NHO, næringslivets hovedorganisasjon har med sine 24 000 medlemsvirksomheter en unik innsikt i hva næringslivet er opptatt av. Vi har invitert oss selv til en prat med NHOs administrerende direktør, Kristin Skogen Lund og møter en engasjert og dyktig kvinne med klare meninger og sine meningers mot. Ikke bare sitter hun i den aller fremste maktposisjonen i norsk næringsliv, hun har også tidligere blitt internasjonalt trukket frem som en av klodens 40 mektigste forretningskvinner. Det tar oss ikke lang tid å skjønne hvorfor…
(Intervjuet med Kristin Skogen Lund er hentet fra Innovasjonsmagasinet 2015. Hun vil også delta blant talerne på InnovasjonsDagen 2015, den 8. september i Oslo.)
Du er unektelig en ledestjerne og inspirasjonskilde for svært mange, men hva er det som inspirerer deg?
– Ja, hva er det? Jeg tror det grunnleggende ordet som best beskriver meg er nysgjerrighet, det at jeg hele tiden drives frem på jakt etter nye horisonter og steg ut i nytt terreng for å se hva jeg kan lære der. Det har jeg hatt med meg hele tiden, tatt imot det nye, det ukjente og det utfordrende som livet har kastet mot meg og turt å gå inn i det. Denne urkraften er med meg i alle aspekter av det jeg gjør – for eksempel går jeg aldri samme tur to ganger, i stedet velger jeg nye stier. Når jeg er på restaurant og blir tilbudt buffet velger jeg litt av det meste – nysgjerrigheten gjør at jeg vil teste ut nye retter og smake på alt.
Hvem er de gode hjelperne som har hjulpet deg opp og frem?
– Det handler selvsagt mye om hvor man kommer fra,min familie og venner – ikke minst en oppofrende ektemann. I tillegg har jeg vært heldig og hatt moderne, kloke sjefer som har gitt meg tillit, trodd på meg, også i stunder da jeg selv ikke har gjort det. Særlig Birger Magnus og Sverre Munck i Schibsted har vært med å bygge meg opp, og også min forgjenger i NHO, Finn Bergesen, var tidlig ute med å se meg i rollen som første kvinnelige NHO president, en posisjon jeg selv ikke så meg i den gangen. I tillegg vil jeg trekke frem Jens Ulltveit Moe som bevisst hentet meg inn i sitt styre, nettopp fordi jeg tenkte annerledes. Han ville ha motforestillinger, og det fikk han. Det er en god egenskap for ledere!
Hva er det beste med å jobbe som NHO-sjef?
– Det er så mange flotte norske virksomheter som er flinke, og mange har gjort en fantastisk jobb med å internasjonalisere seg. Jeg tror vi i Norge undervurderer både hvor tøft det er å vinne frem i den internasjonale konkurransen og også hvor viktig det er for å bygge nasjonen Norges omdømme. I en stadig mer globalisert verden må vi i større grad bort fra det verdensbildet der vi i Norge har alle svarene. De aller fleste talenter i verden er ikke norske og vi er ikke det naturlige førstevalget for verken indiske genier eller brasilianske guruer. Norske virksomheter i utlandet er en kilde til å hente inn både humankapital og løsninger, de er innfallsporter og kilder til talentinnhenting og løsninger som fungerer. Hele den maritime sektoren og aktører som Telenor, Aker, Aibel, DNV GL, Jotun, Yara er eksempler på fantastiske ambassadører for Norge.
Hva tror du om betydningen av nettverk fremover?
– Gode nettverk blir helt avgjørende, vi ser at nettverkseffekter åpner dører og skaper synergier både på tvers av selskaper, bransjer og land – det er ofte kombinasjonen som blir det interessante. Når vi møter våre søsterorganisasjoner internasjonalt bidrar det til å hjelpe norske virksomheter med å åpne dører. I en stadig mer omskiftelig verden er verdien av å dele nettverk med brobyggere du kan søke råd hos større enn noensinne. NHO er brennende opptatt av både små og store virksomheter og selv om noen av de største åpenbart har sterkere merkenavn er vi også svært opptatt av det norske grunnfjellet, nemlig SMB virksomhetene.
Hvordan ser du på politikerenes økende fokus på gründerskap – ligger det en konflikt mellom det nye og det bestående?
– På ingen måte, jeg ser ingen motsetninger her. Man skal huske på at det skjer mye god innovasjon og gründerskap både på innsiden av eksisterende bedrifter og i form av knoppskytning ut av bedrifter. Det kan være vanskelig å drive med effektiv innovasjon i en stor struktur, motkreftene kan tendere til å prioritere det bestående på bekostning av det nye, som kanskje på kort sikt ikke heller er like økonomisk lønnsomt, nettopp derfor er knoppskytning ofte et godt alternativ.
Samtidig er det ingen tvil om at vi i NHO ønsker økt fokus på de klassiske gründerene som satser. Jeg våger dog påstanden at vi ikke mangler folk med gode ideer i dette landet, det som mangler er snarere evnen til på en bærekraftig måte å kommersialisere ideene frem slik at de resulterer i gode arbeidsplasser og skatteinntekter. I Norge mangler vi noe av den kapitalistiske tradisjonen som anerkjenner privat eierskap. Man skal ikke lenger enn til Sverige for å se at private eiere i større grad verdsettes. Vi har en tendens til å tenke på private eiere som noen rike heldiggriser, i stedet for å anerkjenne den viktige rollen de som tar risiko og skaper arbeidsplasser har som samfunnsbyggere.
Vi skal vokte oss vel – i den omstillingsfasen Norge nå er på vei inn i må vi i økende grad anerkjenne privat eierskap, og det må bli mer attraktivt å ta risiko og skape arbeidsplasser. Dette jobber vi i NHO mye med!
