Hvis det nå er vanlige folks tur, bør vi starte med nettopp dem når vi utvikler alt fra helsetjenester til klimatiltak.
Kronikk av: Tor Inge Hjemdal, adm. direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA)
Det er to måter du kan tilnærme deg innovasjon på.
Du kan starte med løsningen – en app, en nettside, et produkt eller en tjeneste.
Eller du kan starte med problemet, og deretter jobbe utforskende for å finne frem til noe som dekker et faktisk behov.
Det siste virker kanskje så smart at du skulle tro det er slik alle jobber. Så enkelt er det ikke.
Sparkesykkel-situasjonen i storbyene er et eksempel. De teknologiske mulighetene og økonomiske modellene tok overhånd, og det ble nødvendig å ta et stort steg tilbake for å se hvordan denne typen mikromobilitet kan fungere optimalt.
Det handler om å starte i riktig ende: Nyskaping med mennesket i sentrum.
Nå er det vanlige folks tur, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Her er tre måter vi kan sørge for dét på:
1. Start med problemet, ikke løsningen
På 1990-tallet ble personlige datamaskiner kraftigere og mer avanserte. Så kom Apple med noe revolusjonerende: avansert teknologi som var lett å bruke. Suksessen kom av at de satte brukeren i sentrum fra dag én – og lot det styre utviklingen av produktene.
Det samme gjelder for mange av Norges mest populære merkevarer, fra Flytoget til Vipps og Oda. De har gjort transport, betaling og dagligvarehandel til en positiv opplevelse.
Norge ligger langt fremme her, med brukervennlige tjenester i verdensklasse. Tenk på hvor lett det er å levere skattemeldingen, eller på tjenestene opprettet under pandemien – fra enkel innlogging til drive-in-tester.
Samtidig kan og må vi bli enda bedre i den tiden vi nå går inn i med teknologi som løper av gårde og stadig større utfordringer knyttet til klima, forurensing, matsvinn, digitalt utenforskap og knapphet på ressurser.
2. Nødvendig for noen, bra for alle
Vanlige folk, hvem er forresten det? Finnes de overhodet? Én er gravid, en annen har brukket ankelen, en tredje er eldre med nedsatt hørsel.
Å finne brukervennlige og innovative løsninger på reelle utfordringer innebærer også at det som er nødvendig for noen, skal være bra for alle.
Trappen opp på bussen ble fjernet for å gi lettere adgang for dem med barnevogn eller rullestol. Men det er vel ingen andre som savner trappen heller?
Brukersentrering og designtenkning er ingen magisk løsning. Men det er et perspektiv og en metodikk som er grunnleggende tverrfaglig – som får frem stemmene til både ulike fagpersoner og sluttbrukere. Det gir også løsninger som er bedre for alle.
3. Design dekker en blindsone
Mange ledere er økonomer, teknologer og jurister. De er fagpersoner med mye kunnskap på sine områder. Men de er ikke nødvendigvis eksperter på mennesker – altså, brukerne.
Hvis vi ikke får designere inn rundt bordet der beslutningene tas, får vi dårligere produkter og tjenester. Det ser vi gang på gang.
Design dekker en blindsone i mange virksomheter. Det retter søkelyset mot mennesker og deres behov, i stedet for bare lønnsomhet eller teknologi.
Det betyr ikke at vi må ofre lønnsomheten. Tvert imot. Da konsulentfirmaet McKinsey studerte 300 virksomheter i ulike bransjer og land, fant de at bedriftene som var ledende på design vokste tre ganger raskere enn gjennomsnittet i sin bransje. Avkastningen var nær dobbelt så høy.
Vi tror ikke at design alene kan løse de store utfordringene i verden – men sammen med andre fagområder og perspektiver gir det et mye bedre utgangspunkt.
Når vi skal takle klimakrise, eldrebølge, digital transformasjon, urbanisering og en rekke andre utfordringer, må vi starte i riktig ende: Med de faktiske behovene folk har, og deretter komme frem til løsninger som er bra for alle.
NB! Vi gjør oppmerksom på at DOGA er medlem av Open Innovation Lab of Norway
