Bloomberg har nok engang kåret de mest innovative landene i verden. Norge ligger høyt oppe på listen, men er fortsatt langt bak våre naboland.
Nyhetsbyrået Bloombergs årlige innovasjonsindeks bedømmer landene basert på syv kriterier, inkludert satsing på forskning og utvikling og konsentrasjonen av offentlige high-tech selskaper i landet. Øverst på listen finner du Sør-Korea som er kåret til verdens mest innovative land for femte gang på rad .
Globalt sett ligger Norge i øverste siktet, men vi er fortsatt langt bak de andre nordiske landene. Norge rykker ned én plassering og ender opp på en 15. plass. Sverige beholder 2. plassen sin, Finland rykker ned to plasser og ender opp på en 7. plass etterfulgt av Danmark på 8. plass. Kun Island henger etter Norge og seiler inn på en 24. plass.
Les også: Norge klatrer tre plasser på global innovasjonsindeks
Singapore rykker opp tre plasser og lander dermed på en 3. plass totalt sett. USA derimot, rykker ned fra topp 10 og ender opp på en 11. plass for første gang siden Bloomberg startet målingene for seks år siden.
Burde ligge høyere
Bloomberg er ikke den eneste som tar den globale innovasjonstemperaturen. I juni i fjor klatret Norge tre plasser opp på The Global Innovation Index, som er laget på grunnlag av et samarbeid mellom Cornell University, INSEAD og World Intellectual Property Organisation (WIPO). I den ferske utgaven av European Innovation Scoreboard som kom ut samme måned, gjorde Norge det også bra og klatret fra en syttende til en tolvteplass – noe som resulterte at vi rykket opp i kategorien “sterke innovatører”.
På tross av fremgangen mener tidligere Innovasjon Norges spesialrådgiver Per M. Koch, allikevel at Norge burde ha vært enda høyere oppe på listen. I en kommentar til InnoMag fortalte han at sammensetningen av norsk næringsliv, med sin dominerende olje og gass-sektor, gav et feilaktig bilde av hvor mye innovasjon som faktisk foregår i norske bedrifter.
– I et land som Sverige, som alltid havner i toppen sammen med Sveits i innovasjonsundersøkelser, preges næringslivet av såkalte høyteknologiske bedrifter med stort forskningsbudsjett. For å regnes som høyteknologisk må en bedrift bruke fire prosent av omsetningen på forskning. Et selskap som Statoil, med de inntektene de har, har ingen mulighet til å oppfylle et sånt krav, og vurderes som lavteknologisk – selv om enkelte av prosjektene deres er svært teknologisk avanserte. Når innovasjonsundersøkelsene vektlegger forskningsbudsjetter så tungt som de gjør vil det nødvendigvis slå negativt ut for Norges del, forklarte han.
