– Jeg er bekymret for at utviklingen innen velferdsteknologi vil stoppe av manglende tilrettelegging for nettverksutbygging, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge.
For tredje gang siden 2012 har Telenor sammen med analysebyrået Nexia tatt temperaturen på hvordan nordiske byer legger til rette for digital samfunnsutvikling i Bredbåndsbyindeksen.
Bredbåndsbyindeksen har undersøkt 30 av Norges og Danmarks største kommuner og kartlagt digitaliseringstakten i tre kategorier: vilkårene for mobil- og fastenettutbygging og kommunale digitale tjenestetilbud. Til tross for noe forbedring i alle kategorier siden 2014, viser undersøkelsen at noen kommuner ikke ser betydning av å få bygget ut mer fast bredbånd.
– Dessverre kan vi fortsatt møte motstand når vi bygger ut mobil- og bredbåndsnettet. Det har vi varslet om lenge. Flere ganger har telekombransjen fått lovnader fra regjeringen om at det skal tas grep for å få nasjonale graveregler som sikre rettferdig og effektiv utbygging. Første gang i regjeringserklæringen, så i 2015 da vi presenterte den forrige bredbåndsundersøkelsen. Vi venter fortsatt, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge i en pressemelding.
Må ta nasjonale grep
– Innbyggerne og norske kommuner lider under mangel på en enkel og enhetlig nasjonal graveforskrift som sikrer like vilkår for å legge bredbåndskabler over hele Norge, slik som de har i Danmark. Ved å legge forholdene til rette for en forutsigbar saksbehandling har danskene sikret seg rask vekst i bredbåndsinfrastruktur, og med det rykket fra de norske byene i undersøkelsen, sier Svendsen.
Hvert år investerer Telenor over fire milliarder i infrastruktur. Det er halvparten av hele bransjens investeringer. Siden den første Bredbåndsbyindeksen i 2012 har over 20 milliarder kroner gått til bedre mobildekning og bredbånd. I tillegg kan man regne med ytterligere 20 milliarder fra de andre operatørene over samme periode.
Svendsen er bekymret for at utviklingen innen velferdsteknologi kan stoppe av mangel på nettverkskapasitet.
– Digitalisering i offentlig sektor krever robust, sikker og høy kapasitet i mobile og faste bredbåndsnett. Store mengder data skal trygt lagres i skyen, og kunne sendes mellom behandler og pasient. Vi snakker ikke lenger om muligheten til å betale med e-faktura eller søke barnehage på nett, vi snakker om mye større mengder data, sier Berit Svendsen.
Danskene tar oss igjen
For første gang har danskene tatt topplasseringene i undersøkelsen. Øverst troner København, med et samlet resultat på 6,9 av totalt 10 oppnåelige poeng. Rett bak kommer Odense og Bodø på delt andreplass, begge med 6,2 som samlet resultat.
– Danmark har en sterkere nasjonal graveregulering som sikrer en jevnere utbygging. Ved å sørge for at hele landet har en felles digital grunnmur, unngår danskene at enkelte byer havner etter i digitaliseringskappløpet, sier seniorkonsulent i Nexia, Mikael Christiansson.
På topplisten i Norge troner Bodø, Skien, Trondheim og Bærum med en høy samlet score i alle kategorier.
– Dette er resultatet av å ha en sterk IKT-strategi, en stor vilje til å gi innbyggerne det de vil ha, og et godt samspill med telekomindustrien, sier Christiansson.
Mobil fremgang
Utbyggingstakten av mobilnettet viser god fremgang. Fra en samlet poengsum på 4,5 i 2014 viser undersøkelsen 5,5 i undersøkelsen fra høsten 2016.
– Vi møter større aksept for å plassere basestasjoner på kommunal eiendom. Vi tror innbyggernes sterke etterspørsel motiverer kommunene til å legge til rette for god dekning, forklarer Svendsen.
