-Jeg var så heldig å få være med å følge min datter til oppstarten av det første året ved universitetet hun skal gå på i USA nylig. Det viste seg at over halvparten av de som startet der, allerede hadde vært involvert i en startup. En tilsvarende rundspørring her i Norge ville nok gitt et langt lavere resultat. Slik jeg ser det haster det for Norge å bli bedre på dette!
Erik Kjær fra Deloitte satte tonen i en av de mange rundbordsdebattene som ble avholdt under årets Innovasjonsdag forrige torsdag. Han sparte ikke på kruttet!
Han fremholdt at de som jobber med innovasjon må bli mye mer nysgjerrige på hva folk faktisk trenger, og vi må i større grad starte tidlig med å lære oss å bli kreative og innovative.
Panelet Erik Kjær deltok i var langt på vei enige om at Norges innovasjonsevne bør styrkes. Jørund Rytman fra SMB Norge, tok også til orde for at man bør velge inn flere med næringslivs-bakgrunn i styrende organer: Han har selv vært tre perioder på Stortinget og har erfaring fra både finanskomiteen og næringskomiteen på Stortinget. Han understreket at det var svært glissent på Stortinget mellom de som hadde praktisk og konkret næringslivs-bakgrunn blant norske stortingsrepresentanter. Det samme er tilfellet både i fylkesting og kommunestyrer, kunne han fortelle.
Det handler om å ville bli best!
Flere mente at man burde velge ut noen områder som man satser nasjonalt på – og bli virkelig flinke på det. Peter Planke minnet om behovet for at de som tør faktisk får en risikoavlastning som monner. 85 åringen følger fortsatt godt med og som æresmedlem i Open Innovation lab of Norway og gründer av Tomra er han overbevist om at dette må til hvis vi ønsker at dyktige folk faktisk skal tørre å satse i årene fremover, fremholdt han.
Steffen Syvertsen, konsernsjefen i Agder Energi var ikke i tvil om hva ett av satsingsområdene burde være, nemlig batteriutvikling og -fabrikasjon. Han løftet også på sløret og fortalte at de hadde hatt 4 mastergradsstudenter i sving for å finne ut hva man burde satse på i Agder Energi fremover. Disse hadde virkelig gått i dybden på muligheter og utfordringer i de kommende årene. Konklusjonen de presenterte var klar: Batteriutvikling og -produksjon ville være et vinnerområde i fremtiden. Imidlertid var det enighet om at dette ville være for komplisert og vanskelig å få til. Og der kunne historien ha endt, om de ikke hadde stilt spørsmålet; Hva kan skje om vi likevel prøver?
Og det gjorde de, med den følge at blant annet Bjørn Rune Gjelsten, som selskapet har hatt flere gode samarbeidsprosjekter med, også ble med på Morrow satsningen: Å bygge en diger batterifabrikk i Agder. Etter en intens leteperiode blant kommuner og arealer endte man opp med Arendal, som jo også har nærhet til teknologimiljøet i Grimstad, og derfor så ut til å være ideell:
-Det blir et gigantisk anlegg etter norske forhold, med om lag 2.000 ansatte som skal betjene et fabrikkanlegg på et areal tilsvarende 90 fotballbaner, og med en kapasitet på ca. 700.000 bilbatterier per år, fortalte han. Og han minnet om at Norge har solid erfaring med energilagring: Faktisk finnes om lag 50% av alle vannreservoarer i Europa her i landet.
Fra regnskap til innovasjon
-I utgangspunktet var vi et regnskapsbyrå, med ambisjoner om å ha representasjon i alle betydelige norske byer. Vi er fortsatt et regnskapsbyrå, men dette er en langt mindre andel av virksomheten enn vi trodde det skulle bli for noen år siden.
Skjedde dette så ved «planned perfection» eller ved tilfeldighet?
Litt begge deler, forklarte Arild Spandow, konsernsjefen i Amesto. Det har nå blitt et konsern med en omsetning på formidable 1,2 milliarder kroner, og de står fjellstøtt på sin strategi som baserer seg på trippel bunnlinjebetraktningen; People-Planet-Profit. Av denne omsetningen stammer faktisk imponerende 400 millioner kroner fra forskjellige startups, og konsernet har en målsetning om å satse minst like mye på dette fremover.
Som eksempel viste han til sin brors innovative vaskeriprosjekt på Frogner:
-Vi hadde et lite lokale der som vi ikke fikk så mye ut av. Så min bror fikk da ideen om å starte et vaskeri der, og drive det ultramoderne, med det siste innenfor IT-teknologi for å styre driften. Tja, vaskeri på Frogner, liksom? Vel, vi forsøkte, og det skulle vise seg å bli den av våre virksomheter som lønner seg mest i prosent av driften. Nå har vi to stykker, og så får vi se hvordan det utvikler seg. Men det er ingen tvil om at startups har stort potensiale – både for å mislykkes og for å gjøre det bra, konkluderte han.
Både Bjørn Kjos og Arild Spandow pekte på at at av og til er det egentlig kun å stille spørsmålet; Hvorfor må det være så komplisert? Det var tanken bak både Norwegian Bank og Aprila Bank. Som Arild forklarte;
-Når man skal ha lån, er det ofte en ulidelig lang prosess. Selv om alt er i orden, må man kanskje sende dokumenter hit og dit i to-tre uker. Det ville vi ha en slutt på, og etablerte altså vår egen bank. Nå løser vi dokumentproblematikken på sekunder, smilte Spandow og så ut over en full sal av endringsagenter.
