Færre digitale løsninger gir lavere produktivitet. IKT-Norge advarer mot at de digitale løsningene ikke kommer av seg selv.
IKT-Norge forteller i sitt innspill til Kommisjonen hvorfor IKT er avgjørende for produktivitet og velferd framover og hva politikken kan gjøre for å styrke IKT og digitalisering.
Dette mener IKT-Norge beviser at IKT er sentralt for å øke produktiviteten i Norge.
• Finansnæringen har hatt en produktivitetsvekst på 4,5 pst. siden 2000 og regner selv med at digitalisering er viktigste drivkraft. Rune Bjerke har sagt at DnB måtte hatt minst 6000 flere årsverk om de skulle levert sine tjenester som i dag uten digitalisering.
• En SSB studie fra 2008 finner at gjennomsnittlig verdiskaping per timeverk er 14,7 % høyere i foretak med utstrakt bruk av IKT enn i foretak med basis bruk.
• En ny OECD-studie finner at for medlemslandene i gjennomsnitt, er arbeidsproduktiviteten 60 pst. høyere i informasjonssektoren enn i økonomien som helhet.
• På 00-tallet bidro IT-næringen med mellom 10 pst og 40 pst til de ulike OECD-landene totale arbeidsproduktivitet. I ha en stor IKT-næring bidrar i seg selv til høyere produktivitet for et land. I Norge utgjør IKT-næringen
omtrent 5 pst av BNP.
IKT-vegring skaper trøbbel
IKT-Norge mener viktigheten av IKT-satsing prroduktivitet gjenspeiler seg i forskjellen mellom varehandel og byggebransje.
Der varehandelen har økt produktiviteten med 55 prosent, har den falt med 5 prosent i byggebransjen.
–Det synes å være en klar sammenheng mellom hvor produktive de ulike næringene er og i hvor stor grad de har satset på IKT. Finansnæringen og varehandelen er ledende på produktivitet. Disse har i stor grad digitalisert tjenestene sine. Mens for eksempel bygg- og anleggessektoren har lav IKT-satsing og veldig svak produktivitet, påpeker Schjerva.
– En bransje som ikke tar i bruk de mulighetene teknologien gir, bidrar til å trekke ned produktiviteten i økonomien som helhet. Slik tapt produktivitetsvekst er dermed ikke bare et problem for næringen selv, men for hele økonomien, fortsetter Schjerva.
Ny bølge i offentlig sektor
Han mener digitaliseringen bør blir en hovedssak for den nye produktivitetskommisjonen. IKT-Norge peker på offentlig sektor som det området med størst potensiale for å øke produktiviteten framover.
–Det er ikke unaturlig at utdanning, helse og omsorg har hatt lav produktivitet. Her har en vært avhengig av et nokså konstant forhold mellom antall ansatte og antall brukere, men det trenger ikke fortsette slik. Vi kan stå overfor et teknologiledet sprang i produktivitet i disse næringene. Denne teknologien er tilgjengelig allerede, men den må tas i bruk. Det bør være en vesentlig oppgave for Kommisjonen å avdekke hva som hindrer full utrulling av slik bred velferdsteknologi, sier Schjerva.
Han vektlegger at kommisjonen og regjeringa ikke må tro at digitaliseringen kommer av seg selv.
Samtidig trekker han frem åtte forslag som viser hva IKT-Norge mener Norge trenger av politiske tiltak:
- Fjerne fordyrende og forsinkende barrierer for bredbåndsutbygging.
- Innføre digitale læremidler i skolen og innføre programmering som valgfag.
- Sterkere styring av kommunesektoren for å sikre at en når målet om at all kommunikasjon i offentlig sektor skal skje digitalt.
- Fremskynde satsing på velferdsteknologi i eldreomsorgen gjennom prøveprosjekter og/eller øremerkede investeringstilskudd.
- Fremme innovasjon i offentlige anskaffelser med færre, detaljerte anbudskrav, behovsstyrende anbud og økt adgang til å forhandle om mest innovative løsning.
- Bedre tilgang på IKT-utstyr i offentlig sektor kan ofte ha rask og direkte effekt på arbeidsproduktivteten, for eksempel vil politibiler med IKT-utstyr gjøre at tjenestemennene ikke trenger å dra til kontoret hver gang de skal sjekke offentlige registre eller skal skrive rapport.
- Myndighetskrav bør også kunne stilles til privat sektor når de samfunnsmessige gevinstene er store. Elektronisk faktura er nå obligatorisk for staten, og en bør vurdere å stille krav om elektronisk faktura for hele næringslivet, gjerne etter samme modell som i Danmark.
- Gi alle kommuner og etater sikker og fri tilgang på felleskomponentene som et ledd i å sikre felles digital plattform. Et slikt tiltak kan sees i sammenheng med “effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen” (flate, årlige driftskutt) som ligger inne i statsbudsjettet fra 2015.
