Blir det medgründeren som forsøker å bygge en IKT plattform for å gjøre klesleie til den nye samfunnsnormen, gründeren som vil revolusjonere helsesektoren med roboter, eller forretningsadvokaten som vil digitalisere og effektivisere juridisk kontraktsarbeid som stikker av med prisen?
Av femti potensielle kandidater står juryen igjen med tre kandidater som konkurrerer om Innovasjon Norges pris Female Entrepreneur of the Year som deles ut på tiende året. Vinneren annonseres på den internasjonale kvinnedagen 8. mars, fremgår det i en pressemelding.
– Skal vi lykkes med omstillingen av norsk økonomi trenger vi enda flere kvinner som tør å satse på nye ideer. For å få til det er det sentralt med kvinnelige rollemodeller, og det er nettopp derfor jeg syns kåringen Female Entreprenur er viktig. Årets finalister har alle bidratt med fremtidsrettede løsninger, og jeg gleder meg til å dele ut prisen, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldingen.
Ifølge SSB er kvinnelige gründere, og investorer, fortsatt i mindretall sammenliknet med menn. Men det er en antydning til vekst i kvinneandelen blant etablerere.
– Felles for de ulike finalistene er at de er viktige rollemodeller, har fokus på teknologi for å skalere sine løsninger og har et perspektiv på hvordan deres bedrifter skal bidra til å nå bærekraftsmålene. Først og fremst går de foran ved å tørre å ta steget og risikoen det er å bygge opp potensielle vekstbedrifter og nye arbeidsplasser. At de bruker teknologi som fundament og har høye ambisjoner kombinert med gjennomføringsevne er viktige egenskaper juryen vurderer, sier Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge, en av årets jurydommere.
Vil utvikle en digital plattform for gjenbruk av klær
Bærekraft er et av kriteriene, og årets kandidater må utdype hvordan deres bedrift ønsker å bidra til å nå FNs bærekraftsmål.
Klesindustrien er en av verdens mest forurensende industrier, og i følge SIFO har den gjennomsnittlige nordmannen i snitt 359 plagg i skapet. FJONG ble startet for å gjøre klesleie til et praktisk og attraktivt alternativ til kjøp, og med nesten 40 000 brukere er det et godt bevis på at folk ønsker seg mer bærekraftige alternativer.
– Da jeg jobbet i finansbransjen, stod jeg daglig foran speilet og slet med å finne noe å ha på meg, selv om jeg hadde mye klær. Problemet var at jeg følte fort jeg ble lei klærne mine, selv om de ikke hadde blitt brukt ofte. Jeg drømte om en matkasse, bare med klær isteden, sier Sigrun Syverud, medgründer i FJONG.
FJONG er en digital plattform som muliggjør leie og utleie av klær, der plaggene både hentes og leveres rett på dørstokken. Men det er ikke bare klær som kan deles via plattformen. FJONG er først og fremst et teknologiselskap, og selskapets ressurser brukes primært på web-plattformen, som skal gjøre det lettvint og trygt å leie og dele.
Effektiviserer hverdagen for helsepersonell og advokater
I omstillingen Norge står overfor er den ressurskrevende eldrebølgen en av samfunnsutfordringene. For å takle den best mulig er det blant annet nødvendig å ta i bruk effektive og brukervennlige løsninger som alternativ til manuelt arbeid, slik at helsepersonell kan fokusere på relasjoner og menneskene.
Det er her finalisten Annette Anfinnsen fra Robotic Innovation i Stavanger sin robot kommer til nytte. Hun utvikler en robot, på størrelse med en tiåring, som kan avlaste helsepersonell med frakt av medisiner og mat på sykehus, noe som gjør de ansatte i stand til å bruke mer tid på pasientene.
Men det er ikke bare innenfor helsesektoren innovasjonene til Anfinnsen er anvendbare. Hun har også utviklet en liten servicerobot som viser flypassasjerer veien til gaten på Stavanger lufthavn, og som snakker hele åtte forskjellige språk. Planen videre er å ekspandere til Tyskland.
Anfinnsen har også en bredere agenda. Hun ønsker å inspirere andre kvinner til å våge å satse i mannsdominerte bransjer slik hun selv har gjort, og oppfordrer kvinner til å gi litt mer blaffen om de skal lykkes på veien.
Merete Nygaard, hjernen bak selskapet som automatiserer og effektiviserer juridisk kontraktskrivning, er enig. Hun forlot en stabil og trygg jobb som forretningsadvokat for å satse som gründer.
– Jeg syntes det var meningsløst å fakturere kundene for timevis med avtaleskrivning når jeg visste andre advokater før meg hadde gjort nøyaktig det samme arbeidet. Å finne opp hjulet på nytt hver gang var både kjedelig og ineffektivt, sier Nygaard, daglig leder i det to år gamle selskapet Lawbotics.
Programvaren Lexolve lar advokater gjøre om egne maler til en intuitiv steg-for-steg prosess, som gjør at brukeren enkelt kan genere juridiske dokumenter. Samtidig fanger den opp forbedrings- og endringsforslag, og gjør kunnskapen tilgjengelig på tvers av plattformen. Fordi programvaren hele tiden oppdateres og forbedres etter kundens behov vil det trolig bety enorme kostnadsbesparelser for selskaper som benytter seg av juridiske tjenester.
Lexolve er heller ikke bundet til ett enkelt språk eller rettssystem og kan derfor anvendes av brukere over hele verden. Derfor er det ingen overraskelse at teamet har planer om å skalere produktet i Europa allerede inneværende år.
