Mandag kveld ble det kjent at Brødboksen er nødt til å legge ned driften. – De har vært for vekstkåte, sier investor Jan Peter Sissener, som mener at styret har gjort en dårlig jobb. Men er nødvendigvis inkompetanse årsaken når startups mislykkes?
– Jeg tror ærlig talt han har rett i at vi har vært for vekstkåte der vi la opp til en for ambisiøs vekstplan. Vi vokste 800 prosent i fjor, og det medførte en voksesmerte som vi ikke klarte å håndtere. Det er veldig beklagelig, fortalte Brødboksen-gründer Arnulf Refsnes til Dagens Næringsliv i etterkant av konkursen.
Bakgrunnen for satsingen på rask vekst er de tøffe forholdene i matvarebransjen, står det i en melding på selskapets nettsider.
– For at Brødboksen skulle bli et lønnsomt selskap, måtte vi vokse raskt. Dessverre lærte vi at det er vanskelig å finne den riktige balansen mellom vekst, effektiv drift og lønnsomhet, står det i meldingen.
Tidligere i måneden ble det meldt at Brødboksen var på jakt etter en industriell partner. Denne klarte de ikke å få i havn før konkursen – på tross av et populært produkt – var et faktum. Ambisiøse planer og påfølgende dårlig tid til å skaffe investorer og partnere ble spikeren i kista for startupen.
Misfornøyd investor
Jan Peter Sissener er en av dem som har investert i selskapet. Han er klar i talen når det kommer til innsatsen til Brødboksen-styret.
– Det er innmari synd at de ikke klarte å få det til. De har hatt happy kunder og et veldig bra produkt. Managementet har rett og slett ikke gjort en god nok jobb, de har vært for vekstkåte, sier han til DN, og legger til:
– Brødboksens gamle styre burde svartelistes.
– Umulig å unngå å feile
Selv om Brødboksens forsøk på å etablere et nytt konsept endte i konkurs understrekes det i den avsluttende meldingen på nettsidene at det har vært en lærerik gründerreise. Og paradoksalt nok er det som til slutt ble selskapets bane – ambisjonsnivå og mot til å tenke stort – også en nødvendig ingrediens hos de bedriftene som faktisk lykkes.
Viktigheten av en kultur der det er lov til å feile er et tema som ofte tas opp i sammenhenger der det er snakk om innovasjon og oppstartsbedrifter. Eric Ries, mannen bak The Lean Startup, gjorde seg blant annet følgende tanker om den nordiske startup-scenen under Nordic Business Forum:
– I slike kulturer (høyt utdannede, intelligente planleggingskulturer, Red.anm.) finnes det en slags grunnleggende antagelse om at et utfall kan spås ved hjelp av grundig analyse, og at å feile kan unngås gjennom intelligent planlegging. Og dette er negative antagelser for gründerdomenet. For ofte vil mislykkede ideer her ikke være relatert til inkompetent utførelse, men til den underliggende usikkerheten i problemene vi utfordrer.
Les også: Eric Ries – Startup-huber med fokus på mangfold vil få konkurransefordel
– Bare fire av hundre ideer lykkes i Silicon Valley
For faktum er at bare et lite antall startups lykkes. Faktisk er det kun ett av fem selskaper som overlever de første tre årene.
– Når man innoverer, er ikke det å feile bare en mulighet. Du vil feile. I Silicon Valley lykkes i gjennomsnitt bare fire av 100 startups. Det vil si at dersom du som selskap har 100 nye idéer, så er oddsen for at du feiler på 96 av dem stor, fortalte Alexander Osterwalder fra scenen under Nordic Business Forum.
Både Ries og Osterwalder understreket viktigheten av en innovasjonsportefølje med et stort antall ideer for større bedrifter som vil satse på innovasjon og overleve. For en startup er en slik strategi ofte ikke en mulighet – og dermed vil selv gode ideer nødvendigvis feile fra tid til annen.
Les også: Alexander Osterwalder: 7 spørsmål du MÅ stille deg
– Man lærer kun ved å snakke om feilene man har gjort
En annen som har snakket mye om viktigheten av å våge å feile er mannen bak Institute of Brilliant Failures, professor Paul Iske. I forbindelse med Future Insight 2030-konferansen i 2016 var han tydelig da han ble spurt om hva Norge må gjøre for å lykkes i fremtiden:
– Man lærer kun ved å snakke om feilene man har gjort, så miljøet må også tillate at folk faktisk gjør feil og la dem snakke om hva de har lært. Klarer dere å skape denne typen miljø i Norge, har dere har alle forutsetninger for å lykkes.
