Du har sett dem sitte der. Veggpryden. Drittsekkene. De som sist blir bydd opp til dans. Om de i det hele tatt får danse.
Vi tenker ”Stakkars!” og ”Guri, så fælt det må være”. Og vi blir myk og glad inni oss når noen byr dem opp. Når vi etterpå ser dem svinge seg i valsen med en som kom bort. En som tok aksjon. En som handlet. En som gjorde.
En som er mindre egoistisk. En som er mindre drittsekk. Mindre full av seg selv. En som gidder bry seg om andre.
For her er et annet bilde.
Der sitter de. Veggpryden. De er inaktive. Har ingen som helst tanke på hvordan du eller andre har det. Løfter ikke en finger for å komme noen i møte, gjøre det lettere for noen eller hjelpe så noen får det bedre. De sitter bare der og venter på at andre skal gi til dem. Hjelpe dem. By på til dem. Ta ansvar for dem og sørge for at de får det bra.
Vi kan kalle dem drittsekker. Store egoister. Stappfulle av seg selv ditt og seg selv datt.
For det er jo ikke så greit for dem, selvsagt. Det er jo fælt, fordi de er …. Ja, hva er de? For off? For tykk? For stygg? For dårlig til å bevege seg? For gammel? For ung. For…? For kjedelig?
Det er kun kjedelige mennesker som kjeder seg, hørte jeg nylig. Er det sannhet i det?
”Ja, men de er sikkert redde, stakkar”, sier vi. Redde? For avvisning? For å vise at de synes noen er fin? Å ikke være flink nok? Å gjøre feil?
Hva med de som faktisk går over gulvet og byr opp? Kan ikke de bli avvist, ha noe ved seg som kunne vært finere, vært enda flinkere – ja, i det hele tatt. Kunne ikke de også vært mer av alt? Akkurat som meg og deg?
Sannhet er i hvert fall at det er noe off, tykt, tynt, stygt, pent, dårlig, gammelt, for … i oss alle. Sannhet er at det ér områder i oss vi er kjedelige på. Både du og jeg. Kjedelig fordi det er uutviklet. Understimulert. Isolert. Ubrukt. Vi har enten ikke oppdaget det eller ikke tatt tak og gjort noe med det. Enda. Vi har et ekstremt potensial, og noe i oss er uoppdaget.
Sannhet er også at vi våknet i dag. Vi våknet!
Men vi kjenner veldig mange andre som ikke våknet. Som ikke kan våkne, samme hvor mye de vil! Spør dem om å ikke være bra nok. Å ha tre kilo for mye på magen. Å være 10 cm for lang eller kort. Å kunne stort sett bare svinge seg fra side til side eller snuble litt i utakt.
Hva tror du de hadde sagt?
”DU. Du har to øyne å se med. To hender å føle med. En hel kropp å sanse gjennom. Ører som kan høre, en munn som kan snakke. Du har ALT, kjære deg!”. Eller noe i den gata.
Å være redd for at noen sier nei, takk? I så fall er det største tjenesten de kan gjøre for deg, for sannsynligvis betyr det også at de ikke er den rette for deg. Så innmari bra da, at du slipper å bruke dyrebar tid i livet ditt på å spinne tanker rundt drømmer og muligheter sammen en person som uansett aldri vil bli.
Så innmari bra da, at DU ved å snu litt på hodet og se i en annen retning, finner et annet par øyne. Et annet sett armer. En annen å by opp. Verden er STAPPFULL av øyne og armer på utkikk.
Levende, sansende mennesker som takker ja til dans, ja til livet, ja til deg.
Hva ville ikke de som ikke våknet i dag gjort for å få være i våre sko? Og hva ville ikke de sagt, de som gikk forut for deg i arverekken din. De som bar deg fram. De som hjalp deg. De hvis handlinger i øyeblikk av fritt valg, gjorde det som trengtes for at DU er her i dag. Hva ville de sagt om du blir sittende?
