Mandag vedtok stortinget forslaget om å begrense innleie av midlertidig arbeidskraft via bemanningsbyråer. – Dette betyr i realiteten en tvangsorganisering av norske arbeidstakere og vil kunne ramme små bedrifter uforholdsmessig hardt, mener Bedriftsforbundet.
– Når et problem i hovedstadens overopphetede byggebransje brukes til å banke gjennom et lovforslag som potensielt kan påføre små bedrifter landet rundt store merkostnader, er det på tide å trekke i nødbremsen, sier administrerende direktør Olaf Thommessen i Bedriftsforbundet til NTB.
– Debatten vi har vært vitne til den siste uken tegner et virkelighetsbilde som ingen i det norske hverdagsnæringslivet kjenner seg igjen i, legger han til.
Innleie gjennom vikarbyråer står for mellom 1-2 prosent av samlede årsverk i Norge. Det samme tallet for bygg- og anleggsbransjen i Oslo er på 15 prosent. Bedriftsforbundet mener det er urimelig å straffe små bedrifter landet rundt for feil i en enkelt sektor i og ett begrenset geografisk område.
– tvangsorganisering
For oppstramming av bygg- og anleggsbransjen i Oso, har man valgt en løsning som innebærer at kun bedrifter som er bundet av en landsomfattende tariffavtale med fagforeninger kan leie inn midlertidig arbeidskraft fra vikarbyråer. Dette for å få slutt på såkalte nulltimerskontrakter, der de ansatte ikke får lønn mellom oppdragene.
Dette organisasjonskravet blir nå utvidet til å gjelde alle bransjer.
– Forslaget betyr i realiteten en tvangsorganisering. Små bedrifter som allerede er strukket økonomisk, må nå bruke tid og energi på å forhandle frem tariffavtaler for å kunne hente inn midlertidig hjelp fra bemanningsbyråer. Dette er ressurser de med fordel kunne brukt til å skape verdier, mener Thommessen.
– Vi frykter at mange små bedrifter vil oppleve at terskelen for å hente inn midlertidig arbeidskraft til å ta unna de verste toppene blir hevet. Dette vil i sin ytterste konsekvens kunne bety lavere omsetning, lavere verdiskapning og lavere inntekter for felleskapet, sier han.
Vil ikke få store konsekvenser
Mens høyresiden, NHO og Bedriftsforbundet har advart mot endringene, har venstresiden og KrF hyllet vedtaket som en stor seier.
– Å være innleid gir svakere rettigheter til lønn og pensjon og lite forutsigbarhet for fremtiden, for å ta opp boliglån og stifte familie. Det store omfanget av innleid arbeidskraft gir også utfordringer når det gjelder inkludering på arbeidsmarkedet, rekruttering til faglærte yrker, produktivitet og arbeidslivskriminalitet, sier stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF) i en pressemelding.
Han mener at den nye loven ikke vil føre til store endringene for hverken store eller små bedrifter.
– Sannheten er at det ikke vil få veldig store konsekvenser. Det viktigste med endringene er at vi får bukt med ordningen hvor folk ikke får lønn mellom oppdrag. Det er en stor seier, som vil sikre mer stabile rammevilkår for arbeidstagerne, sier Reiten til VG.
– For bedrifter som allerede i dag forholder seg til de store forbundene når slike avtaler inngås, vil ikke vårt forslag innebære noen endring. For mindre bedrifter mener vi, i likhet med det regjeringen presiserer i forhold til bygge- og anleggsbransjen, at direkte avtaler med de store forbundene skal være et tilstrekkelig grunnlag for å forhandle om tidsbegrenset innleie, sier han.
