I forrige uke avgikk Norsk Designråd med døden og opp steg Norsk Design- og Arkitektursenter. Det nye navnet er et resultat av at næringsminister Trond Giske besluttet å fusjonere Norsk Designråd med Norsk Form kort tid før han forlot stillingen, men 3in stiller spørsmålet; er dette en sammenslåing som gavner Norge, eller resultatet av overdreven fusjonsiver?
Designrådet som gjennom femti år har jobbet for å inspirere private og offentlige virksomheter til å ta i bruk design som et strategisk innovasjonsverktøy har de siste årene blitt en stadig tydeligere samfunnsaktør og har lykkes med å skape økt oppmerksomhet omkring betydningen av innovasjon og økt verdiskaping. Ikke minst har det designdrevende innovasjonsprogrammet DIP bidratt til å stimulere mange virksomheter til å investere mer i design langt tidligere i innovasjonsprosessen. Siden 2009 er det delt ut til sammen 32 millioner til i alt 83 prosjekter, men ringvirkningene er store.
Norsk Form på sin side har hovedsakelig vært opptatt av arkitektur, som Kulturdepartementets faglige rådgiver og utøvende organ innenfor Norsk arkitekturpolitikk.
Sammenslåingen ble allerede gjort kjent i mai 2012 av daværende næringsminister Trond Giske og kulturminister Hadia Tajik, og er i år mottager av et samlet tilskudd på 75,2 millioner kroner i statsbudsjettet for 2014 fra Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet.
Den fusjonerte enheten er for tiden også på jakt etter en ny leder. Vi håper den nye lederen som i løpet av høsten vil ta over stafettpinnen klarer å videreføre det gode arbeidet som Jan R. Stavik og hans team i Norsk Designråd har stått for de seneste årene, og håper vedkommende både er diplomat og en innovativ kraft. Det diplomatiske vil være nødvendig når to ulike departementer og NHO skal tilfredsstilles, og den innovative kraften må til for å overbevise alle de som fortsatt ikke har innsett at en investering i god design lønner seg.
Sigrun Vågseng, styreleder for den fusjonerte enheten sier i en pressemelding at det kan komme spennende synergieffekter ut av koblingen mellom design og arkitektur, og det har hun jo rett i. Hva mener du?