– Vi trenger en ny generasjon “tause helter”, mener Norges nye omstillingssjef. 3in.no har snakket med henne om V-stilinnovasjon, Jan Boklöv, intraprenørskap og jakten på de “tause heltene” som skal bygge fremtidens Norge.
Hver tiende nordmann er i dag ansatt i en jobb som kan knyttes til oljesektoren. Oljealderen vil fortsette i flere tiår til. Men allerede nå – til høsten – vil fall i investeringene på norsk sokkel kreve omfattende omstilling.
– Omstillingen er for stor til at grundere og nyetableringer kan gjøre jobben alene. Vi må få det etablerte næringslivet til å være kjernen i den kommende omstillingen, fastslår Mona Skaret.
Hun tok tidligere i år på seg ansvaret for å lose det etablerte norske næringslivet fra oljealder og over i en ny ukjent fremtid. Stillingstittelen er direktør for vekstbedrifter og klynger i Innovasjon Norge.
– Jeg mener det er feil å lete etter hva vi skal leve av etter oljen. Vi lever av kunnskap, verktøy og teknologi. Vi lever ikke av olje, men av det vi bruker for å finne den og få den ut i verden, sier Mona Skaret – som rår over om lag halvparten av Innovasjon Norges samlede pengesekk.
Mer V-stil
For å klare den omstillingen må de norske bedriftene våge å bryte med det etablerte. De må teste ut nye løsninger og forretningsmodeller som kan gi dem en unik posisjon. Mona Skaret mener ikke at vi skal kaste oss ut i en desperat jakt på de disruptive ideene, innovasjonene som snur opp ned på alt. Dem er det svært få av i praksis.
– Men vi må få mange flere til å bryte etablerte spilleregler og hoppe V-stil, fastslår Skaret.
Hun sikter til Jan Boklöv, den svenske skihopperen som tok i bruk V-stilen på slutten av 1980-tallet. Som først ble latterliggjort og så endret skihoppingen for alltid.
Dagens Norge er gode på småskrittsforbedringer og kostnadskutt med neste kvartalsrapport som horisont. Det har gitt produktivitetsvekst og velstand. Men gjør oss ikke i stand til å komme videre – og bygge fremtidens landslag, mener Skaret.
– V-stil er et godt bilde på den type innovasjon vi trenger mer av. Du tar med deg deler av dagens kjernekompetanse – grunntrening, spenst, fart og timing i unnarennet – samtidig som du tilpasser den til en ny hoppstil – eller en ny forretningsmodell, produkt eller marked om du vil.
Litt som da Tine på begynnelsen av 2000-tallet valgte å ta med seg spisskompetanse fra meierisektoren over i fiskemarkedet, med Salma-konseptet, mener Skaret.
– Med spisskompetanse på prosessering av biologisk materiale, merkevarebygging og distribusjon av ferskvarer hadde Tine en god mulighet til å lykkes i dette markedet, sier Skaret.
Hun påpeker at Tine den gang stilte spørsmål ved om samvirkeordningene innen landbruket og selskapets monopol-liknende situasjon kunne ødelegge for en vellykket inntreden i den mer globaliserte sjømatnæringa.
I dag vet vi at de klarte det. En av nøklene var at fiskeindustrien ikke var industrialisert.
Jakter vår tids helter
For å lykkes med omstilling, setter hun sin lit til den visjonære praktikeren. Intraprenøren. En personlighetstype hun mener ligger nært til sin egen.
– Jeg har vanskelig for å gå forbi ting som ikke virker, uten å gjøre noe med det. Det er også hovedgrunnen til at jeg søkte jobben. Jeg har alltid jobbet med endring i etablerte virksomheter, men har aldri gründet, sier Skaret.
På CV-en står jobb ved Sintef, i Kunnskapsdepartementet under Kristin Clemets reformtid og som konsulent og leder i Steria.
– Intraprenøren tenker på alle de små praktiske hindrene som må passeres, eller hvordan de skal overbevise noen i en annen avdeling om at dette er lurt, sier Skaret.
Men samtidig krever det at man våger å drømme og sette seg høye mål. Selv har hun gått hele veien på egne ben.
– Jeg kommer fra en relativt ressurssvak familie. Det er ingen andre som har satt ambisjonene for meg, ingen som forventet at jeg skulle bli lege eller noe annet fint. Det er for meg en stor styrke å selv si at «dette er mulig». Når du eier ambisjonen selv, er du ikke så redd for å feile og skuffe noen, sier Skaret.
Det er kanskje denne indre drivkraften som gjør at intraprenøren tar fightene og jobber videre i det små. For å endre etablerte organisasjoner innebærer motstand.
– Der visjonæren møter hindringer ved å snakke om hvor fantastisk det vil bli om 10 år når vi har fått det til, er intraprenøren opptatt av å løse det som gjelder her og nå, fastslår Skaret.
noen innovasjoner krever betydelige investeringer up front, andre er minde kapitalintensive. Det tror jeg vi kan være enige om.
Mitt poeng med å snakke om V-stil er mer at norsk næringsliv er inne i en omstillingsfase hvor mange av de som kun fortsetter med småskrittsforbedringer og kostandsreduksjon antakelig går en langsom død i møte.
Vi må få mange flere bedrifter må flytte eksisterende kunnskap og teknologi over i nye verdikjeder. Til det trengs mot, nytenking, koblinger mellom bransjer som i dag jobber hver for seg, og mye annet. Også risikoavlastning i form av kapital.
Et av de spørsmålene vi stiller oss i innovasjon Norge akkurat nå, er hvordan vi kan stimulere flere til å ta disse bruddene. Trenger vi nye kapitalvirkemidler og fundingmodeller? Skal det hardere lut til enn hva staten kan stille opp med i dag? Skal vi overlate det helt og holdent til private?
Det vil jeg gjerne ha input på. Hva skal til? Hva kan vi lære av tidligere suksesser og feil?
Kjære Mona Skaret – glem Bokløv’s V-stil skihopp og engelskmannen “Eddie the Eagle” i samme slengen. Det skulle ikke stor “kapital og grunn investeringen” for å kunne fly anderledes med ski beina.
Nei, fortell heller historien om de virkelige tause norske heltene og i alle fall et produkt som kom fra grundermiljøet i Oslo.
Fortell heller historien om “T – tap skruen” og hvordan den kom ut på norske markedet og hvor den står idag internasjonalt – 18 år – etter at konsept og ide ble sådd og presentert for SND.
T- tap skruen ble patentert av Jone Edland og vist på Hannover Messen 2004.
mv karlem