Det er ingen tvil om at blockchain og kryptovalutaer får stadig større innpass, og mange har begynt å spekulerer i om denne utviklingen kan bety slutten for banksystemet slik vi kjenner det i dag. I denne ukens sommerintervju har vi derfor tatt en prat med DNBs konsernsjef Rune Bjerke om hvilken rolle han tror teknologien vil spille for storbanken fremover.
Navn og alder: Rune Bjerke (57 år)
Stilling: Konsernsjef, DNB
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Fitbit aktivitetsmåleren min
Dine tre favorittapper: Vipps, Instagram og Fitbit
Beskriv deg selv med tre ord: Nysgjerrig, offensiv, ærlig
Nevn én «funfact” få vet om deg: Tjente min første tusenlapp på kobber og tomflasker.
Hvordan kobler du av om sommeren? Sommerferie med familien på Nakholmen og i Palma. Samme opplegg hvert år. Gode bøker, god mat, god vin, gode samtaler. Fitbiten holder meg i aktivitet, skuldrene er lave og temperaturen er (forhåpentligvis) høy.
Hvordan endte du opp som konsernsjef i DNB?
– En del tilfeldigheter, noen gode valg, flere spontane avgjørelser og litt flaks! Jeg har bakgrunn som samfunnsøkonom fra Blindern, men valgte å starte karrieren min innenfor politikken. Deretter gikk veien videre til sementbransjen, før jeg endte opp som leder i Hafslund. Etter en tid der kjente jeg at jeg var klar for nye utfordringer, og etter møte med ansettelseskomiteen i DNB ble vi enige om at det var en god match. For min del har veien blitt til mens jeg har gått, det har handlet om å gripe muligheter og ta sjanser. For eksempel sa jeg opp jobben for å flytte til USA og studere i en alder av 36. Det har jeg aldri angret på.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Lidenskap og nysgjerrighet er nøkkelen til å lykkes i jobben. For meg har det alltid handlet om å elske det jeg gjør. I ungdomstiden var jeg trikkefører – jeg lærte meg alle trikkestoppene og gikk i uniform på skolen. Da jeg var i sementbransjen fikk jeg en forkjærlighet for flyplasser – Frankfurt var yndlingen: Alle rullebanene var i betong. I Hafslund lærte jeg meg å sette pris på all slags vær; en regnfull sommer fylte opp vannbassengene.
– I DNB handler lidenskap om folka jeg har rundt meg, resultatene vi skaper sammen og evnen vi har til å påvirke kundenes hverdag. Jeg blir varm om hjertet når jeg ser eierskapet de ansatte har til merkevaren vår, stoltheten de har over arbeidsplassen sin og viljen de viser til å legge ned hardt arbeid for at vi skal lykkes sammen. Det motiverer meg til å stå på, og holder min lidenskap vedlike. Jeg er godt inne i mitt 10 år som konsernsjef, og jeg gleder meg fortsatt til å gå på jobb hver dag!
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg mener alle ledere har et ansvar for å holde seg oppdatert på det som er nødvendige for å sikre god strategisk beslutningstaking. For min del er det regulering av finansbransjen, personvern og teknologi som står på agendaen. Jeg er heldig, fordi jeg har dyktige folk rundt meg med mye fagkunnskap. På vårt interne nett, Workplace, deles det mye relevant informasjon som alle i konsernet har tilgang til. Samtidig bruker jeg tid på å følge med utviklingen i andre bransjer, og se hvordan vi kan la oss inspirere til å bli en enda bedre bank.
Hvordan ser DNB ut i 2025? (Du har blant annet uttalt tidligere at du tror antall ansatte vil være halvert innen den tid)
– Jeg har tidligere uttalt at jeg ikke vet hvordan DNB vil se ut om fem, ti eller femten år, men at det trolig vil være mange rutineoppgaver som automatiseres bort ved hjelp av roboter og AI. Vi har ikke noe mål om å redusere antall ansatte, men det vi gjør må være verdiskapende for kundene. Dette krever at vi etterstreber å skape nye forretningsmodeller.
