Blockchain-teknologien forbindes i dag i stor grad med kryptovalutaer og lysskye virksomheter, men blockchain-ekspert Jaime Elisabeth Smith, tror derimot at verktøyet har potensialet til å løse noen av verdens største utfordringer.
I følge Eldermans tillitsbarometer, er tilliten til myndigheter, insitusjoner og media på sitt laveste noen sinne. Over halvparten av deltagerne mener det overordnende systemet i landet har sviktet dem.
Så hvilke verktøy kan tas i bruk for å løse noen av de største samfunnsproblemene vi har i verden i dag?
Et av verktøyene er blockchain, mener kommunikasjonsdirektør Jaime Elisabeth Smith i blockchain-selskapet Bitfury, som snakket om mulighetene teknologien åpner opp for da hun talte under åpningen av Oslo Innovation Week.
Smith begynte i oppstartselskapet Bitfury etter å ha jobbet med kommunikasjon i Obama administrasjonen i fem og et halvt år.
– Etter at jeg forlot administrasjonen begynte jeg å undersøke hvilke essensielle verktøy vi trenger for å kunne fikse noen av de største problemene vi har i samfunnet. Verktøyet jeg fant var blockchain.
Så hva er egentlig blockchain? Teknologien kan ses på som en distribuert database der alle nodene i nettverket til enhver tid sitter på den samme informasjonen. Det at den er distribuert betyr at det ikke er noen sentral enhet som kontrollerer systemet. Det går heller ikke an å endre informasjonen uten at flertallet av deltakerne i nettverket er enige om at en endring er i tråd med de pre-definerte reglene som gjelder for en transaksjon.
– Si for eksempel at man ønsker å bryte seg inn i et hus. Normalt sett trenger du bare å bryte opp låsen for å komme inn. Tenk deg at du må bryte deg inn i alle husene i hele byen på samme tid med samme nøkkel, samtidig som det hvert tiende minutt blir bygget et nytt hus. Jeg skal ikke sitte å si at det ikke er mulig å endre informasjon i en blockchain, men så langt har det vært umulig. Og hackere har prøvd – tro meg.
– Med andre ord, dersom noen prøver å endre data, vil man få beskjed om at noe ikke er helt på stell. Tenk hvilke innvirkning dette kan ha på for eksempel korrupsjon og nettsikkerhet?, spurte hun.
Mange bruksområder
I dag bruker 99 % av forbrukerne teknologien til å sende digitale valuta, som for eksempel Bitcoin. Fordelene med Bitcoin er blant annet at transaksjonene skjer langt raskere enn med vanlig bankoverføring, og det er få eller ingen kostnader knyttet til bruken. Kryptovaluta brukes også mye på ”det mørke nettet”, nettsider som kun er tilgjengelige gjennom nettlesere som gjør brukeren anonym, til å for eksempel kjøp og salg av narkotika våpen og mennesker, noe som gjør at folk ofte har forbundet teknologien med lysskye virksomheter.
Men Smith tror blockchain kan være et verktøy som i fremtiden kan være med å bekjempe kriminalitet, nærmere bestemt menneskehandel.
– To milliarder mennesker har i dag ingen data som beviser at de eksisterer, og hvis de har det så er det jo bare et stykke papir. Tenk på hvilken rolle blockchain kan spille for å bekjempe menneskehandel-industrien. Det som ofte skjer med folk som blir utsatt for menneskehandel, er at de tar fra dem identitetsbeviset sitt. Men hva om du plutselig hadde hatt et absolutt bevis på at du eksisterer og at dette faktisk er deg?
Andre sektorer som kan ha stor nytte av teknologien, er i følge Smith forskynings- og logistikkbransjen.
– Tenk på de som driver med vaksine-transportering for eksempel. Hvert år er det mange vaksiner som blir borte på veien. Hva om du kunne spore nøyaktig hvor du mistet vaksinene.
Ettersom blockchain-teknologi er designet for å administrere digitale eiendeler er det, ikke overraskende, mange som også sikter på media- og underholdningsbransjen. Startupen Ujo Music ønsker for eksempel å bruke blockchain-teknologi til å gjøre musikkbransjen mer transparent og gi artistene større kontroll over sine åndsverk. De vil blant annet gjøre det administrasjonsløst å være deleier i enkeltsanger. Hvis for eksempel artist A ønsker å lage en remix av sangen til artist B, kan artist B få en prosentandel av inntektene den nye sangen genererer.
– Jeg tror allikevel de første til å adoptere denne teknologien er bankene. Jeg tror de vet at de må gjøre en del endringer dersom de skal forbli relevante.
– Med andre ord er mulighetene mange. Bare tenk på alt vi potensielt kan gjøre både sikrere, mer effektivt og mer transparent?
