Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.
Når kunstig intelligens revolusjonerer måten vi arbeider og skaper verdi på, står vi overfor et kritisk veiskille i innovasjonspolitikken. Mens tidligere økonomiske teorier – fra Adam Smiths usynlige hånd til Joseph Schumpeters kreative destruksjon – tok utgangspunkt i menneskelig arbeidskraft som grunnlag for verdiskaping, utfordrer KI denne fundamentale forutsetningen.
Mario Draghis ferske rapport for EU setter fingeren på problemet: Europa risikerer å tape det globale kappløpet om teknologisk lederskap. Med et estimert investeringsbehov på 800 milliarder euro årlig for å modernisere økonomien, står vi overfor en eksistensiell utfordring. Men spørsmålet er større enn bare investeringer – det handler om hvordan vi definerer verdiskaping i en KI-drevet økonomi.
Historisk sett har økonomisk vekst vært synonymt med fremgang. Men som Oxford-professor Daniel Susskind påpeker i sin bok “Growth: A Reckoning”, må vi nå revurdere denne tankegangen. Når KI kan utføre stadig mer avansert arbeid – fra analyse og rapportskriving til kunstnerisk produksjon og teknologiutvikling – endres spillereglene fundamentalt. Vi kan ikke lenger ta for gitt at markedet vil absorbere teknologiske endringer like smertefritt som før.
Dette setter europeisk innovasjonspolitikk i et nytt lys. Vi kan ikke konkurrere på lavere lønnskostnader eller stordriftsfordeler alene. Fremtidens konkurransefortrinn ligger i vår evne til å integrere KI på en måte som ikke bare øker produktiviteten, men også fremmer menneskelig utvikling og livskvalitet. Dette krever en balansegang mellom å stimulere teknologisk innovasjon og sikre at gevinstene ikke konsentreres hos noen få teknologiselskaper.
Den største utfordringen er derfor ikke teknologisk, men politisk. Europa må utvikle en innovasjonspolitikk som ser forbi tradisjonelle vekstmål og fokuserer på hvordan KI kan bidra til samfunnsmessig verdi. Dette innebærer å skape rammebetingelser som fremmer innovasjon uten overregulering, samtidig som vi ivaretar sosial rettferdighet og bærekraft.
For å lykkes med dette må vi tenke nytt om hva som utgjør økonomisk suksess. I stedet for å måle fremgang utelukkende i BNP-vekst, bør vi vurdere hvordan teknologi kan frigjøre mennesker til mer meningsfylt arbeid og bedre liv. Dette er ikke bare en økonomisk utfordring – det er en mulighet til å redefinere forholdet mellom teknologi, arbeid og menneskelig utvikling.
Draghis rapport er en vekker: Europa må handle nå for å sikre sin posisjon i den globale teknologiøkonomien. Men enda viktigere er det å utvikle en distinkt europeisk modell for KI-drevet innovasjon – en som balanserer teknologisk fremskritt med sosial samhørighet og menneskelig verdighet.
