Er din bedrift blant næringslivets mest innovative? I så fall kan du kanskje søke om støtte til gjennomføring av forsknings- og utviklingsprosjekter fra Norges Forskningsråd. De har for øyeblikket en rekke utlysninger ute med søknadsfrist ellevte oktober.
(InnoMag opplyser om at Nofas er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
IPN – kort for Innovasjonsprosjekt i næringslivet – er en ordning der norske bedrifter har mulighet til å søke om støtte til utviklings- og forskningsprosjekter. Ordningen er satt sammen av en rekke spesifikke tematiske kategorier, samt en mer generell kategori som skal fange opp de som ikke faller inn under særordningene.
En oversikt finner du her.
Konkurransen om disse midlene er knallhard, og det kan være vanskelig å vurdere hvorvidt man kan være en aktuell kandidat. Vi har snakket med Bjart Lutnæs, som er Principal Consultant i Nofas, for å finne ut mer om hvordan disse ordningene fungerer, og hva man burde ha i tankene dersom man vurderer å søke.
Først, kan du fortelle litt om Nofas? Hva driver dere med?
– Vi er et konsulenthus, og bistår norske bedrifter med rådgivningstjenester og strategi, rettet mot forskning og utvikling. Hoveddelen av arbeidet vårt går på finansiering av forsknings- og utviklingsprosjekter – vi bistår med søknader til offentlige støtteordninger. Her i Norge gjelder det spesielt Forskningsrådet – inkludert SkatteFUNN, Innovasjon Norge og Regionale Forskningsfond. Vi fokuserer først og fremst på ordninger her til lands, men også EU.
Les også: Rekordmange søkere om støtte fra SkatteFUNN
Du nevner SkatteFUNN. I forrige uke omtalte vi at ordningen hadde rekordmange søkere i år – har dere merket noen økning i trafikken deres?
– Vi har alltid stor pågang i august, det har det vært nå også. Ordningen hadde vel såvidt flere søkere enn i fjor, det reflekterer pågangen vår også.
Hva bør man tenke over dersom man tror man kan være en kandidat for IPN?
– Det stilles høyere krav til et IPN-prosjekt enn for eksempel et vanlig SkatteFUNN-prosjekt – det går på innovasjonshøyde, forskningshøyde og omfang. Vi ser etter prosjekter som har ambisjoner over en litt lenger horisont. Så er det viktig at man har et tydelig forskningsinnhold. Dette bør gjerne innebefatte samarbeid med forskningsinstitutter eller universiteter – eller samarbeid med andre bedrifter, som enten har interesse for samme problemstilling, eller som er potensielle leverandører eller kunder. Slik bygger man et helhetlig konsortium.
Hva slags feil er det typisk at folk gjør når de skal søke om denne type ordninger?
– Den vanligste feilen er kanskje at man ikke klarer å beskrive forretningsideen eller innovasjonen sin godt nok – man blir litt navlebeskuende og klarer ikke å se konteksten i prosjektet. Hvis man kjenner et område godt kan det være utfordrende å sette seg inn i hva den som skal evaluere søknaden har forutsetninger for å forstå og ikke.
Hva slags resultater kan dere vise til?
– Dette er prosjekter der det er stor konkurranse om midlene – forholdet mellom hvor mange som søker og hvor mange som får varierer litt fra år til år. For ordningene totalt er det mellom tjue og førti prosent årlig som får tildelt støtte. For prosjektene vi jobber med ligger det på mellom femti og seksti. Dette har flere årsaker. Vi gjør alltid en veldig grundig jobb med søknadene – både med vurderingen om det er snakk om et prosjekt som man bør søke med, og gjennom arbeid med selve prosjektet. Har man fått frem alle elementene man bør få frem, har man de samarbeidspartnerne man burde ha? Slik har man et best mulig utgangspunkt når man skriver selve søknaden.
Hva bidrar dere med i søkeprosessen som bedriftene ikke kan gjøre selv?
– Vi har fagkompetanse til å forstå og beskrive prosjektene, samtidig som vi har avstand – dermed er vi i stand til å stille kontrollspørsmål og forklare ting som kan virke åpenbart når man sitter i problemstillingen selv. Fordi vi har denne kvalitetssikringen i flere runder med personer som ikke kjenner problemstillingen kan vi gi uavhengige vurderinger underveis i prosessen. Vi begynner typisk arbeidet med et prosjekt et halvt år før søknadsfristen – først den siste måneden jobber vi med å skrive selve søknaden.
– Det er også en del forskningsinstitutter som bistår bedrifter i denne prosessen, som har egeninteresse gjennom at de skal gjøre oppdrag for prosjektet senere – det kan være bra, men for oss er hovedfokus at kunden skal få et prosjekt som er tilpasset deres ønsker, uavhengig av selve gjennomføringen.
Lutnæs forteller at man kan få opp til sytti prosent støtte til prosjekter gjennom Forskningsrådets store programmer, men understreker at det ikke er lett å få slike midler. De henger – og skal henge – høyt. Avslutningsvis understreker han at det er støtten ikke skal gå til til prosjekter som man har tenkt å gjennomføre uansett.
– Det er ikke hensikten. Disse ordningene skal være incentiver for å utføre mer forskning, for å bidra til nyskapning i næringslivet.
