DEN GRØNNE REVOLUSJONEN

2013 var året da verden for første gang bygde ut mer fornybar enn fossil energi. Tesla-sjef Elon Musks lansering av nye, langt billigere hjemmebatterier gjør fornybar energi til en langt mer seriøs utfordrer for de fossile energikildene.

Samtidig står verden overfor en grønn revolusjon også på andre områder. Fremskritt i den såkalte bioøkonomien gjør at vi i tiden fremover kan utnytte biologisk restavfall i stedet for olje på stadig flere områder. De neste årene er det spådd å bli en ny gigantindustri.

BI-forsker Per Espen Stoknes er blant de som tror den grønne økonomien vil lede frem til en ny revolusjon. På samme måte som IT-selskapene, med Google og Apple i spissen, det siste tiåret har gått forbi oljeselskapene som verdens mest verdifulle selskaper, tror Stoknes på et nytt skifte frem mot 2030.

Det samme gjør investor Jens Ulltveit-Moe – som trekker en linje der menneskene historisk har beveget seg fra tre, via kull, olje og gass – til spranget inn i fornybarsamfunnet.
– Vi har allerede oversteget naturens tålegrense. Vi har brukt opp den industrielle revolusjon og trenger en ny historiefortelling. La oss kalle det «grønn smart vekst», mener Stoknes.

GRØNN VEKST

Den grønne økonomien handler om å erstatte brun vekst med «grønn vekst», der naturen går i pluss. For å oppnå dette må vi lære oss å øke verdien til biomaterialet, noe som på fagspråket kalles «oppsirkulering». Stoknes peker på fire drivkrefter som han mener vil bidra til at den grønne økonomien vil slå igjennom:

• Økte olje- og gasskostnader: Det finnes ikke mer billig olje og gass igjen. Dagens oljevirksomhet krever mer energi og større kapitalkostnader for å hente inn oljen.
• Radikal ressurseffektivisering: 25-50 prosent av maten vår blir kastet eller råtner. Vi står overfor en radikal ressurseffektivisering, der for eksempel anti-
  bakterielle urter kan øke levetiden på maten 3-4 ganger.
• Fossil etterspørselsdestruksjon: Et eksempel er bygg der vi får nettopluss hus, der husene genererer mer energi enn det bruker, som Powerhouse i Sandvika.
• Prisfall på fornybar: Vi har sett et ekstremt bratt kostnadsfall på solenergi, som nå gjør den konkurransedyktig med gass og kull.
  

  Les også: http://www.3in.no/tre-revolusjoner-pa-vei-mot-2030/

SMARTERE VERDEN

For å lykkes med omstillingen må vi i fremtiden hente ressursene fra langt flere kilder. Strøm vil stadig oftere høstes inn av hver enkelt forbruker, som også leverer kraft inn i strømnettet.

På samme måte må samfunnet bygge nye mekanismer som også utnytter restavfall både fra produksjon og husholdninger på en stadig smartere måte. Denne utviklingen er imidlertid kun i startgropa – og ingen kan med sikkerhet forutse hva overgangen fra sentralisert produksjon til en verden tuftet på nye logikker fra internett- og fornybarsamfunnet vil bety for fremtiden.

Det eneste som er sikkert er at det vil bety nye forretningsmuligheter, samarbeidsformer – og kanskje også samfunnsmessige strukturer.

SKOG GIR NY NÆRING

I takt med at opplaget for papiravisene stuper, åpnes det stadig nye muligheter for å utnytte skogen på nye måter. Sarpsborg-bedriften Borregaard leder an internasjonalt på flere av disse områdene.

Den regjeringsnedsatte strategigruppen Skog22 la i vinter frem sin rapport for landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. De anslår at skog- og trenæringen vil firedoble sin omsetning til 180 milliarder kroner innen 2045. Det skal blant annet skje gjennom å utnytte tre på nye måter:

• Tre som byggemateriale: Det vil bli økt etterspørsel etter tre som byggemateriale i årene fremover. For å ta ut framtidens potensiale for tre som bærekraftig byggemateriale kreves innovasjon og FoU innen industrialisert byggesystem. Bygg står for det største omsetningspotensialet i årene fremover.
• Tre som kjemi: Ved å ta i bruk treets oppbygging og bestanddeler kan man utvikle det meste, alt fra innsatsstoffer i medikamenter, til mat og for, eller til en miljøvennlig emballasje og sterk kompositt. Alt som kan lages av olje kan lages av tre. Gjennom FOU og innovasjon på treets uendelige muligheter kan ideene tas over til verdiskapende produksjon.
• Tre som energi: Vi må omstille samfunnets energibruk fra fossil energi til fornybar energi. Større bruk av biobaserte fornybare energikilder vil være en del av løsningen for å dekke morgendagens energibehov. Det står ubrukte ressurser i norske skoger som må utvikles til fornybare energikilder. Trepellets kan erstatte forurensende kullbasert energiproduksjon og flydrivstoff er et av de områdene som man per i dag ser vanskelig å finne alternative energikilder til – unntaket er biodrivstoff basert på bærekraftig skogproduksjon.

BIOSTJERNESKUDDENE

Her er en oversikt over nye selskaper som utnytter biomateriale på nye måter:

• Agrinos – utnytter rekeskall til gjødsel som gir større avlinger.
• Borregaard – utnytter avfall fra celluloseproduk-
  sjon til lage nye produkter som sprit, kullsyre og lim, og som ingredienser i maling, klesfarging, betong og vanilje.
• Biochos – utnytter rekeskall til å oppnå soppfri avling. Kan redusere bruken av kjemiske soppdrepende midler.
• Cambi – resirkulererer kloakk til elektrisitet og gjødsel. Washington DC tok nylig i bruk systemet, i et anlegg som blir det største av sitt slag, ifølge Washington post.
• Kebony – utnytter avfall fra sukkerindustrien til å herde trevirke. Hardtreet er vedlikeholdsfritt og kan brukes i stedet for trevirke fra regnskogen.

Dette er bare noen få av de norske bedriftene med potensial innenfor bioøkonomi-sektoren. I Biovarme-rapporten, som ble lagt frem i vår, nevnes også selskaper som Biomega, Arcticzymes, Calanus, Co2Bio, EPAX, Firmenich, Hyperthermics, Seagarden, Norilia, Marine Harvest Ingredients, FMC Biopolymer, Hepmarin og mange flere.