasjon er for mange brukt opp til å betale strøm. Vi har snakket med flere matprodusenter om hvordan de ser på energitilskuddsordningen:
- Tubilah AS med kveiteoppdrett i lukka anlegg er innovative og satser stort med 28 millioner i solcellepark. Med maksimalt støtte fikk de 3,7 millioner til investeringer og 0,55 million i forbruksstøtte.
- Askim Frukt- og Bærpresseri er fremoverlente og fornøyde med tilskuddet til nye tak og en solcellepark på 2,5 daa.
Matindustriaktørene med solceller får bedre omdømme når de viser omverdenen at de bryr seg. Krisen gjør at virksomheter tvinges til å tenke annerledes og velger en grønnere linje. Bærekraftsdrevet innovasjon kan også forklare noe av det vi ser her.
Energitilskuddsordningens støttebeløp ligger åpent, men for å forstå tallene må vi kjenne begrensningene i ordningen der over 3% strømintensitet var en forutsetning. Virksomhetene kunne søke om maksimalt 3,5 millioner i strømstøtte, så for Hoff SA ble støtten en dråpe i havet der de hadde strømregning på et tresifret millionbeløp. Strømstøtten var på 25%, men dersom det ble meldt inn energisparende tiltak, som f.eks. en ny luft-luft varmepumpe, fikk de 45% støtte på strøm over 70 øre. Investeringer opp mot 4,2 millioner i strømsparendetiltak ble støttet med 41,8%, men det var bare en søknad per foretak eller konsern. Jordbruk og veksthusnæring med strømstøtte kunne ikke søke.
Problematikken rundt eide og leide lokaler kan trolig forklare hvorfor over 200 restauranter kun søkte krisehjelp til strømregningen uten å gjøre noe for å redusere fremtidig forbruk. Videre var det trolig også virksomheter som brukte energien på å lage julemat istedenfor å søke Enova-midler i slutten av 2022.
Virksomheter i mat-systemet mottok 56 millioner kroner i forbruksstøtte og 182 millioner kroner i tiltaksstøtte. Andelen midler søkt for fremtidige energieffektiviserende tiltak var større for virksomheter innen foredling og matdistribusjon enn for andre virksomheter. Norsk industri er ofte energikrevende med prosesser basert på verdens billigste strøm og energieffektivisering har ikke vært lønnsomt – før nå. Teoriene om kriseindusert innovasjon kan delvis forklare hva vi ser gjennom fordelingen av støtte, men det er samtidig underlig hvordan enkelte solide virksomheter, med store strømkostnader, ikke melder inn større strømsparende tiltak.
Kronikken er forfattet av Sveinung Grimsby, Forsker innovasjon, Nofima Ås og stod først på trykk i avisen Nationen.
NB! Nofima er medlem av Open Innovation Lab of Norway, – og vi oppfordrer også andre dyktige eksperter til å dele kronikker med oss
