Bonusfest fyrer opp lønnsoppgjøret

Bonusfest i finansnæringen! I går ble det kjent at de ansatte innen finanstjenester hadde en lønnsvekst på hele 6,7 prosent i fjor, mens snittet i Norge lå på 3,9 prosent.

Av Anita Fleime-Dahl

Finansnæringen skilte seg kraftig ut, da Ådne Cappelen i SSB, smalt den foreløpige rapporten i bordet. Tallene fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), viser at forskjellene mellom de ulike områdene er større enn på lenge. Dette blir blant annet brukt som grunnlag for lønnsoppgjørene i 2014.

Riktignok omfatter finanstjenester også meglerhus, i tillegg til bank og forsikring. Børsoppgang har gitt saftige bonuser, men dette er uansett god ammunisjon for LO & Co – som vil presentere sine krav på løpende bånd denne våren.

Oppgjøret i fjor ga de ansatte i bank og forsikring (6,7) 40.200 kroner, mens industriarbeidere måtte nøye seg med 14.600 kroner. (Lønnsnivået for ansatte innen bank og forsikring var i snitt kr 600.300 (2012), mens det var 406.300 kroner i industrien).

Større forskjeller

Etter flere år med små lønnsforskjeller i Norge, viser tallene at de ansatte i banker og forsikring fikk mye mer enn industriarbeiderne – som også ble slått kraftig av industrifunksjonærene. Lønnsveksten for de største sektorene i Norge, bortsett fra staten, varierte mellom 3 – 6,7 prosent. De som jobber i helseforetakene, måtte nøye seg med smuler, i forhold til finansfolket. Se oversikten her:

Kilde SSB:                Tallene i kolonnene under er fra 2012  og 2013 (anslag)

Utvalget melder ellers om moderat vekst i norsk økonomi og fortsatt lav ledighet. Svak vekst internasjonalt, men mer positivt enn i fjor. Tradisjonell industri i Norge sliter med et høyt kostnadsnivå.

De siste årene har den kostnadsmessige konkurranseevnen for industrien svekket seg på grunn av høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnere og på grunn av styrking av kronen.

Fortsatt krevende kostnadsnivå

– Andelen av bedriftenes verdiskaping som gikk til lønn er om lag fire prosentpoeng høyere enn snittet i Norge for det siste tiåret. – Dette er et urovekkende høyt nivå og betyr at lønnsomheten i industrien er svakere enn tidligere antatt, kommenterer Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO på NHOs hjemmesider.

Høyere lønnskostnadsandel svekker investeringsviljen

– Lønnskostnadsandelen viser hvor stor andel av bedriftenes driftsresultat som går til lønn. Andelen i norsk industri har historisk svingt med konjunkturene rundt et nokså stabilt nivå. I fjor var andelen vel 72 prosent. Det er nesten 4 prosentpoeng høyere enn snittet siste tiåret.

– Disse tallene er alvorlige. Den norske modellen for lønnsdannelse bygger på en stabil fordeling av verdiskapingen mellom arbeidstakerne og bedriftens eiere for å sikre industriens konkurranseevne. Tallene betyr at en større andel av bedriftenes inntekter går til lønn. Dette er særlig urovekkende når vi vet at investeringsnivået i fastlandsindustrien har ligget lavt i lang tid. Slike investeringer er helt nødvendig for å sikre fremtidige arbeidsplasser, sier Oppegaard.

55 prosent høyere timelønnskostnader

I fjorårets rapport anslo utvalget at timelønnskostnadene i industrien i Norge i 2012 lå 69 prosent høyere enn hos handelspartnerne i EU. Reviderte tall og endret kildegrunnlag reduserte forskjellen i 2012 til 57 prosent. I 2013 ble forskjellen redusert til 55 prosent. Nedgangen må ses i sammenheng med at kronen svekket seg fra 2012 til 2013.

TBU spår inflasjon på 2,5 prosent i år

Prisveksten i 2014 anslås av utvalget til å bli om lag 2,5 prosent. Usikkerheten i prisvekstanslaget er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, som ofte svinger sterkt gjennom året. Det er også stor usikkerhet knyttet til energiprisene.

– Vi ser at lønnsutviklingen som var spådd 3,4 prosent for frontfaget, endte på 3,5 prosent for industriarbeiderne. Men tallene er høyere for industrifunksjonærene, noe som delvis skyldes det høye overhenget disse hadde fra 2012, sier Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri på organisasjonens nettsider.

– Med tanke på 2014 så er overhengene ganske like, dermed unngår vi nok denne typen problem i år. I fjor ble konkurranseevnen reddet av en viss svekkelse i kronekursen, mens vi hadde vesentlig høyere lønnsvekst enn våre handelspartnere.

Må roe ned lønnsveksten

– Vi trenger å roe ned lønnsveksten for å trygge industrisysselsettingen over tid, uttaler Lier-Hansen.

LOs representantskap behandler oppgjørsform og krav i dag, hvor de fremmer krav om tariffesting av pensjon. Noe NHO allerede har avvist. Lærernes arbeidstid står i fokus i offentlig sektor i år.

Leder Anders Folkestad i Unio mener NHO har sviktet i lønnsdannelsen og at det gjør at Unio vil øke lønnskravene i vårens hovedoppgjør.

– Offentliggjøring av lønnstallene fra i fjor, viser at NHO har sviktet i styringen av frontfagmodellen. Når de tillater at industrifunksjonærene får så mye mer enn andre, bryter de med forutsetningene i Holden 3-utvalget, som gir klare føringer til en videreføring av en utvikling de siste årene, hvor det har vært en jevn utvikling mellom sektorene, sier Folkestad til VG/E24.

Den endelig rapporten fra TBU er ventet i slutten av mars.

Om det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, (TBU):

Tidligere omtalt som Aukrust-utvalget, et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge.

Hensikten er at partene i lønnsoppgjør skal benytte samme tallgrunnlag i forhandlingene.

Utvalget skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene i mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås.

Utvalget ledes av Ådne Cappelen og har 14 medlemmer, inkludert representanter for Arbeidsdepartementet og Finansdepartementet.

Kilde: Wikipedia