Dette vil bli de største “game-changerne” i havrommet i fremtiden

Ut i det blå finner vi våre fremtidsnæringer. Mat, energi og mineraler. Havet har alltid vært Norges største inntektskilde, i form av olje og fisk. Det er godt grunnlag for å tro at dette også vil være tilfellet i fremtiden, men arbeidsinnholdet vil ikke nødvendigvis bli de samme. Noen jobber vil bli automatisert, mens nye behov springer frem. Næringslivet og industri må vise seg å gi attraktive arbeidsplasser i takt med teknologiutviklingen.

(Artikkelen ble først publisert i årets utgave av Innovasjonsmagasinet)

Havet dekker om lag 70% av jordas overflate, og står for enorme ressurser vi trenger for å overleve. Likevel vet vi mindre om havet i dag, enn vi vet om overflaten på Mars.

Norge har i alle tider hentet rikdom fra havet, men nå er horisonten en annen. Produksjon av tang og tare, oppdrettsanlegg langt til havs, autonome skip, undersjøiske olje- og gassanlegg, avansert undersøkelsesteknologi og gruvedrift på havbunnen. Det nye begrepet sier litt om forvandlingen: havrommet. Vi trenger et skarpere fokus på havets muligheter fremover, men skal vi lykkes trenger vi et tett samspill mellom myndigheter, forskere og aktørene i havnæringene.

Trondheim, med NTNU og SINTEF, har et særlig sterkt teknologimiljø innenfor havrommet. Hos NTNU utgjør NTNU Oceans et av fire tematiske satsingsområder understøttet av en rekke svært sterke enkeltdisipliner. I samarbeid med en rekke industriaktører, har det vokst frem flere nye, interessante bedrifter.

– NTNU Oceans er at av NTNUs fire strategiske områder. Vi leverer forskning og innovasjon innenfor store deler av havrommet. Blant annet innen biomarine ressurser, energi og mineraler, og romteknologi, sier professor i marin teknologi og leder for NTNU Oceans, Ingrid Schjølberg. 

Er det for lite fokusering på havteknologi i skolen?

– Ja, fokusering på teknologi kan økes betydelig i skolene. Vi går inn i en stadig mer digital verden, som må knyttes til praktisk bruk (…) Havnæringene er viktig for Norge. Dette må formidles tidlig i skolene. For å øke interessen for marin teknologi har vi blant annet utviklet Ocean Space Race sammen med SINTEF. Her konkurrerer elever ved videregående skoler om utvikling av den beste båten. Med master i marin teknologi er man rustet til arbeid i alle typer havnæringer eller kanskje starte egen bedrift.

– De fleste fremtidsnæringer er knyttet til havet. Det gjelder mat, energi og etterhvert sikkert også mineraler. Vi er helt avhengige av et rent hav. Uten det kollapser kloden. Vi innen forskning ønsker oss enda større oppmerksomhet rettet mot havet i tida fremover; også i skolen, sier Schjølberg.

– Norge har et OK fokus på havnæringene våre, men bevisstheten rundt havnæringene er skremmende lav i Oslo og på Stortinget. Vi har alltid vært en maritim havnasjon og vil alltid være det. Det kan aldri bli for mye fokus på havet i Norge, sier CEO i BluEye, Erik Dyrkoren.

BluEye er utviklet i Norge med mål om å lage verdens beste undervannsdrone for utforskning av havet.

Så du ønsker mer kunnskap på havet hos politikerne?

– Absolutt!

Trondheim i front

Under årets Ocean Week konferanse i Trondheim var det flere av foredragsholderne som sa seg enig: havet er nøkkelen til Norges framtid. Løsningen er mer innovasjon og tettere bånd mellom akademia og næringsliv.

Partileder Jonas Gahr Støre uttalte under konferansen at han ønsket en større satsning på den maritime næringen, og påpekte at Norge har seks ganger større havbunn enn landområder.

– Kan vi redde havet? Det kan bare være ett svar: Ja. For hvis ikke vi greier det er vi fortapt, uttalte Støre.

Lignende konferanser har vært holdt flere steder den siste tiden. I ulike tenketanker – ikke minst i havbaserte næringer – er mange opptatt av hvordan havrommet kan utnyttes. Forskerne er også opptatte av at kunnskapen de sitter på kan brukes til å utvikle ny, levedyktig teknologi.

– For oss er det konferansen som møtearena som er mest spennende. Vi mener at de mest innovative løsningene og de mest interessante perspektivene utvikles på tvers av generasjoner, fag eller organisatorisk tilknytning, sier prosjektleder, Kristoffer Vik-Langlie.

