Gjennom EØS-samarbeidet har gründere tilgang til en gullgruve av informasjon, nettverk og finansiering. De ansvarlige etatene må bli flinkere til å synliggjøre denne muligheten!
Av: Student, Hanne Lystad
Dette er en appell til Innovasjon Norge og Nærings- og Handelsdepartementet fra en ung entreprenørspire om at jeg ønsker å få vite om mulighetene mine til finansiering, nettverksbygging og ressurser gjennom EØS-samarbeidet. Selv om Norge ikke er medlem av EU, har vi gjennom EØS-avtalen tilgang til EU-programmet for konkurranse og innovasjon (CIP). I en evalueringsrapport til regjeringen kommer det frem at lav norsk deltakelse skylder lav bevissthet om muligheter som finnes i EU blant norske bedrifter og offentlige organisasjoner(jfr. Menon). La oss bli flinkere til å utnytte de europeiske ressursene vi har tilgang til!
Det er stor politisk enighet om å legge vekt på dialog og samarbeid med EU og bruke de muligheter og handlingsrom EØS-avtalen gir for å fremme norske interesser på en best mulig måte (jfr. St.meld. 5 (2012-2013)). Likevel vet ikke «entreprenøren i gata» om mulighetene for etablering i EØS- området. Norge har gjennom EØS-samarbeidet tilgang til CIP. Formålet er å fremme konkurranseevnen til Europeiske bedrifter.
Med små og mellomstore bedrifter som sitt viktigste mål, støtter programmet innovasjonsaktiviteter, gir bedre tilgang til finansiering og leverer forretningsstøtte til regionene. Prosjektene bidrar for eksempel til økt kunnskap, nettverk, utvikling av felles løsninger og arbeidsmetoder, utveksling av beste praksis og utprøving av modeller i ulike settinger for så å dele kunnskap og som igjen leder til bedre tjenester og tilbud til befolkningen. En potensiell gullgruve for norske etablerere i form av finansiering og nettverk, altså.
Hensikten med norsk deltakelse i innovasjonsprogrammet er tredelt. For det første skal Norge gjennom deltakelsen ha medvirkning på politikk- og regelutvikling gjeldende innovasjon. Videre skal deltakelsen øke næringslivets kunnskap om de muligheter som ligger for næringslivet i EU. Sist, men ikke minst, skal deltakelsen bidra til at norske private bedrifter får tilgang til risikovillig kapital for finansiering av innovasjonsprosjekter. Norsk deltakelse på innovasjonsområdet er organisert ved Nærings- og handelsdepartementet. Ansvar for å spre informasjon til potensielle deltakere, samt å assistere potensielle deltakere i søknadsskriving og lignende, er lagt til Innovasjon Norge.
Men de norske instansene kunne gjort mer. I en evaluering av CIP gjort av Menon for regjeringen kommer det frem at viser at Norge samlet sett får mindre ut av deltakelsen enn hva de andre nordiske deltakerlandene får. Videre utnytter ikke Norge i samme grad mulighetene for medvirkning og informasjon. Dette er spesielt uheldig ettersom Norge ikke er medlemmer av EU. CIP er en av få kanaler hvor Norge får informasjon om medvirkning inn i EU-systemet. «Relativt lavere norsk deltakelse skyldes etter vår vurdering, en lavere bevissthet om muligheter som finnes i EU blant norske bedrifter og offentlige organisasjoner.», konkluderer Menon. Norske bedrifter og gründere går altså glipp av potensiell finansiering, erfaringsutveksling og nettverk fordi informasjonen ikke er synlig nok; en gullgruve av muligheter blir altså glemt.
Så, hva kan gjøres? Innovasjon Norge kan i større grad målrette informasjonen mot offentlige etater og bedrifter som kan ha utbytte av deltakelsen. Hva med å opprette et nyhetsbrev for utvikling i CIP, hvor programutlysninger og møter blir presisert? Hva med å ha en egen tab på nettsiden til innovasjon Norge med EØS-muligheter?
Fra 1.januar 2014 skal CIP-programmet få en overhaling, hvor det blant annet blir større fokus på å hjelpe kommende unge entreprenører til å starte bedrift. La oss ta dette som utgangspunkt til å bli enda flinkere til å delta i mulighetene EØS-medlemskapet vårt gir oss.
Dette kan vi gjøre ved at forskjellige Innovasjon Norge oppretter flere EØS-kurs for SMBer, eller at det samarbeides med skoler eller frivillige organisasjoner som Start om å sende ut informasjon til etablerere. Start kan for eksempel rette informasjon mot fremtidige etablerere om EØS-muligheter ved å ha en «EØS-dag» som supplement til deres andre arrangement. Når Norge er med å ta regninga for programdeltagelse må vi også få smake på godene!
