Tjenesteinnovasjon og fremtidens helsevesen stod på agendaen da Deloitte inviterte til seminaret Innovative helseløsninger i den smarte byen under Oslo Innovation Week. Blant talerne var bydelsdirektør Hilde Terese Hamre fra bydel St. Hanshaugen, som fortalte om arbeidet for å gi brukerne i bydelen et digitalisert og fremtidsrettet tjenestetilbud.
Før Hamre kom på scenen hadde Jon Helge Andersen, som er leder av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet i Norge, gjentatt en av utfordringene vi står ovenfor i årene fremover: Uten tjenesteinnovasjon og bedre bruk av ressursene vi har til rådighet vil den nåværende velferdsmodellen ikke være bærekraftig i en fremtid med reduserte inntekter for staten og flere hjelpetrengende enn noen gang.
Denne bærekraftsadvarselen har blitt repetert av flere ulike aktører det siste året, og var blant annet et av temaene som ble snakket mye om under Innovasjonstalen 2017 – både av regjerings- og opposisjonspolitikere og av Innovasjon Norge-leder Anita Krohn Traaseth.
– Veldig stolte av beboerne
Caset som fikk mest fokus under Hamres innlegg var Welhavens gate 5, der bydelen har laget en boløsning for personer med demens eller kognitiv svikt. Ved å ta i bruk ulike teknologiske nyvinninger kan mennesker som ellers ville hatt behov for mye assistanse i hverdagen her leve vanlige liv i egen leilighet.
– Vi er veldig stolte av Welhavens gate 5. Vi er stolte av de som bor der – de var tidligere noen av verstingene av demente, som rømte, forsvant og egentlig var gitt opp. En av dem satt tidligere bare hjemme i leiligheten sin, gikk aldri ut, røykte og drakk for mye – man røyker og drikker ikke i Welhavens gate – i dag sitter han på kjøkkenet og er sosial og har et helt annet liv. Politiet har ikke måttet lete etter noen av disse ti etter at de flyttet inn i Welhavens gate, fortalte hun.
Teknologi skaper trygghet
Bydelen har tatt i bruk en rekke ulike teknologier for å gjøre hverdagen til beboerne mer håndterlig. Her har du maskiner som porsjonerer ut medisiner til de riktige tidene og varsler den enkelte når det er tid for å ta dem – kameraer som registrerer hvis noen blir dårlige eller faller – alarmer som varsler hvis noen står opp på natta – og GPS-utstyr som hjelper dem med å ikke gå seg vill når de er utenfor bygården. For tiden tester de ut en telekommunikasjonsrobot med flere potensielle bruksområder. Roboten kan bevege seg rundt, og opprette kontakt med brukerne via en skjerm hvis det skulle være behov for det.
– Vi skal blant annet prøve den ut i forbindelse med sårstell – hvor fastlege eller lege kan fjerninstruere pleiehjelpere eller andre som er til stede. Hvis det er enklere operasjoner som skal utføres kan brukerne utføre dem selv.
– Paradigmeskifte i helsesektoren
Satsningen er en del av en ny tenkemåte som blir forsøkt innført i bydelen, som dreier seg rundt hverdagsrehabilitering.
– Det dreier seg om å gå fra det vi kan kalle en hjelpe- og omsorgsfelle, til å spørre: “Hva er viktig for deg? Hva ønsker du å mestre?”
Senere i innlegget utdyper hun videre:
– Det dreier seg om endring, en annen måte å tenke og jobbe på. Det er et paradigmeskifte for ansatte i hjemmetjeneste og helsesektor – og en like stor endringsreise for pårørende og brukeren selv. Vi er vant til at vi skal på sykehjem når vi blir noe over seksti – og blir du ordentlig syk og har vært på sykehus noen ganger så SKAL du ikke hjem. Det er for utrygt.
Hun understreker at hjelpemidlene som tas i bruk er individuelt tilpasset hver bruker, i samarbeid med brukeren selv og med pårørende. Teknologien skal være til hjelp når noe unormalt oppstår, ikke tvinge frem endrede rutiner eller stresse deg i en for deg normal situasjon.
– Det dreier seg om å være sjef i eget liv, enten du har kognitiv svikt eller andre utfordringer.
– Å dele og skape arenaer avgjørende
Bydel St. Hanshaugen har jobbet med å innføre hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som tenkemåte siden 2012, og er en av fire bydeler som har vært med i Velferdsteknologi i sentrum-prosjektet. Fra januar 2013 innførte de enkelte teknologiske løsninger, og i 2014 opprettet de en enhet for helseinnovasjon.
– Isteden for at alle i hjemmetjenesten skal begynne med en ny måte å tenke på så skapte vi denne enheten – som ble et slags laboratorium. I dag jobber vi med å spre tenkningen og løsningene ut mot vår egen bydel, og også med tre andre bydeler. Det har vært et samarbeid med helsedirektoratet og andre bydeler over flere år, så vi har ikke vært alene. Det har vært enormt interessant å både jobbe innover med brukerne, og med sitt eget system. Å dele og skape arenaer er avgjørende, fortalte hun mot slutten av foredraget.