Å være så full av seg selv at en ikke tør å by på, komme i møte. Å overdimensjonere sin egen betydning i form av at tre kilo ekstra på magen er så ille at.. Ja, hva da?
Sannhet er at vi trenger mangfold. Vi trenger DEG! Tykk, tynn, stygg, pen, rik, fattig, stor, liten, høyrøstet, lavmælt. Vi trenger blått, rødt, grønt, gult, hvitt, lilla, brunt og hele resten av paletten. Vi trenger skalaen fra lyst til mørkt, og alle, alle nyansene fra helt hvitt til bek svart. Sannhet er at vi vil ha LIV. Vi vil ha mangfold. Vi vil ha nyanser. Variasjon.
Hva er det levende mennesker fanges av? Tiltrekkes til? Inspireres fra? Hva er det DU tiltrekkes og inspireres av?
Gi opp håpet om en annen barndom, en annen form, en annen bakgrunn enn du faktisk har. Erkjenn at den er som den er og kom deg videre. Framover. Til nuet.
Du våknet i morges. Det er et mirakel. En dag til har du fått. Den er livet ditt! Hvordan vil du bruke den? Kan du se mulighetene bobler som champagne?! Høre fuglene synge?! Kjenne blodet bruser i årene dine? Hvordan fingrene dine lengter etter noe å føle på?! Gripe rundt?!
DET er livet!
Hvis du skal vente med å være lykkelig til alt er klart i livet ditt. Vente til alt er perfekt, vente til du har rukket å gjøre alt du skulle eller burde gjøre, til smerten er over, du har gått ned fem kilo, magen er blitt stram igjen, huden glatt, en kjæreste entrer livet ditt, jobben din blir perfekt – hvis du utsetter å leve livet til det passer å leve det – kommer du for seint!
Da er livet over!
Lykke som kun er basert på det som skjer med oss, utenfra, funker ikke – for vi kan ikke kontrollere hva som skjer. Vi kan bare kontrollere hvordan vi oppfatter øyeblikket NÅ, og hvordan vi handler i det. Akkurat NÅ når hjertet ditt faktisk funker, blodet ditt pumpes en runde til rundt i kroppen din og lungene dine har pust til liv.
Grip øyeblikket NÅ. Gjør om malen i hodet ditt. De innbilte sannhetene spunnet rundt hva som er skammelig, pent, rett eller å foretrekke. Summen av tankesettene dine ligger i det ubevisste sinnet. De er trent inn og preget over tid. Men de er ikke skåret i stein. De finnes kun i din nevrologi som innøvde vaner og en sum ting du har landet på. Til nå.
Fri vilje derimot, ligger i det bevisste sinnet. Der kan du ta en beslutning. Du kan bestemme deg for at nok er nok. At du VIL danse med livet. Du VIL gå dine ønskede muligheter i møte og by opp til dans selv. Du VIL trene inn ny adferd, gå livet i møte, feire det du kan og by på det du er.
Nå, mens du kan!
Det tryggeste da, er å legge en plan og så holde seg til stegene. Ett og ett. Øvelse gjør mester og enhver vane begynner med en ting som repeteres. En gang, to ganger, flere ganger. Allerede gang nummer to er det formet et mønster i nevrologien din, som gjør det lettere..
Men om du er av den impulsive sorten, griper du muligheten i øyeblikket og gjør det beste ut av det. Kanskje går det bra, kanskje kunne det gått bedre. Evaluer effekten etterpå, ta med deg læringen, og fortsett.
Jeg lover deg, uansett resultat, uansett antall ganger, uansett om du erfarer at ”nei, dette vil jeg ikke sånn. Jeg vil noe annet ” så vil du ELSKE det. Du vil GLØDE. Du vil LEVE. Du vil VOKSE. Du vil LÆRE. Du vil VÆRE.
Mens du kan.
