-Det har vært en reise som har vært både spennende, utviklende og ikke minst utfordrende. Og kanskje det mest interessante, er at utfordringene og mulighetene bare blir flere og potensialet større. I PGS er vi for eksempel inne i en intens prosess som handler om digitalisering og en massiv flytting av IT til skyen. Hele tiden er vi på søk etter å bli bedre, mer effektive og mer nytenkende.
Jon Oluf Brodersen er IT-direktør hos PGS ASA, et av verdens største geofysiske selskap som leverer seismikkdata og reservoartjenester over hele verden. Tjenestene omfatter innsamling, behandling og fortolkning av seismikkdata, samt feltevaluering. Selskapet ble etablert i 1991, og notert på Oslo børs allerede i august året etter. Brodersen har tidligere blant annet vært leder av IT-politisk råd i Den norske Dataforening, og som Chief Information Officer (CIO) i flere av Norges største virksomheter kan han trygt betegnes som en av landets mest erfarne IT-direktører – eller CIO som det heter i virksomheter som tyr til engelsk stammespråk.
IT og Innovasjon
-Har det alltid vært «IT og atter IT» i hele din yrkesaktive karriere?
-Hm. Det kan du kanskje si, men jeg vil gjerne legge til at det i like stor grad har handlet om innovasjon også. Det gjør det såvisst også i min nåværende rolle i PGS. I de fleste virksomheter er jo selve databehandlingen bare «a means to an end», men i PGS er jo dataene selve produktet vi leverer.
Etter å ha startet karrieren som konsulent fikk jeg etter ti år tilbudet om å bli leder for IT Strategi-avdelingen i Gjensidige. Det var jeg en kort stund før jeg ble IT-direktør, en rolle jeg hadde i de ti kommende årene. Det var en utrolig spennende tid, der Gjensidige utviklet seg fra å være en litt traust og kanskje gammeldags organisasjon med «brannkasse-kultur» til å bli et moderne AS og et norsk børslokomotiv. I den tiden introduserte vi også Internett som en fullverdig salgskanal, noe slett ikke alle mente var en god ide på den tiden.
-Etter perioden hos Gjensidige ble du mer av en pengevokter?
-Vel, det er riktig i den betydning at jeg begynte i NOKAS, et selskap som er mest kjent for sine vekter- og pengetransporttjenester. Her fikk jeg ansvaret for en omfattende digitaliseringsprosess i 5 år som var både lærerik og spennende. Blant annet gikk vi over til et ERP-system hvor hver enkelt vekter via håndholdte apparater samlet inn og delte data med sine kollegaer. Dette kunne så brukes til både ressursplanlegging og virksomhetsstyring. Vi digitaliserte også overvåking og monitorering av minibanker som vil selv eide 1200 stykker av. Vi oppdaget blant annet at det var mange penger å spare på «just-in-time» oppfylling av minibanker, og når digitalisering skaper gevinster er det morsomt å være CIO.
Fra finansbransjen til maritim datasektor
-Men du stoppet ikke opp, du ble også bankmann i en periode?
-Ja, det stemmer. Jeg ble administrerende direktør i Sparebank1 Banksamarbeidet, men forlot dette etter en stund fordi styret og jeg hadde ulikt syn på fremtidige strategier. Deretter fulgte en periode som utleid konsulent i det innovative konsulentselskapet Miles, hvor jeg blant annet fikk muligheten til å jobbe 6 måneder i Sør-Afrika der jeg lagde hele digitaliseringsstrategien til en bank. En nyttig erfaring hvor jeg fikk se at vi i Norge er langt fremme også i et globalt perspektiv, – men etterhvert gav jeg etter for mitt savn etter å jobbe i linjen igjen, en sjansje jeg fikk her i PGS.
-Og da var det moroa startet på alvor?
Helt klart! -Jeg vil jo si at jeg har vært heldig, og fått være med på svært mye av den utviklingen som har skjedd de siste 30 årene, og det er neimen ikke lite. Det har alltid handlet om at innovasjon er en viktig del av det daglige arbeidet, og her hos PGS er det en nødvendighet:
– Vi har hatt en målrettet innovasjonssatsning som har medført at vi har utviklet våre egne spesial-fartøyer, egne algoritmer for innsamling av data, og egne såkalte streamere eller hydrofoner som trekkes etter skipene. Vi har også laget algoritmer for preventivt vedlikehold av disse. Hvor viktig det er kan illustreres ved at kablene vi trekker etter et skip er nesten like mye verdt som skipet selv. Derfor er det store verdier å spare på å redusere slitasjen.
