Helsefremmende innovasjon er stadig i fokus. Havets delikatesser er bare èn av gullgruvene. Så hvordan planlegger Norge innovative tiltak for å utnytte spesielt kysten og havets naturressurser?
(Skrevet av Anne Marie Monsen)
Det er ikke mange år siden ulike helsetrender skyllet over land og strand. Kanskje mest av alt som en følge av en medietidsalder der ikke mye lenger kan holdes skjult. På tvers av landegrenser veksles informasjon i løpet av et øyeblikk.
Alt som bidrar til usunnhet og sykdom vil bli synlig i ulike medier. Dette skjerper alle sanser. Vi lever i et transparent samfunn der både personlig ansvar, sosialt ansvar og samfunnsansvar står på agendaen. Det som fremmer helse og livskvalitet blir fort populært. Havets ressurser, spesielt tang og tare, inneholder mye bra proteiner, mineraler og helsefremmende stoffer. Flere aktører er derfor opptatt av å finne ut hvordan vi best kan utnytte disse næringskildene.
Et hav av mat
En aktør som tidlig fikk øynene opp for havets ressurser og potensial, er gründeren Zoe Christiansen. Hun har drevet med salg av tang via nettbutikken i Fremtidens Mat og nylig gitt ut boken «Tang og Tare- et hav av mat» med gode tips om hvordan vi kan bruke tang og tare i matlaging. Christiansen har de siste fem årene arbeidet med bærekraft og innovasjon gjennom prosjektene Fremtidens Mat, Træna Food lab og firmaet The Northern Company, som produserer innovative og bærekraftige produkter med nordisk tang. For sitt arbeid med mat og bærekraft, mottok hun i 2014 Local EAT Award. I et intervju med Innovasjonsmagasinet forteller hun oss litt om den grønne planten i havet.
Du har nylig gitt ut boken «Tang og Tare» og har lang erfaring med å benytte havets ressurser til delikatesser, men for mange er det nytt å bruke tang og tare til matlaging. Hva vil du si er de helsefremmende egenskapene?
– Et enkelt svar er at tang inneholder en lang rekke naturlige mineraler, vitaminer og sunne fettstoffer som kroppen trenger. Et mer kompleks svar er at tang er en råvare som appellerer til matlagning og til å reflektere over sammensetningen av råvare i den maten du spiser til daglig. Der er ingen tvil om at det du velger å spise og drikke er helt avgjørende for din helse.
Hva tenker du om fremtidspotensialet for havressursene våre – er det marked for å skape noe helt nytt i matvareindustrien?
– Jeg tror at de fleste som er involvert i arbeidet med våre havressurser ser på disse som et stort og på mange måter ubrukt potensial. Havet langs den norske kysten er rikt og de fleste steder rent sammenliknet med andre steder i verden. Det finnes veldig mange interessante og smaksrike ressurser i havet utover laks og torsk. Det er bestemt marked for noe nytt, spesielt hvis det nye er lokalt, bærekraftig og sunt.
Du har allerede drevet med videresalg av islandsk, importert tang på det norske markedet og solgte godt via nettbutikken din. Hva vil du si har vært de største utfordringene?
– Det tar lang tid å bygge opp et marked for et helt nytt produkt. Vi befinner oss i et skjæringspunkt hvor mange familier har skåret ned på tid til matlaging og benytter seg av forskjellige former for hurtigmat. Det går ut over mange ting, blant annet helsen og den kulturelle bevissthet knyttet til råvarene, sesongene og lokal tilhørighet.
– På den annen side er interessen for nordisk mat og tradisjonelle konserveringsmetoder med å skape en gjenoppdagelse og begeistring for matlagning. Tang er jo en lokal råvare, som også kalles for havets supermat på grunn av næringsinnholdet. Så vårt arbeid med tang har støttet seg til den voksende interessen for den type mat.
