– Det som ikke er i utvikling er under avvikling

Som leder av Norges største studentorganisasjon for innovasjon og entreprenørskap, jobber Øyvind Strøm med å introdusere studenter for idéen om at alle problemer har en løsning: – Vi prøver å ta medstudenter ut av en etablert sannhet og inn i det kreative. I en hverdag med to streker under svaret kan det kreve litt å tenke utenfor boksen.

Navn og alder: Øyvind Strøm (24 år)
Favorittduppeditt: Smarttelefonen
Dine tre favorittapper: Facebook, Lucidchart, Ted
Beskriv deg selv med tre ord: Nysgjerrig, engasjert, visjonær
Hvordan kobler du av om våren? Topp-tur på St. Hanshaugen

Hva er dine lidenskaper, og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør som leder for Start Norge? 

– Kreativitet er den egenskapen som har ført mennesket ut av hulen og inn i Teslaen. Jeg har en lidenskap for utvikling gjennom samarbeid. Jeg syns det er utrolig spennende å se og føle på fremtiden, og å kunne jobbe i en kultur og setting hvor man prøver å skape fremtiden ved å ta kontroll på faktorer rundt seg.

– Som leder handler dette om å være visjonær, vise vei og skape trygghet. Denne lidenskapen får jeg uttrykt gjennom vervet mitt i Start Norge. I et nettverk av ufattelig flinke studenter får jeg lov til å jobbe med å utvikle både meg selv, menneskene rundt meg, og en stor nasjonal organisasjon. Her ser, opplever og lærer jeg av alle de ulike studentmiljøene i Norge, som alle er med på å påvirker hvordan jeg utfører jobben min. Det er et tungt verv å ha ved siden av en mastergrad, men jeg får samtidig brukt teori fra International Management fag i en praktisk setting.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Det som ikke er i utvikling er under avvikling lærte jeg en gang. Jeg synes endring og utvikling i seg selv er veldig spennende. Det fordrer fremgang og gir nye muligheter. Inspirasjon til denne håndteringen finnes kanskje aller mest i selve problemet; at noe kan gjøres på en bedre, mer effektiv eller morsommere måte.

– Jeg får også mye inspirasjon fra ledere av større norske og internasjonale bedrifter, så vel som enkeltpersoner og gründere.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg studerer økonomi hvor det å prøve å forutse og håndtere en ukjent fremtid står sentralt. Nøkkel-faktorer for utvikling sett gjennom New Institutional Economics, er et av mange fagområder som gir spennende innsikt og som søker en forståelse av fremtid og fortid.

– Vi er heldige og har all informasjon vi kan drømme om lett tilgjenglig i disse dager. Jeg tror det er viktig å ta av seg ”brillene” sine og prøve ut nye perspektiver, både faglig og kulturelt. Spennende nettsider som dekker områdene politikk og teknologi leses derfor hyppig.

– Start arbeider tett med mange oppstartsmiljøer over hele Norge, og består av studenter med interesse for nyskaping og fremtid. Denne oasen av inspirasjon gir også en form for innsikt i hvordan en utvikling utfolder seg.

Hvordan stimulerer man på best måte til innovasjon/gründerskap og nytenkning?

–Vi jobber mye med å introdusere studenter for ideen om at alle problemer har en løsning. Vi prøver å ta medstudenter ut av en etablert sannhet og inne i det kreative. I en hverdag med to streker under svaret kan det kreve litt å tenke utenfor boksen.

-Jeg tror mennesker med vidt forskjellig bakgrunn og perspektiver satt sammen i en problemløsningssetting fort kan skape nye løsninger. I Start jobber vi mye med flerfaglighet, både internt i og på tvers av lokallag. Vi har to store samlinger i året hvor vi gjennom workshops og kreativt arbeid spleiser startere med vidt forskjellige perspektiver og bakgrunn.

– Vi jobber også mye med det å drite seg ut, på den positive måten. I en studentorganisasjon med trygge omgivelser kan man prøve ut de litt sprø ideene og kapitalisere godt på lærdom, selv om prosjektet kanskje var dødsdømt fra begynnelsen av. Flere og flere linjer ved høyre utdanning i Norge underviser i entreprenørskap. Start arbeider for å gi studenter et praktisk perspektiv. Gjennom vår forretningsplan-konkurranse Venture Cup lærer 150 studentbedrifter årlig om entreprenørskap i praksis. Det er store premier til vinnerne, men i denne konkurransen er utviklingen og lærdommen til den enkelte student kanskje det aller viktigste. Venture Cup har utviklet praktiske entreprenørskapsferdigheter hos flere tusen studentbedrifter siden oppstart i 2004.

Hvorfor søkte du på stillingen som leder for Start Norge?