– Vi satser tungt på digital kompetanse og innovasjon. Nå tenker og jobber vi mer som et teknologiselskap, ikke bare en bank. Nesten halvparten av de nyansatte i DNB hittil i 2017 har IT-bakgrunn, og jeg er glad for at nyutdannede teknologer anser oss som en attraktiv arbeidsgiver. I tillegg tror jeg at vi frem mot 2025 vil oppleve at vi i større grad må gjøre oss fortjent til kunderelasjonen. Det krever en brukerorientert organisasjon med fokus på å skape gode kundeopplevelser. Forventningene om ansvarlig og bærekraftig drift vil også være med på å prege oss de neste ti årene, og vi gleder oss til å utvikle dette videre.
Hvilke aktører/virksomheter ser du på som deres største utfordrere?
– Utviklingen i teknologi og digitalisering gjør at bransjegrensene sklir ut. Dette skjer samtidig som flere aktører fra andre bransjer har oppdaget at det er mulig å tjene penger på personmarkedet i bankbransjen. Vi ser store aktører som Carrêfour og Ikea få seg banklisens, det samme gjelder Google og Facebook. Amazon ligger i forkant når det gjelder nye betalingstjenester, med både one-click-buy og Amazon GO. I tillegg har vi en mengde små aktører som kan ta viktige deler av vår verdikjede når PSD2 trer i kraft neste år.
– Samtidig er flere av disse konkurrentene potensielle samarbeidspartnere. Vi samlet 105 banker rundt Vipps for å sikre posisjonen innen betalingsformidling, mens vi fortsatt konkurrerer innenfor finansiering. Vi jobber tett med Facebook for å lære mer om hvordan vi kan bruke kundedata, samtidig som de utfordrer vår posisjon innenfor vennebetaling. Dette er noe jeg tror vi vil se mer av fremover. Vi jobber aktivt for å posisjonere oss som en attraktiv samarbeidspartner for fintech-selskaper og oppstartsbedrifter. Et godt eksempel på det er DNB NXT-konferansen, hvor vi fasiliterer møter mellom oppstartsbedrifter og investorer.
Skandiabanken har nylig rullet ut ny nettbankfunksjon for kryptovaluta-investorer. Har dere noen konkrete planer om en lignende løsning med Bitcoin eller Ethereum? Hvilken rolle tror du blockchainteknologi og såkalte smarte kontrakter vil spille for DNB i fremtiden? Hva vil denne typen teknologi komme til å si for deres nåværende forretningsmodell, tror du?
– Kryptovalutaer er foreløpig ganske nytt, og vi vil nok se til dels store svingninger fremover. Teknologien bak blockchain er veldig spennende og noe vi jobber med. I fjor ble vi med i R3, et samarbeid mellom mange internasjonale finansinstitusjoner for å se hvordan vi kan bruke denne teknologien til å lage nye, mer effektive løsninger for kundene. Dette vil potensielt påvirke deler av vår virksomhet, men når og hvordan er litt tidlig å spå.
Har du noen tips til hvilket område innenfor fintech norske gründere burde fokusere på fremover?
– Jeg opplever at fintech-selskapene er gode på å finne nisjer der de kan bidra til verdiskapning for kundene, og jeg tror det er der mulighetene ligger. For vår del må vi møte konkurransen fra fintechs ved å forbedre egne tjenester eller inngå partnerskap med selskapene som har funnet bedre løsninger enn det vi har.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
– AI, IoT og datahåndtering. Disse tre henger tett sammen. Artificial Inteligence bidrar til å effektivisere arbeidsprosesser og gi mer sømløse kundeopplevelser. Kombinert med Internet of Things blir datagrunnlaget AI kan benytte seg av for å tilby skreddersydde løsninger, mangedoblet. Da kommersielle aktører sitter på store mengder kundedata vil håndteringen av denne dataen være utslagsgivende. Sikkerhet, analyse og deling er noen av utfordringene som må løses.
