– Vi må bevege oss fra ildsjelsdrevet innovasjon til innovative offentlige organisasjoner, mener Sissel Kristin Hoel i Difi. I dag offentliggjøres evalueringen av virksomheten.
(Intervjuet med Difis Sissel Kristin Hoel er hentet fra Innovasjonsmagasinet 2014)
Navn: Sissel Kristin Hoel
Stilling: Seniorrådgiver
Virksomhet: DIFI (direktorat for forvaltning og IKT)
Hvorfor skal bedrifter være opptatt av innovasjon og nytenkning, og hvordan jobber dere med dette i deres virksomhet?
– I det daglige er Difis kjernevirksomhet utvikling. Det være seg utvikling og nyskaping i digitalisering, i anskaffelser eller i organisering og ledelse. Det er likevel viktig å ikke bli for sneversynt i fag, men også heve blikket og stille seg spørsmålet om den løsningen vi jobber med er den riktige, og om ikke dette kan løses på nye måter. Kontinuerlig forbedring er bra og viktig, men vi må også åpne oss for helt nye måter å løse dagens utfordringer på. De er komplekse og må ofte løses i skjæringspunktet mellom flere ulike fagfelt og forvaltningsnivåer.
I Difi jobber vi med å bli bedre på nettopp konseptutvikling og behovsforståelse, i det ligger det blant annet å i større grad involvere andre aktører i arbeidet, og skaffe innsikt i problemkomplekset. I innovasjonssammenheng er det ikke alltid viktigst å være ekspert, men å stille de viktige og riktige spørsmålene. Deretter kan ekspertene få noe å bryne seg på.
Hva er dine beste råd for å bli mer innovative?
Snakk med folk, snakk med mange, samarbeid, og prøv og feil. Sørg for at lederne vet hvordan de kan motivere egne medarbeidere til å bli gode intraprenører og bygg gode systemer rundt dem.
Kan du trekke frem hva som gjør deg mest stolt av din bedrift?
– Difi er virksomhet full av dyktige folk. veldig dyktige. at de også er nysgjerrige, og har en genuin interesse i å gjøre norsk forvaltning bedre gjør meg stolt av å være en del av laget.
Har dere en godt forankret forståelse av bedriftens visjon og satsningsområder?
– Difi er som andre virksomheter. Vi gjør så godt vi kan for å se vår portefølje i sammenheng og i tråd med våre visjoner, verdier og strategier, og våre satsingsområder. Likevel kan Difi sikkert bli bedre både på å heve blikket, og på å se fagområdene våre i sammenheng.
Hva er noen av utfordringene for å få til vellykkede innovasjonssatsninger i Norge i dag?
– Kultur og ledelse, kunnskap og kompetanse er en utfordring på alle nivåer. Vi har en uttalt utfordring i nullfeilskulturen, og trenger å komme denne til livs. Vi må evne å bygge robusthet rundt innovasjonsarbeidet, og bevege oss fra ildsjelsdreven innovasjon til innovative organisasjoner. Og ikke minst må vi i større grad samarbeide om å få frem nye løsninger. Da handler det om å få frem mest mulig kunnskap både fra dem som er berørt og bruker av en løsning, som de aktørene som er en del av løsningen. Behov, innsikt og involvering på den ene siden, styring ledelse og organisering på den andre siden. Vi må klare å ha flere tanke i hodet på en gang og ikke tenke at vi selv vet best.
Norge er på full fart frem mot 2025 – hva er din visjon for hvordan både bedriften og Norge vil fremstå?
– Målet må være at europeiske forvaltningsorganer og virksomheter søker til Norge, og Difi, for å lære om innovasjon i offentlig sektor. vi bør sikte mot å bli best i klassen og et foregangslang for innovasjon innen forvaltningsutvikling, styring, ledelse, organisering og rammevilkår for innovasjon. Men også for de resultatene norske kommuner og statlige virksomheter har oppnådd uavhengig av hvilken bunnlinje vi sikter til, all den tid offentlig sektor har flere bunnlinjer å forholde seg til, hvorav økonomi kun er en av dem.
Hva mener du er den mest innovative (nyskapende) virksomheten i Norge, uavhengig av bransje, størrelse og renomé?
– Jeg vil trekke frem kommunesektoren som helhet. Alle de kommunene jeg nå har blitt kjent med og det jeg har sett av planer og resultater har imponert meg. De har overrasket meg med sin mangfoldighet og uredde tilnærming til prøving og feiling. Det skjer saker i kommunesektoren som, uavhengig av størrelse, er med å endre forvaltningens rolle i relasjonen til innbyggerne og kvalitet i tjenesteleveransene. Ingen nevnt – ingen glemt.
