Tre eksempler:
iPhone: For første gang i historien kunne brukeren styre avspillingen av talemeldinger. Etter nesten 20 år med digitale teleforsvarere insisterte samtlige – også i 2007 – på å avspille meldinger i mottatt rekkefølge. Mange operatørbaserte svartjenester gjør det fortsatt. Ikke bare brukeruvennlig, men totalt unødvendig. Like fullt møtte Steve Jobs stor motstand fra teleoperatørene når han insisterte på ‘frigjøring’. Utrolig.
Like banal var iPods introduksjon av ‘shuffle’ 5 år tidligere: Spill musikk i tilfeldig rekkefølge. Banalt innlysende. Filene ligger der, hvorfor en fast, forutbestemt sekvens? En no-brainer som ble en essensiell suksessfaktor for første generasjon iPod – og deretter en selvfølge på tilsvarende produkter.
iPhone torpederte også en annen kunstig barriere: Internett på mobilen. Både teleoperatører og mobilfabrikanter hadde i 10 år insistert på at Internett og web måtte spesialbehandles på mobiltelefoner. WAP var oppskriften, og sørget for at Internett på mobilen ble sittende i en 1995-gjørme mens resten av verden flyttet til web. WAP forble en pussighet for spesielt interesserte og tålmodige.
Steve Jobs ignorerte både historien og operatørene, ga iPhone en fullverdig nettleser, og vips var WAP historie og hele verden på Internett via mobilen. En frigjøring. Små tuer kan ikke bare velte store lass, de kan også starte revolusjoner.
Disse og tusenvis av andre eksempler fra hundrevis av leverandører demonstrerer den tette koblingen mellom fremskritt og frigjøring: Gjør gjerne det brukeren/kunden ber om, men vinnerne er ofte de som leverer det brukerne ikke hadde tenkt på eller drømt om.
Muligheter uten skylapper = innovasjon.