– Imidlertid har Norge jo en liten befolkning så prosentvis er det ikke så mange som er med i fronten når der skal skapes noe nytt. Det betyr at vi har hatt store økonomiske utfordringer. I Norge er det nesten umulig å lage småproduksjon. Alt skal være veldig stort og helst industrielt helt fra starten.
Det er et fantastisk stykke arbeid du allerede har lagt ned i etableringen av The Northern Company AS, kan du fortelle litt om planene dine videre med bedriften?
– Planene er å lansere norske produkter på markedet allerede høsten 2016. Vi har fått flere fantastiske samarbeidspartnere som gjør at det endelig er mulig. Vi jobber blant annet med North Sea Salt Works fra Gossen som produserer et fantastisk norsk tangsalt sammen med oss, og vi jobber med den største norske tangfarm, SES som ligger på Frøya. Tangen derfra har nå fått Debio godkjenning og kvaliteten på det produktet vi lager sammen er virkelig godt. Ikke minst har vi etablert Træna foodstudio hvor vi eksperimenterer med produktutvikling og innhøsting av vill tang. På Træna befinner vi oss rett i matfatet, det er en fantastisk mulighet til å utforske tangens potensial som råvare koplet til lokal sjømat.
Kunnskapens tidsalder
Samspill og kommunikasjon mellom næringsliv, offentlige myndigheter, spesialister og forskningsmiljøer blir viktige virkemidler for å fremme en sunnere folkehelse og mer bærekraftig matproduksjon. Samarbeid og deling av kunnskap på tvers av interesser stimulerer den nye grønne revolusjonen i riktig retning.
Dag Viljen Poleszynski som driver Helsemagasinet og har en bakgrunn i både ernæringsfysiologi og medisinsk historie, er opptatt av at vi må innta et mer forebyggende perspektiv. Når vi forstår årsaker til sykdom, så må anvende denne forståelsen og bruke kunnskap til handling.
Han sier blant annet følgende:
-I dag påvirkes vi av helt andre faktorer enn i forrige årtusen. Utfordringene står i kø: kronisk stress, for lite bevegelse, for mye, feil og/eller ødelagt mat, giftstoffer i vann, luft og mat, etc. Hva skal til for at vi holder oss friske langt inn i alderdommen og reverserer plager og sykdommer vi pådrar oss? Hvordan kan vi støtte organismens selvhelbredende krefter og bestemme mer av vår egen skjebne? Slike tema tar vi opp til grundig diskusjon i Helsemagasinet åtte ganger i året.
Hvilke utfordringer har du sett i Norge når det gjelder livsstilssykdommer som følger feil ernæring?
– Den største utfordringen er at nesten ingen, verken i privat eller offentlig sektor, har innsikt i menneskets evolusjonshistorie og mekanismene bak selektivt utvalg, som kan forklare hvordan vi er best tilpasset å leve. Kronisk og akutt sykdom skyldes i hovedsak at vi ikke lever slik det er naturlig for vår art, både når det gjelder hva og når vi helst bør spise og drikke,og hvordan vi bruker kropp og sinn og omgås med andre mennesker og naturen. Våre forgjengeres fysiologi, biokjemi og anatomi ble tilpasset miljøet de levde i gjennom flere millioner år som jegere og sankere. De store endringene som skjedde da mennesket gradvis gikk over til jordbruk for 10-12 tusen år siden, innebar en mistilpasning til miljøet, og vi ble enda dårligere tilpasset etter at industrielle livsstilen startet for bare et par hundre år siden.
Hva er de største truslene mot folkehelsen?