Hva er det som gjør Trondheim så spesielt?

– SINTEF har havromsteknologi som et sentralt område, både innen skipsfart, petroleumsvirksomhet, fiskeri og havbruk. Her har byen sterke tradisjoner. NTH som åpnet i 1910, var den første tekniske høyskolen i Norge og høyskolen bygde opp landets tidligste laboratorier for testing av skipsdesign og senere oljeplattformdesign. Det var Trondheim som gjennom hele 1900-tallet forsynte landet med ingeniører innen marin teknologi.

– Trøndelags rolle for havbruksnæringen er for øvrig også en relevant i denne sammenheng. Selv om flere andre norske byer sikkert gjør seg tanker om aktiviteter i havrommet, er det Trondheim som åpenbart har det beste utgangspunktet når det gjelder havromsteknologi, sier Vik-Langlie.

Flere studenter til maritimt næringsliv

– NTNU Ocean Club skal være en havromsarena for studenter. Vi har to målgrupper: de som allerede er interessert i havrommet og tilhørende næringer, og de som ser et potensial innenfor havrommet, men ennå ikke har oppdaget eller konkretisert det. Alle studenter kommer selvsagt ikke til å jobbe innenfor havrommet, men vi ser at det er plass til mange flere – og ikke minst innenfor et langt bredere spekter av kompetanse enn vi har sett til nå. Det er disse vi først og fremst ønsker å nå ut til, sier president i NTNU Ocean Club, Preben Matre.

NTNU Ocean Club jobber aktivt med å skape egne arenaer, som kan bistå inn mot eksiterende arenaer, eller være et bindeledd mellom disse arenaene og studentene.

– Vi tilbyr også rådgivning og nettverkskobling. Dette betyr at studenter med interesse av lære mer om havrommet, eller ønsker å skaffe seg havromsrelatert sommerjobb eller praksis, kan komme til oss. Vår overordnede «mission» er at ingen studenter i Norge, enten de er norske eller internasjonale, skal være ukjente med hvordan det er mulig å koble seg inn mot havromssektoren generelt eller forskningsbehovet som er knyttet til dette. I tillegg ønsker vi å bidra til et omfattende kompetanseløft hos studenter og befolkningen for øvrig. Plastforrurensing i havet, positive og negative aspekter ved olje- og gassutvinning, konsekvenser av automatisert skipsfart – vi ønsker å formidle slike tema på en nøktern og virkelighetsnær måte, sier Matre.

” Vi ønsker å bidra til et helhetlig kompetanseløft blant studenter, og befolkningen for øvrig, når det kommer til havromstematikker”

– NTNU Ocean Club ble lansert for omtrent ett år siden. Ideen kom etter at det var oppdaget et formidlingsvakuum mellom havromsrelaterte næringer og aktuelle studenter. Det var et behov for å få dannet én kanal for havromsformidling ut mot studentene. Det naturlige valget var å la et slikt prosjekt bli tatt hand om og videreutviklet av dem som kjente studentene best; studentene selv.

Næringslivet har behov for kompetanse

– Å tilby havromsrelaterte valgfag utenfor den mer yrkesrettede utdanningen kan være en interessant mulighet, men til syvende og sist så mener jeg at skolen sitt ansvar først og fremst blir å opplyse elevene om hvilke yrkesmuligheter som faktisk finnes innenfor havrommet. Da kan elevene ta en selvstendig beslutning om sin egen fremtid. Den naturlige måten å gjøre dette på mener jeg bør være som et samarbeid mellom universitetene og næringslivet, sier Matre.

– Det er næringslivet som har det største behovet for å få tilgang den kompetansen som elever ved videregående- og ungdomsskoler potensielt kan bringe med seg. Derfor må også dette næringslivet engasjere seg. Ta inn elevene på 1-2 ukers internship i sommerferien eller i forbindelse med arbeidsuke, inngå dialog med lokale skoler om ekskursjoner eller andre arenaer for samarbeid. Slike tiltak trenger ikke koste bedrifter noen store summer, det handler om å være kreativ, og å se lenger frem enn bare neste ansettelsesrunde.

Behøver vi å rekruttere flere til å studere marin teknologi og hva kan man forvente seg på et slikt studie?