I likhet med tidligere undersøkelser er det fortsatt Stavanger (3,1 poeng) og Sandnes (2,1 poeng) som har størst begrensninger i mobilutbyggingen. I motsetning til resten av kommune-Norge går utviklingen i feil retning. I 2012 fikk Stavanger 5,7 og Sandnes 2,9 poeng.
– Vi får ofte avslag på utbygging av mobilbasestasjoner på grunn av en ubegrunnet strålingsfrykt. Ingen av våre installasjoner er i nærheten av å bevege seg over grenseverdiene fra Statens strålevern. Samtidig skal det nevnes at jo dårligere dekning det er, jo mer energi må mobilene sende ut for å søke seg til nærmeste basestasjon. Vi håper å se en bedring her de neste årene, ikke minst fordi neste generasjons nettverk 5G vil kreve større tetthet av basestasjoner, sier Svendsen.
Best i digitalklassen
Til tross for negativ utvikling innen mobilnettutbygging er Stavanger blant de beste i klassen til å tilby gode digitale tjenester til innbyggerne sine. Av de 30 kommunene undersøkelsen har sett på, kommer Bærum, København, Trondheim, Stavanger og Århus best ut i denne kategorien.
– Dette er kommuner som viser solide prestasjoner i digitaliseringen av sine tjenestetilbud. Skillet mellom foregangskommunene og de andre, er gode planer og prosesser for å utvikle smarte byer, digitalisering og velferdsteknologi. Kommuner med sviktende kapasitet i nettet vil slite med å holde tritt med utviklingen fremover, avslutter Svendsen.
Dette påvirker utviklingen av et digitalt Norge:
- Manglende nasjonale rammeverk for utbygging av bredbånd, og da spesielt graveforskrifter. I Norge har vi mindre nasjonale føringer enn i Danmark. Det fører til større geografiske forskjeller på utbyggingstakten for høyhastighets nettilgang for innbyggerne.
- Større aksept for plassering av mobilbasestasjoner på kommunal eiendom. Her er det stort sett positiv utvikling som gjør det enklere å bygge ut bedre dekning.
- Kommunenes egne IKT-planer for nettverksutbygging og digitale tjenester sett sammen med byutvikling. Sammen gir dette gode resultater og fremdrift i digitaliseringen.
- Behov for økt forståelse for at vi er avhengig av fiberutbygging for å sikre god mobildekning med høyhastighets nettilgang.
De mest digitaliseringsvennlige byene i 2016 – samlet poeng i alle kategorier:
- København (DK)
- Odense og Bodø (DK og NOR)
- Skien (NOR)
- Trondheim (NOR)
- Fredriksberg (DK)
- Aarhus (NOR)
- Viborg (DK)
- Bærum (NOK)
- Bergen
Norges beste bredbåndsbyer
- Skien
- Tromsø
- Kristiansand
Landets beste på mobilnett
- Oslo og Bodø (og beste norske by samlet)
- Asker
- Tromsø
Landets beste på digitale tjenester
- Bærum
- Trondheim
- Stavanger
Les hele rapporten her
Fakta om Bredbåndsbyindeksen:
Den første nordiske bredbåndsbyindeksen (NBCI), publisert i 2012, ble utviklet og planlagt i samarbeid med erfarne tjenesteutviklere og nettverksforvaltere i Telenor Norge, Sverige og Danmark. Ledemotivet den gang var å svare på hva en kommune burde gjøre dersom man ønsket å legge til rette for bredbåndsutbygging og høykvalitets nettbaserte tjenester. De mest vesentlige variablene for dette ble identifisert og vektet, og slik bygget man rammeverket for NBCI. Siden den gang har studiens rammeverk blitt oppdatert i tråd med teknologiske endringer og utviklingen av kommunesektorens digitale agenda. Utviklingen her er rivende, og utfordringene dagens kommuner møter er allerede ganske annerledes enn for bare fire-fem år siden. Alt i alt består den nyeste utgaven av bredbåndsbyindeksen (NBCI 2016) av 24 variabler fordelt på tre kategorier. 30 bykommuner, fordelt på 15 danske og 15 norsk er analysert.
