I denne artikkelen presenterer vi et utvalg av norske bedrifter som har tatt et steg videre fra kildesortering og virkelig tatt opp kampen for en mer bærekraftig verden.
(Skrevet av Samlino.no)
Miljøbevissthet er fremtiden – vi ser at flere og flere forbrukere går for det grønne alternativet fremfor det enkleste og billigste. Dette har gjort at bedrifter i stadig større grad har begynt å gjøre tiltak for å verne om kloden til en intrigert del av foretningsmodellen sin, da de ser at dette ikke bare gagner miljøet, men også bedriften i form av profitt og et positivt rykte.
Blant annet ser vi at flere av de nye gründerbedriftene som har vokst frem den siste tiden, har utviklet apper som skal bidra til å forhindre overforbruk og matsvinn. Ikke bare har dette blitt tatt godt imot, det har også startet trender som å sy om gamle klær, å “dumpster dive” etter kastet mat og at butikker selger utgåtte varer til en ekstrem lav pris.
En av disse appene er Tise, som lar brukerne selge sine klær second hand til andre brukere. Appen har opplevd stor suksess, mye på grunn av investor og kreativ direktør Jenny Skavlan sin markedsføring av både temaet gjenbruk og appen i sosiale medier.
En annen er appen Too Good To Go (TGTG), som fokuserer på å koble dagligvarebutikker og restauranter opp mot forbrukere som ønsker å betale en redusert pris for varer. Førstnevnte vil uansett kaste all maten som er til overs, så TGTG lar dem selge denne overflødige maten til en billigere penge. Selskapet bak appen er dansk, men opererer også i Norge.
Best før, men ikke dårlig etter!
De siste årene har nordmenn sett problemene med “best før” merkingen da dette fører til store mengder med matsvinn. I følge matvett.no, kaster 70% av forbrukerne i aldersgruppen 15-59 år rømme og yoghurt på grunn av at den har utgått på dato. “Best før” og “utgått på dato” betyr ikke nødvendigvis at maten er dårlig, men merkingen sikrer butikkene rettslig om noen reagerer på maten.
På bakgrunn av dette, lanserte Q-meieriene kampanjen “best før – men ikke dårlig etter” i april i år. Der har de endret datomerkingen fra “best før” til “best før, men ikke dårlig etter”. Med dette håper de på å redusere matsvinn fra nordmenn, da meieriprodukter er spesielt utsatt.
Reis grønt
Et tiltakt Visit Norge har gjort, er å sertifisere miljøbevisste reiselivsbedrifter og fremme de ved å sette en gresstust på listevisningene. Det er bevist at flere og flere kunder går for de som satser på miljøbevissthet når de skal velge hotell eller transport. Det lønner seg derfor å fokusere på det grønne. For å se hvordan din bedrift kan bli sertifisert, sjekk ut Innovasjon Norge sin artikkel her.
Små tiltak
Foodora, hjemmeleveringstjenesten for mat, har gjort en litt annen vri på nettopp det – leveringen hjem. Istedenfor å sende sine arbeidere ut i biler eller scootere, sykler Foodoras ansatte fra A til B. Dette er et effektivt miljøtiltak for å minske forurensning.
Flere butikker har også startet med å spørre om kunden ønsker pose og kvittering, slik at det ikke blir et overflødig forbruk av poser og at unødvendig kvitteringer blir skrevet ut. Andre butikker har byttet ut plastposen med papirposer. Disse tiltakene er små, men effektive i kampen for miljøet.