– Et interessant fenomen man har sett her ved NTNU er at søkertallet til marin teknologi-studiet – og flere sivilingeniør studier forøvrig – svinger i takt med oljeprisen og medieomtale av oljenæringen i ukene før søknadsfristen til samordna opptak i april. Vi ser altså at elevene, basert på den informasjonen de har tilgang på, tilsynelatende er i stand til å gjøre rasjonelle studievalg. Problemet er at omtalene i mediene ofte kan blir overdrevne, eller i alle fall tolkes slik av elevene. Olje- og gassutvinning er bare én av mange bransjer man kan spesialisere seg inn mot i et marin teknologi-studium. Man har også fiskeri og havbruk, marin kybernetikk, undervannsteknologi, skipsdesign, og enda flere. Olje og gass er helt klart den største næringen innenfor havromssektoren, og i Norge forøvrig, men på langt nær den som vokser mest. Vi ønsker å oppfordre elever som skal søke utdanning til å forsøke å se 3-5 år frem i tid, snarere enn på hvordan situasjonen er i øyeblikket. Norsk havromsteknologi er i rask endring og utvikling. Nye problemer må stadig løses, sier Matre.

”Norsk havromsteknologi er i rask utvikling, og nye problemer må stadig løses”

– I tillegg til dette vil jeg presisere at marin teknikk på langt nær er den eneste utdanningen som er etterspurt i det havromsrelaterte næringsliv. Havbruk vil for eksempel vokse fenomenalt de neste årene, og det er på langt nær bare rent teknologiske problemer som skal løses. Biologi og andre naturvitenskapelige fag, IT og data, økonomi og ledelse, samfunnsfag, og forretningsutvikling vil også bli svært etterspurt kompetanse i årene fremover. Et problem er at utviklingen går så fort at mange bedrifter sliter med å kjenne sitt eget faktiske kompetansebehov. Havromsnæringene som helhet trenger flere medarbeidere og ikke minst bredere rekruttering fra flere fagområder, sier Matre. 

Fungerer samarbeidet mellom marine bedrifter og studenter godt den dag idag?

– Vårt inntrykk er at bedrifter innenfor havromssektoren gjerne ønsker å samarbeide med studenter, men de er ikke alltid like flinke til å ta initiativ til slikt samarbeid. Jeg vil slå et slag for å involvere studentene mens de fortsatt er studenter, og ikke vente til de er ferdigutdannet. Det er under og før utdanningen at bedrifter har mulighet til å påvirke studenten til å spesialisere seg i retninger som etterspørres. Dagens studenter tilegner seg kunnskapen som skal drive teknologiutvikling og vekst i næringslivet år i årene fremover. Da er det viktig at bedriftene er sørger for at denne kompetansen blir forankret i virkelighetens faktiske behov. Åpne dørene inn til bedriften deres så ofte dere kan, delta på aktuelle arenaer sammen med studenter, og prøv gjerne å tenke mer kreativt enn bedriftspresentasjon.

Hva vil være de største “game-changere” i havteknologi i årene framover?

– Game changere vil være standardisering som gjør teknologi billigere og mer tilgjengelig for flere. Trådløs undervannskommunikasjon er svært begrenset i dag, den som fikser det har gjort noe stort, sier Erik Dyrkoren i BluEye.

– Den største game changer vil være billigere, mindre og smartere sensorer. I tillegg til big data metodikk, som vil gjøre at vi kan håndtere og analysere store datamengder mere effektivt, sier NTNU professor Ingrid Schjølberg. 

– Mange spår at økt automatisering og digitalisering blir en game-changer, og spørsmålet er vel heller hvor store konsekvensene blir – og hvilken form de vil ta – snarere enn hvorvidt det vil bli noen konsekvenser. Teknologiutviklingen er godt på vei – det er mange ekstremt sterke institusjoner i Norge som driver frem ny domenekunnskap og teknologi innenfor havrommet, sier Matre.

– Problemet tror jeg vil bli integrasjonen av denne teknologien. De som utvikler teknologien har ofte ikke god nok innsikt i konteksten teknologien kan brukes i, og bedriftene som potensielt ønsker å ta i bruk teknologi har ofte ikke tilstrekkelig teknisk innsikt. Hvis en bedrift ikke benytter seg av en gitt teknologi, så har den sannsynligvis ingen ansatte med sterke kunnskaper om teknologien. Da er det vanskelig å forstå hvordan den nye teknologien kan komme bedriften til gode. Det er derfor studier som industriell økonomi og teknologiledelse er så populære blant næringslivet – og behovet for tverrfaglig kompetanse innenfor teknologi og applikasjon tror jeg bare kommer til å øke fremover.