– Vi tar Venturemetoden ett steg videre, sier AP-leder Jonas Garhr Støre. Han kjemper nå for ordningen gründerne drømmer om, men næringsminister Monica Mæland har takket nei til.
Venstre har lenge gått i bresjen for å få på plass et fond som kan hjelpe gründere gjennom “dødens dal”. Men da regjeringen la frem sitt Statsbudsjett-forslag tidligere i høst, valgte Høyre og FRP å vrake støttepartiets ønske.
- Har Høyre sviktet gründerne? Si din mening på vår Linkedin-side!
Nå øker imidlertid presset på regjeringen, når også Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre gir sin støtte til forslaget.
– Vi trenger den private deltagelsen både for å reise kapital og for å få full tilgang til risiko og kvalitetsanalyse. Vi bruker de private investorenes engasjement som en slags første godkjennelse, sier Støre til Dagens Næringsliv.
Modellen Støre og næringspolitisk talsperson Else May Botten foreslår betyr at staten matcher beløpet private går inn med i gründerselskapet. Rammen på statens bidrag vil være fra en til 10 millioner kroner, i APs forslag.
– Dette er en ny kategori, et nytt tilskudd til det virkemiddelapparatet vi har. Vi tar venturemodellen et steg videre, forklarer Støre.
Hver region kan gi støtte for opptil 250 millioner kroner. Ordningen vil bli knyttet opp mot klynger og kompetansemiljøer, deriblant inkubatorer og TTO-er, i hele landet. Disse bil anbefale prosjekter, mens utenforstående gründere vil bli koblet opp mot disse miljøene.
Mæland foretrekker tilskudd
Næringsminister Monica Mæland fra Høyre begrunner motstanden mot et gründerfond med at tilskudd er bedre egnet enn fond i denne fasen.
– Erfaringene fra de statlig finansierte såkornfondene viser at det tar 10-15 år før gevinster kan realiseres. Dette tilsier at det må settes av en stor andel av pengene til oppfølgingsinvesteringer og til å dekke forvaltningskostnader. Et tilskudd fra etablerertilskuddsordningen vil gjøre gründerens prosjekt mer ”investorklart”, slik at gründeren får tilgang på private investorkapital og kompetanse, sier Mæland.
Hun ser ikke behov for noe nytt virkemiddel for å tette gapet i som ofte kalles for “dødens dal” mellom Innovasjon Norges etablerertilskudd og såkornkapitalen som først kommer når selskapene begynner å tjene penger.
Hei Anton,
1. Fint innspill du har om skattefradrag. Venstre har vel foreslått noe lignende. Når det gjelder fond – med automatisk matching – fremstår jo ikke det for meg som det stikk motsatte av byråkrati. Og det vil vel gi (dersom det fungerer) langt flere kilder til investeringer for gründere…
Det finnes jo tross alt såpass mange inkubatorer at du ikke er prisgitt en aktør…
Utdyp gjerne/ta kontakt dersom du har andre (gjerne konkrete) opplevelser at dette ikke er tilfelle…
2. Ser at min definisjon av dødens dal er litt upresis ift. til hva som formelt sett er riktig. Grunnen til at jeg skrev det slik, var at når en først har hentet penger er en blitt “oppdaget” og har skaffet seg “backere”.
Altså har de langt mindre sjanse for å dø av kapitalmangel. (Men pengene/investorene kan selvsagt være gode eller dårlige). Skal se på omformulering av dette.
“Hun ser ikke behov for noe nytt virkemiddel for å tette gapet i «dødens dal» mellom Innovasjon Norges etablerertilskudd og såkornkapitalen som først kommer når selskapene begynner å tjene penger.
Fasen fra etablerertilskuddet er brukt opp til såkorn og venture-aktørene melder seg på kalles ofte for «dødens dal».”
Ikke korrekt. Her er definisjonen av dødens dal:
“DEFINITION of ‘Death Valley Curve’
A slang phrase used in venture capital to refer to the period of time from when a startup firm receives an initial capital contribution to when it begins generating revenues. During the death valley curve, additional financing is usually scarce, leaving the firm vulnerable to cash flow requirements. ”
Dødens dal er perioden fra selskapet får sin første funding til den begynner å generere inntekter.
Fundingen kan komme fra gründeren selv, familie og venner, egengenerert cash (feks konsulentinntekter), såkalt “profesjonelle” investorer, staten ved IN, staten ved Skatteetaten (Skattefunn), bank eller andre lånegivere, eller andre slike kilder som ikke ibefatter betaling fra kunder for produktene/tjenestene som utvikles.
Det er også feil at såkorninvestorer ikke investerere før man har inntekter. Hensikten med risikokapital er at investor tar risiko sammen med gründer, som tross alt er den som har tatt den største personlige risikoen og fortjener avkastning mest. Har selskapet allerede produktinntekter så har risikoen beviselig falt, og investor får mindre risikojustering av prisen.
“Ordningen vil bli knyttet opp mot klynger og kompetansemiljøer, deriblant inkubatorer og TTO-er, i hele landet. Disse bil anbefale prosjekter, mens utenforstående gründere vil bli koblet opp mot disse miljøene.”
“Han kjemper nå for ordningen gründerne drømmer om….”
Gründerne drømmer IKKE om en slik ordning. De som drømmer om dette er byråkratene, inkubatorene, og de såkalte kompetansemiljøene og innovasjonsmiljøene.
En slik ordning vil føre til at man filtrerer vekk de beste prosjektene og bare tar til seg de som “kompetansemiljøene/inkubatorene” vil ha inn.
Hadde folka som jobber i disse miljøene visst hvordan de skulle skapt gaselleselskaper og store og profitable konsern så ville de kanskje gjort det, ikke jobbet for byråkratiske system?
En langt bedre løsning er å utvide Skattefunnordningen slik at selskapet får ytterligere midler via denne ordningen og investorene heretter får skattefradrag for investering i selskaper som godkjennes under Skattefunn.