Du har sikkert lest i avisen at programmerte aksjeroboter, stappfulle av algoritmer, holder på å gjøre mange aksjemeglere arbeidsløse. De tidligere så velavlønnede unge menn og kvinner blir nødt til å finne seg noe annet å gjøre og nøye seg med å drikke pappvin i heimen istedenfor å nyte Moët & Chandon på Oslos utesteder.
Innspill fra Petter Hidas
Dette er et tegn i tiden. Teknologi har allerede gjort det av med mange klassiske yrker. Vi går ikke til en bankkasserer for å hente penger, det holder med minibanker og nettbanker hvis vi vil betale. Vi står ikke i kø ved skranken på flyplassen, vi bestiller og sjekker inn på nettet, på mobilen eller i en automat. Vi bruker ikke lenger sekretærer, men lager våre dokumenter selv. Greit nok – men aksje- meglere?? De som snappet opp og brakte videre de saftigste rykter om det som skjer eller ikke skjer i næringslivet. Kan de være utsatt for konkurranse fra datamaskiner? Hvor skal dette ende?
Det finnes to slags arbeid. Det ene er å følge nøye beskrevne regler fordi alt er avklart på forhånd. Denne form for arbeid lar seg relativt lett automatisere, og det har skjedd bl.a. i banker og flyselska- per. Og hvis oppgavene ikke kan automatiseres, kan de flyttes til India eller Estland der de utføres billigere. Internettet har krympet verden og revet grensene mellom det nære og det fjerne.
Den andre sorten arbeid dreier seg om å forstå sammenhenger og gjenkjenne mønstre. Kompleks, flerbunnet kommunikasjon hører også til her. Å kjøre bil er en slik oppgave. Det er ikke nok å kunne føre bilen, du må også kunne kjørereglene og forstå trafikkbildet sekund for sekund. Det krever sin kvinne. Men så dukket Google opp med den første førerløse bilen. Ved å utnytte alt de har samlet av kartinformasjon ned til minste detalj, og gjøre det tilgjengelig i ”sann tid” (akkurat nå) har de vist at automatikken virker også der. Selvfølgelig kombinert med et knippe kameraer og sensorer. Bilen kjører, den svinger når den skal, stopper når den skal, oppfører seg som en bil skal. I forhold til dette er kjøp og salg av verdipapirer barnemat. Også den krevende sorten arbeid kan utføres av teknologi.
Ikke nok med det. IBM har utviklet en IT-løsning, Watson, oppkalt etter selskapets grunnlegger. Den kan spille Jeopardy! bedre enn de beste. Jeopardy! er en spørrekonkurranse der spørsmålene ofte er basert på ordspill og andre finurligheter. Å besvare dem krever en kjapp hjerne, intuisjon og masse oppfinnsomhet – typisk menneskelige egenskaper. Og Watson vinner! IBM snakker om å bruke erfa- ringene til mer høyverdige saker som medisinsk diagnostisering, også en oppgave som krever fart, intuisjon og oppfinnsomhet. Noe tilsvarende er å trekke ut essensen av store mengder dokumenter: Én jurist og en kraftig datamaskin med spesialisert programvare kan erstatte 500 jurister.
Å få datamaskiner til å spille sjakk på høyt nivå har vært en utfordring så lenge jeg kan huske. Men – allerede i 1997 ble verdens beste sjakkspiller, Gary Kasparov slått ettertrykkelig av IBMs Deep Blue. Moderne maskiner er utvilsomt bedre enn mennesker til å spille sjakk, der reglene er enkle og krystallklare. Maskiner har enorm regnekapasitet og kan kombinere mye lengre frem. Kasparov skriver at verdens beste sjakkspiller i dag ikke er et menneske. Heller ikke en maskin. Mesteren over
alle mestere er et lag som består av to amerikanske amatørspillere som bruker tre datamaskiner på en oppfinnsom måte. Altså en kombinasjon av vanlig begavede mennesker, maskiner og en atskillig bedre prosess.
Det store spørsmålet er: Kommer teknologien til å berøve oss for stadig flere arbeidsoppgaver? Vil mennesker tape i konkurransen mot maskiner? Nærmer vi oss tittelen til Jeremy Rifkins omdebat- terte bok fra 1995 – ”End of work”?
Mye arbeid som lar seg automatisere vil opplagt bli overtatt av maskiner. Det vil bare gå én vei. Arbeid som ikke er spesielt kompetansekrevende, men som det ikke er lett å automatisere eller flytte – oppgaver som bygger på kontakt mellom mennesker, som byggearbeid, matlaging, administrasjon og (muligens) hårklipp – vil forbli i vårt domene. Mange av serviceyrkene, blant annet i helsesektoren, er i denne kategorien – selv om selvbetjening med intelligente maskiner i hjemmene er på full fart inn.
Gjør det noe at arbeid blir borte? Hvis teknologien sørger for at produktiviteten øker hele tiden slik at det blir produsert nok av alt vi behøver? Arbeid er et ork, kan vi ikke leke oss gjennom livet? Spille golf eller trommer hele dagen? Eller innføre tretimers arbeidsdager? Nei, den slags slapphet vil ikke bli akseptert og skape all verdens elendighet, tror mitt pessimistiske jeg. Teknologien utvikler seg mye raskere enn menneskeheten. Vi er (nesten) sånn som vi alltid har vært. Vi behøver den selvaktelse og struktur i våre liv som målrettet arbeid skaper.
Denne boken argumenterer for at Norge er i en særstilling og Gud snakker perfekt norsk. Jeg tror at mot vidtrekkende globalisering og automatisering kjemper selv norske guder forgjeves. Økonomisk vil Norge klare seg bedre enn de fleste, men vi kan ikke melde oss av de drivkrefter som styrer det hele. Hvis det er riktig at vi er ”halvveis til fremtiden”, så blir den andre halvdelen brattere enn den første har vært.
Den globale, teknologidrevne restruktureringen er i gang. Verden forandrer seg i rasende fart. Kampen om arbeid hardner til, nordmenn konkurrerer stadig oftere mot flittige og billige indere, kinesere og balter. Den beste for- sikring mot fremtidig arbeidsløshet er å investere i seg selv, skaffe seg en solid utdannelse som varer lenge. Det har ikke de fleste aksjemeglere.
