Utvikling av nye bransjenormer og tettere samarbeid mellom personvern-konkurranse og forbrukermyndigheter på europeisk nivå, er noe av tiltakene som skal sørge for at personopplysninger forblir beskyttet i møte med bla. kunstig intelligens, varsler Datatilsynssjef Bjørn Erik Thon.
Navn og alder: Bjørn Erik Thon (53 år)
Stilling: Direktør i Datatilsynet
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Kindle, øretelefoner ( til å høre på lydbøker og musikk) og et treningsarmbånd
Dine tre favorittapper: Wordfeud, VG.no og DFØs reiseregningsapp
Beskriv deg selv med tre ord: Hyggelig, kreativ og arbeidsom
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg har jobbet som pallesnekker
Hvordan kobler du av om våren? Ved å være mest mulig ute, enten for å gå turer, sykle eller pusle rundt i hagen min, kanskje plante litt grønnsaker og blomster. Jeg har humlehotell, insektshotell og liker å høre summen av insekter som jobber.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg har ingen lidenskaper, men jeg er interessert i mange ting. Jeg er glad i historie, og i disse teknologitider er ting som skjedde for ti år siden historie. Vi kan lære mye av det vi har gjort, både riktig og galt de siste årene. For eksempel ved å være veldig forsiktige med å spå hva som blir det neste store, og huske at mange at de spørsmålene vi jobber med nå; uoversiktlige markedet, vanskelige tjenester osv. alltid har vært et problem, men at de nå heller kommer i ny innpakning.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Først og fremst helt fantastiske kollegaer, dernest ulike nettsteder, som Wikipedia, aviser og bøker. Jeg suger kunnskap der jeg finner den og er interessert i å høre hva andre mennesker har å si.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Datatilsynet?
– Datatilsynet selger verken produkter eller tjenester, så det blir kanskje litt søkt å snakke om innovasjon, men jeg vil allikevel si vi scorer en sterk 7’er her. Vi har de siste tre-fire årene blant annet satset tungt på utredning og analyse. Det er ikke mange datatilsyn som gjøre det, og det har bragt oss i front på temaer for personvern og big data og kommersiell utnyttelse av personopplysninger.
– Det gjør oss også godt rustet til å møte utfordringene som nå kommer for eksempel innen fintech og kunstig intelligens. Utredninger på dette kommer vi til å lansere nå i høst, og vi satser her på god spredning også internasjonalt. Grunnen til at vi har lyktes godt med denne strategien, er at vi har medarbeidere som jobber dedikert med utredning og analyse og at vi har jobbet tverrfaglig. Når flinke jurister, teknologer og samfunnsvitere løser oppgaver sammen, blir resultatet bra!
Hvordan ser Datatilsynet ut i 2020?
– Vi er midt i en strategiprosess, så svaret på det kommer til høsten. Men det er enkelte megatrender som treffer oss med full tyngde. Kort og forenklet dreier deg seg om algoritmer, kunstig intelligens og automatiske avgjørelser. Dette kan, og vil, skape uoversiktlige markedet og usikkerhet rundt hvilket grunnlag en beslutning er truffet. Det kan dreie seg om alt fra en trygdeytelse til fastsettelse av renten på et lån. Det nye personvernregelverket som kommer i 2018 skal kunne svare på en del av disse utfordringene, blant annet ved å pålegge virksomhetene større forpliktelser til å gi informasjon, til å ha oversikt over data de behandler og ikke minst vurdere personvernkonsekvenser. Borgernes rettigheter styrkes, blant annet ved at man kan ta med seg egne data fra et selskap til et annet. En nøkkel for oss er å utvikle og beholde dyktige medarbeidere som forstår teknologien og kjenner de ulike markedene – og der føler jeg vi er godt skott.
– I tillegg må vi teste ut de nye virkemidlene i personvernforordningen. Jeg er særlig interessert i å utvikle bransjenormer med ulike bransjer. Flere har snust på dette, og det er en god måte å kunne regulere markeder som er i rask endring. Og til slutt: Tettere samarbeid mellom personvern- konkurranse og forbrukermyndigheter på europeisk nivå blir viktig, og der deltar vi aktivt allerede.
Teknologiutviklingen gjør at mange av tjenestene innen for eksempel bank, forsikring, helse, trygd og skole nå i stadig større grad blir personaliserte. Hva ser du på som de største truslene mot personvernet i fremtiden? Og hvordan vil dere gå frem for å møte disse truslene?
– En av utfordringene er nettopp personifisering. Dette har sine gode sider, men innebærer at «noen» vet veldig mye om oss. Det er også usikkert hva opplysningene kan bli brukt til i framtida. Tenk på Facebook for fem år siden og nå – det er to helt ulike tjenester. Neste år kommer et nytt personvernregelverk, forkortet GDPR. Dette styrker forbrukernes rettigheter og pålegger virksomheter større plikter, for eksempel til å ha kontroll på dataene de behandler på vegne av kundene sine. Dette gir også helt andre virkemidler enn vi har i dag.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
– Her skal jeg være veldig forsiktig, for jeg har etter mange år i arbeidslivet lest utrolig mye svada fra trendforskere og folk som mener de vet hvordan vil utvikle seg framover. De er godt betalt for å ta feil. Det er svært vanskelig å vite, så dette blir i beste fall kvalifisert gjetting:
– Det grønne skiftet vil komme.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen vil føre til omprioriteringer, både økonomisk og politisk. En mer utrygg verden skaper dårlige vilkår og større usikkerhet for næringsutviklingen.
– Det er ikke bærekraftig i lengden med en verden der rikdommen er så ulikt fordelt. Migrasjons- og flyktningsstrømmen vil fortsette, også til vårt land. Så kan vi velge å se dette som et problem, eller en ressurs. Jeg hører til den sistnevnte kategorien.
– Når det kommer til mitt eget felt, tror jeg bruk av persondata til å utvikle nye tjenester (bredt definert) vil bli enda viktigere, og derfor vil også personvern bli viktigere.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er optimistisk av natur og tror vi klarer dette. Vi har en godt utdannet befolkning, vi har tillit til hverandre og vi har masse penger på bok. De politiske valgene som ble gjort da vi fant olje, var usedvanlig kloke og jeg tror vi har de beste forutsetninger for å lykkes igjen. Jeg har særlig tro på den grønne økonomien og at vi ved et felles nasjonalt løft, fra utdanning til innovasjon, kan skape lønnsomme bedrifter og en grønnere hverdag.