– Mange spiser høyglykemisk mat, dvs. et stort innslag av raffinerte karbohydrater som sukker, hvitt mel og søte drikker, kaker og søtsaker. I boka «Syk av sukker – frisk av fett» dokumenterer medforfatter Iver Mysterud og undertegnede at slike matvarer er årsak til eller hovedårsak til utviklingen av mer enn 100 sykdommer/lidelser, inkludert hjerte- og karsykdom, sukkersyke, overvekt, mange psykiske plager, kronisk tretthet og generelt for tidlig aldring. Et annet problem er at vi i 175 år har sittet på do i stedet for å sitte på huk, noe som bidrar til en rekke sykdommer i mage og tarm, inkludert utposninger på endetarmen (hemoroider) og i tykktarmen (polypper), tarmkreft og forstoppelse. Et tredje er at vi spiser alt for mange måltider per dag, noe som gjør at kroppen aldri får hvilt seg skikkelig. I fortidsmiljøet kunne jegere og sankere være uten mat store deler av dagen eller i flere dager, og dette gjorde at vi utviklet mekanismer for å opprettholde muskelmassen og å være skjerpet. Blant annet er hjernen og annet nervevev optimalt tilpasset bruk av ketoner, som dannes fra fett. Vi kan unngå eller redusere forekomsten av en rekke nervelidelser ved å øke inntaket av naturlig, animalsk fett, inkludert epilepsi, Alzheimers, Parkinsons, Huntingtons og ALS. Helsevesenet virker å ha glemt årtusenlange erfaringer med vannfaste, som trolig er den beste kuren mot en rekke lidelser og virker foryngende på kropp og sinn.
Hva tenker du myndighetene kan gjøre for å bidra til å forbedre den norske folkehelsen?
– Et første skritt ville være å drive opplysningsvirksomhet i tråd med ovennevnte. De bør sørge for at evolusjonstankegangen blir en del av pensum i alle helseprofesjonsutdanninger og at prinsippene blir forstått fra barnehage til universitetsnivå. Løsningen er ikke å gå tilbake til jeger- og sankerlivet, men å gjøre tilpasninger i vår livsstil som gjør den mer i tråd med vår genetiske arv. Vi kan for eksempel være mer ute i naturlig lys og endre belysningen innendørs slik at den gjenspeiler lyset utendørs, inkludert om kvelden – det vil si å redusere blålyset vi mottar fra tv, mobiltelefoner og dataskjermer. Alle offentlige institusjoner bør installere fullspektrum lyskilder og ta i bruk planter for å rense lufta og samtidig bringe oss «tilbake til naturen».
Fra kunnskap til handling
Mens aktive forskere og gründere bidrar med sine praktiske funn, ser vi at økt samarbeid og kommunikasjon på tvers av ulike kunnskapsmiljøer må til for å fremme innovasjon. Mange tiltak kunne vært nevnt og det skjer mye på denne fronten. Av regjeringens tiltak kan nevnes Stortingsmelding 7, 2014-2015 som tydelig formidler:
Regjeringen vil trappe opp innsatsen til forskning og høyere utdanning om havet for å oppnå:
- økte verdier fra næringer på havet, i kystområdet og på kontinentalsokkelen
- bedre forvaltning av økosystemer og ressurser i havområdene
- rent hav og sunn og trygg sjømat
Regjeringen skriver at til tross for den store betydningen havet har hatt, finnes store muligheter som vi ennå ikke kjenner til. Norge har sterke fagmiljøer og næringer knyttet til havet som kan gjøre seg gjeldende i dette arbeidet. Norsk sjømat skal være trygg og vi må kunne dokumentere at den er det. Vi må vite hvordan vi kan bevare havene som gode produksjonsområder for sunn og trygg mat. Regjeringen prioriterer blant annet oppgradering av Marinteknisk senter i Trondheim.
Også internasjonalt har Norge en ledende rolle i å utvikle kunnskap for forvaltningen av miljøet i havet. Forvaltningen må foregå i samarbeid med andre land. En langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse knyttet til havet og de havbaserte næringene vil gjøre oss i stand til å utnytte ressursene på en bedre måte. Det vil bidra til å bevare havet som en bærekraftig kilde til økonomisk vekst og styrke Norges posisjon som internasjonalt ledende havnasjon.