– Jeg har alltid hatt en sterk motivasjon for å være med å endre de omgivelsene jeg har rundt meg, og det er et privilegium å få jobbe med så mange dyktige og fremtidsrettede medstudenter fra hele Norge. Det er samtidig en organisasjon som har sine utfordringer. Jeg tror jeg har de riktige egenskapene til å bringe Start et steg videre, og samle en organisasjon som i dag er delt over mange vidt forskjellige studentmiljøer.

 Hvorfor tror du at du ble valgt som ny leder for Start Norge?

 – Jeg tilbød ”Starterne” en klar retning fremover. Vi er en stor organisasjon i vekst, med behov for kontinuerlig utvikling og fornying. At denne utviklingen er godt forankret og speiler de faktiske behovene og utfordringene på lokallagsnivå, er essensielt. Jeg har også troen på sterke felles visjoner, tilhørighet og ikke minst, likhet i ulikhet.

 Hvordan kommer Start Norge til å se ut i fremtiden? (hva har endret seg siden du tok over)

– Start Norge vil utvikle seg til å alltid mette det behovet som finnes for økt forståelse og engasjement rundt innovasjon og entreprenørskap blant studenter. Jeg tror på et større internasjonalt samarbeid, og jobber derfor aktivt med å opprette og utvikle gode samarbeidspartnere utenfor egne landegrenser. I fremtiden vil Start spille en enda mer sentral rolle i det norske økosystemet for oppstarts bedrifter, og vil kunne tilby gode internasjonale nettverk for studenter som søker entreprenørskapsdrømmen.

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne? 

– Det har skjedd mye på entreprenørskapsfronten siden Start Norge så dagens lys i 2002. Dette er i hovedsak veldig positivt, og i tråd med vår visjon. Det gjør også at vi må utvikle oss og se på hvilke formål vi burde ha for å kunne skape flere vellykkede studentgründere. Som frivillig organisasjon har vi ingen konkrete konkurrenter, men arbeider mye med å aktivisere og engasjere studenter som har mange organisasjoner å velge mellom ved siden av studiene sine.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Start Norge? På hvilken måte?

– Helt klart 11. Start arbeider for å bygge en sterkere kultur for innovasjon og entreprenørskap ute blant studenter. Som organisasjon arbeider vi kontinuerlig med å utvikle oss selv og de prosessene vi tar studenter gjennom. Enten de har et driftig oppstartsselskap og trenger nettverk, eller de kun sitter med en idé og en drøm. Start skal ta dem videre og vise vei.

 Hvordan tror du Start Norges kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?

– Vi har arbeidet rent digitalt i over 10 år. Den nasjonale paraplyorganisasjonen Start Norge har aldri hatt fysiske kontorer. Det er et savn innimellom, men det gjør oss samtidig ekstremt fleksible. Vi blir også avhengig av møter hos samarbeidspartnere for å drikke kaffe. Nær kontakt med virkemiddelapparat, private aktører og studentbedrifter blir med dette en selvfølge.

– Kommunikasjon er helt sentralt i arbeidet med å endre en kultur. Vi jobber med å skape en sterkere kultur for innovasjon og entreprenørskap blant studenter. I dag treffer vi vår målgruppe i hovedsak gjennom digitale plattformer og sosiale medier. Når de utvikler seg videre, får vi også et større spillerom. Jeg tror vi allikevel vil kunne dra fordeler av å arbeide i et enda større digital forum, spesielt da vi besitter en viss erfaring på området.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Her vil jeg også si 11 av 10. Vi sitter med enorme kunnskapsresurser som kan benyttes på mange andre områder enn kun innenfor de tradisjonelle petroleumsbransjene. Oppmerksomheten ordet omstilling har høstet det siste året, taler for en bredere generell forståelse for et endringsbehov. Denne forståelsen skaper vilje og moment for endring.

– Det må satses mot en fremtid hvor vi har flere bein å stå på, og hvor vi klarer å balansere og danse oss igjennom fremtidige utfordringer i større hastighet og med mer presisjon enn i dag. Endring og omstilling må være en konstant og ikke en prosess vi drar oss igjennom når det er absolutt behov for det. Mange studenter sitter med denne oppfatningen i dag, og jeg tror nettopp dette perspektivet på endring vil være sentralt i årene som kommer.

Hvor stor rolle tror du studenter/den yngre garden kommer til å spille i omstillingsprosessen? 

Studenter er fremtidens arbeidstakere, ledere og gründere. At studenter har en grunnleggende forståelse for de endringene som må gjøres i norsk næringsliv, er jeg overbevist om. Spesielt på entreprenørskapsfronten tror jeg studenter og den yngre generasjon spiller en helt sentral rolle. Vi har en medfødt forståelse for det digitale og vil kunne være med å fornye store bransjer, og utfordre de etablerte. Jeg tror med andre ord medstudenter, og spesielt Startere, både spiller og vil fortsette å spille en viktig rolle i omstillingsprosessen vi går igjennom.