Bowman Heiden fra Universitetet i Gøteborg var bare en av flere som tok for seg åpenhetens rolle i et digitalisert kunnskapssamfunn under Innovasjonsdagen 2017.
Overgangen fra at verdi ligger i fysiske produkter, til at den ligger i kontroll over teknologi og informasjon, kan være en utfordring fordi strukturene våre ikke er bygget for dette, fortalte Heiden fra talerstolen.
– Vi vet alle at kunnskap er den ultimate fornybare ressursen. Men det er ikke så enkelt å skape kontroll over den og benytte den på en god måte. Årsaken er at vi har vokst opp i en mer industrielt orientert tankegang – bygget for fysiske produkter. Nå som vi beveger oss mot digitalisering, eller selve kunnskapsoverføringen, mangler vi det institusjonelle rammeverket.
– Viktigere å definere enn å blokkere
Han sammenlignet situasjonen med utviklingsland som mangler strukturen for kapitalisme.
– Verdien av eiendom som ikke er lovlig eid i disse landene beløper seg til 9,3 trillioner dollar. Hvis vi hadde denne verdien i den utviklede verden ville vi fått åtti av den fra bankene, og investert disse i utdanning, helse og andre ting. Den peruanske økonomen Hernando de Soto kaller dette død kapital – selv om bygningene og tomtene finnes, kan den ikke institusjonelt gjøres om til eiendom og kapital.
Mens immaterielle rettigheter i et industrielt orientert samfunn i stor grad kan handle om å blokkere andre aktører for å skape markedsandeler for en selv, er kanskje det mest vesentlige i et kunnskapssamfunn å definere og kategorisere ting – slik at man kan overføre dem til andre, og de kan brukes som byggeklosser.
– Det avhenger av hvilken institusjonell struktur som er på plass, sa Heiden.
– Det handler om å være åpen
En annen av talerne under konferansen var den nederlandske professoren Paul Iske. Mens Heiden tok for seg mulighetene og utfordringene knyttet til teknologi og eierskap i et kunnskapssamfunn, snakket Iske om ideer på et mer generelt plan. Fokuset på potensialet som ligger i åpenhet var sterkt til stede hos begge.
– Hvordan skaper vi de innovative omgivelsene vi ønsker oss? Det handler om å være åpen, sa Iske, som la vekt på viktigheten av å kombinere forskjellige menneskers inntrykk, ideer og tanker dersom man ønsker å utføre innovasjon.
Han sammenlignet strukturen oss mennesker i mellom med strukturen i hjernen:
– Det handler ikke så mye om hvor mange hjerneceller vi har som om hvor mange forbindelser vi har. Så det er hva vi burde gjøre. Skape forbindelser.
– Åpenhet krever kontroll
Heiden argumenterte for mer kollektivt orienterte løsninger, som for eksempel såkalte “patent pools” – der flere firmaer deler rettighetene til en bestemt teknologi – og påpekte at dagens system ble laget lenge før kunnskaps- og teknologiformidling i dagens tempo kunne forutses.
– Som Berkely-professor Robert Merges sa: “Når patentsystemet ble laget var teknologi noe som lagde lyd hvis du puttet det i en pose og ristet den.”
Selv om åpenhet og kontroll kan virke som motsetninger, er de i virkeligheten avhengige av hverandre, fortalte han, og høstet latter fra salen med et eksempel:
– Hvis du ikke tror meg, prøv å arrangere åpent hus i naboens hus. Det er en utfordrende øvelse. Selv om Android legges ut åpent av Google, tjener Microsoft to milliarder dollar i året fordi de har patenter som er forbundet med Android. Åpenhet krever kontroll, og dermed vil det ikke være fullstendig åpent, men åpent på bestemte betingelser. Dette er denne kontrollen som legger til rette for verdiskapning.
– Nye utfordringer for alle
Hvor denne verdien skal skapes, og hvor i verdikjeden man ønsker å posisjonere seg, er spørsmål alle vil måtte ta stilling til i fremtiden. Skal man ta seg av produksjonsdelen? Trenger man å eie teknologien? Er kanskje en plattformløsning fremtiden for min bedrift?
Heiden tok for seg flere eksempler på bedrifter og oppfinnelser med større eller mindre grad av åpenhet – og delte også åpenhet inn i to dimensjoner – distribusjon og utvikling. Der Apples iOS har en lukket distribusjonsmodell, men stor grad av åpenhet når det gjelder å videreutvikle med utgangspunkt i Apples teknologi – har Googles Android en åpen distribusjonsmodell, der verdiskapningen ligger i å generere trafikk, klikk og views.
Mye å forholde seg til? Kanskje kan det være en trøst at – som Heiden påpeker i sin avslutningsreplikk – det digitaliserte samfunnets krav og problemstillinger er relativt upløyd mark for alle.
– Når det kommer til kunnskapshåndtering er vi alle utviklingsland.