– Vi har også hatt vellykkede innovasjonsprosjekter knyttet til operasjonelle forbedringer. Vi har for eksempel laget algorimer som gjør at vi kan øke farten på sveipene våre på opp mot 20%. Bare på forbruket av fuel, sparer vi store summer, og det er dessuten en mye «grønnere» måte å produsere data på i og med at sveipet bruker kortere tid. Vi har også sett på forskjellige oppsalgs-prosjekter som vil kunne bidra positivt til vår inntjening og servicegrad, forklarer han engasjert.
Digitalisering og transformasjon
-Når du sier at dere er inne i en betydelig digitaliseringsperiode, er ikke det litt rart i en bedrift som livnærer seg av datafangst – og lagring?
-Ja, jeg skjønner de hevede øyenbrynene. Vi er unike på mer enn en måte her i PGS. Våre integrerte løsninger omfatter innsamling av data, tolkning av data og oppbygging av et betydelig egeneid bibliotek. Her ligger det mange muligheter for forbedringer gjennom digitalisering. Digitalisering er delvis teknologidrevet, og vi har nok sett oss litt blinde på vår egen maskinpark over tid.
Ikke alle har fått med seg at PGS har vært et av de 10 største selskapene i verden målt i datakraft. Det er svært kostbart å fornye slike anlegg, men nødvendig for å være konkurransedyktige.
-Jeg kan nevne at vi har 3 Cray-computere, ca 20.000 «pizzabokser» i rack, og ca 25 pentabyte med lagring, og majoriteten av dette er vi i ferd med å flytte ut i skyen til Google. Det er en omfattende operasjon blant annet fordi vi må skrive om algoritmer slik at det fungerer optimalt i skyen som er svært forkjellig fra å kjøre dem i egne datasentre. Jobbene vi kjører er til og med utfordrende for skyleverandørenes datasentrene på grunn av sin enorme størrelse. En jobb kan kreve 20.000 regnende noder og strekke seg over flere uker. Nå har vi et tett og godt samarbeide med Google, og er i rute for å dekommisjonere mye eget utstyr. Vi skal nok vende oss til å kjøre i skyen slik at kostnadene ikke kommer ut av kontroll, men samtidig ser vi at vi får helt andre skaleringsmuligheter, konstant tilgang på ny teknologi og god sikkerhet.
-Og utfordringene bare fortsetter å banke på?
-Ja, heldigvis, hadde jeg nær sagt. Jeg liker som sagt å bygge, og det får jeg anledning til her hos PGS. Vi utvikler oss hele tiden, og er nok langt mer innovative enn mange har fått med seg. Det er virkelig et privilegium å få lov til å være en del av dette, sier han med ettertrykk.
Digitalisering i et nasjonalt perspektiv
Stemmer det at du også har engasjert deg på nasjonalt nivå?
– Absolutt. Jeg er overbevist om at det for et lite land som Norge er nødvendig å se på digitalisering som en nasjonal dugnad. Min rolle som medlem av og leder for Dataforeningens IT politiske råd gjenspeiler dette engasjementet. Jeg har også publisert flere artikler rundt temaet. For meg er det utrolig viktig at Norge som et høykostland utvikler og forvalter en klar retning for digitalisering av nasjonen. Det omfatter rammebetingelser, nasjonale standardiseringstiltak, opplæring, etiske utfordringer og ikke minst finansiering som gjør at vi ikke bare lyktes, men blir en foregangsnasjon hva digitalisering angår. Vi har råd til å ta de nødvendige investeringene og jeg tror langt på vei at vi har mye av kompetansen, men det krever en helhetlig og nasjonal satsing der næringsliv og det offentlige spiller hverandre gode.
Gevinstene vil Norge som nasjon kunne høste i mange år, slik vi har høstet oljegevinster siden 70-tallet!
Vi har tydeligvis kommet inn på et tema Brodersen brenner for, og hadde det ikke vært for at vår tilmålte tid for lengst er ute ville dette intervjuet lett kunne blitt betydelig lenger.
På vei ut får vi med oss dette hjertesukket fra en av Norges mest erfarne CIO’er, en leder som har stått i front og skapt verdier fra store datamengder i tre tiår;
– Det er mange gode endringsagenter der ute, og digitaliseringen skjer heldigvis i dag så og si på enhver arbeidsplass. Det er bra, men jeg savner en klarere nasjonal retning som dekker de utfordringene vi som liten nasjon står overfor. Det er mange som hevder at endringene vi skal gjennom dette tiåret er større enn de vi har opplevd de siste tredve årene. Jeg tror de har helt rett – men dette vil kreve klokt lederskap fra våre politiske ledere i tiden som kommer.
