«A wealth of Info creates a poverty of attention.»
– Herbert A. Simon, nobelprisvinner i 1975
Allerede i 2010 kom den amerikanske journalisten Nicolas Carr ut med boken
The Shallows – What Internet is Doing to Our Brains, der han påstår at
internett gjør oss dumme, og hevder at forskning viser at online lesing
gir lavere forståelse enn å lese en trykt side. Hans poeng var at Internett
har skadelige effekter på vår evne til å lære og reduserer kapasiteten for
konsentrasjon og ettertanke.
Vi lever i økende grad i våre egne bobler og omgir oss med stadig flere smarte dingser. Vi våkner til våre mobiltelefoner og sovner til våre iPader. Kjøleskapet sier hva du bør handle, bilen kommenterer høyt og tydelig at du kjører for fort, og på armen blinker en smartklokke med en påminnelse om at helsen krever mer mosjon. Facebook forteller oss hva vi skal mene, Google hva som er sant, Netflix hva vi bør se og Amazon og Alibaba hva vi bør kjøpe. Underveis utfører vi mer eller mindre tankeløse aktiviteter som å «swipe», «like», kommentere og dele. Vi lager middag mens vi sjekker e-post, og vi hopper inn og ut av jobbmodus døgnet rundt.
Vår tid ønsker lettvinte løsninger og smarttelefonen har blitt den viktigste «dingsen» i livet vårt, og det finnes nå godt over fire millioner apper å velge mellom. Innen 2022 er over vil vi ha lastet ned de forskjellige appene som er tilgjengelig nærmere 260 milliarder ganger. Det har resultert i at app-industrien forventes å vokse til godt over 100 milliarder dollar i løpet av 2022.
Det er likevel svært få apper som virkelig lykkes. Flere undersøkelser viser at 80 prosent slutter å bruke nedlastede apper etter kun tre måneder. Og nærmere 30 prosent av de appene vi har lastet ned, slettes før det har gått 24 timer …
Vi kan alle bestille 12.000.000 ulike varer via nettet og få dem levert hjem i løpet av 24 timer. Det tok for øvrig en lokal kinesisk app ved navn TikTok ikke mer enn tre år å vokse til å bli en global megahit med 800 millioner brukere.
Teknologiens skyggeside er økende grad av ensomhet mens vi lengter etter «likes». Mange blir avhengige og har ikke lært seg å takle de negative påvirkningene sosiale medier kan ha på vår mentale helse. Mediebildet styres av noen få mastodonter som i en slags misforstått kundeservice gir oss ekkokamre der informasjonen vi mates med er tilpasset det vi liker og der våre meninger i liten grad utfordres.
I Japan har mer enn 1 million unge japanere frivillig meldt seg ut av samfunnet og isolerer seg foran digitale skjermer. Fenomenet har til og med fått et eget navn, «Hikikomori», som på japansk betyr sosial tilbaketrekning. Unge som gir opp og kaster inn det sosiale håndkleet er dessverre en økende trend også i andre land. Globale depresjons- og angstnivåer har aldri vært høyere. 40 prosent av millennials sliter med angst, viser en studie gjort i 2018 av American Psychological Association. Hos våre naboer i
øst får en av ni svenske borgere utskrevet antidepressiva regelmessig.
Ifølge en studie utført av MIT i 2019 oversvømmes en gjennomsnittsnordmann i 2020 av mer enn 34 gigabyte med informasjon. Det er mer enn 100.000 ord eller fem timers strømming – hver eneste dag!
Mange sliter med å sette av tid til å tenke? Kan det være at vi denne sommeren bør ta oss tid til en «digital detox»?
Gloria Mark, professor ved Institutt for informatikk ved University of California, begynte å måle oppmerksomhetstiden til kontorarbeidere. Det hun oppdaget, er at vår tids eksplosjon av forstyrrelser skaper en pandemi av stress. Hvert 40. sekund brytes oppmerksomheten vår. Rundt 91 prosent av amerikanerne sier at de har mistet kontrollen over hvordan deres personlige informasjon blir samlet inn og brukt, ifølge Pew Research Center, og 89 prosent av befolkningen mener selskaper bør være mer transparente om hvordan produktene deres bruker data.
La oss heller ikke glemme at gaming-industrien har blitt big business, og at store esport-konkurranser med svimlende pengepremier har endret gaming fra en hjemme-hobby til å bli en karriere drevet av profesjonelle utøvere, spilldesignere og profesjonelle managere. Sommeren 2019 vant 16 år gamle Emil Bergquist Pedersen (Nyhrox) fra Norge VM i det digitale konkurransespillet Fortnite sammen med sin makker David Wang (Aqua). Over 2,3 millioner spillere fulgte finalen og så Emil stikke av med hele 13 millioner kroner i prispenger. Enda mer populær var LoL-finalen samme år. Over 100 millioner unike tilskuere verden over så «League of Legends» kampen som dermed slo den tidligere Super Bowl-rekorden for verdens største sportsbegivenhet..
I 2018 genererte spillindustrien inntekter på 138 milliarder dollar. I år er det forventet å øke til 152 milliarder. Dette er betydelig mer enn TV (105 milliarder dollar), kino (41 milliarder dollar) og digital musikk (17 milliarder dollar). Til sammenligning genererte de 220 beste fotballklubbene i Europa i fjor en inntekt på 9,4 milliarder dollar – til sammen.
Kort fortalt har gaming blitt en av de mest populære og lønnsomme former for underholdning. Kanskje fordi hvem som helst kan bli en god gamer, samt at det ikke finnes begrensninger. Her hersker full likestilling, hverken kjønn eller atletiske evner har noe å si.
Med ønske om en riktig god sommer, og forhåpentligvis med noen digitale detox dager!
