Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation lab of Norway’s Faglige Råd.
Med den raske digitaliseringen som vi opplever, har algoritmer blitt et kritisk element i å oppnå et bærekraftig konkurransefortrinn – en lønnsomhet som er høyere enn bransjenormen over tid. Det er nyttig å skille mellom kunstig intelligens (KI) og generativ KI (GenKI).
Mens KI primært er opptatt av dataanalyse og optimalisering av prosesser, har GenKI kapasiteten til å skape nye data, konsepter eller løsninger. Begge er drevet av avanserte algoritmer og gir organisasjoner en myriade av muligheter for å forbedre effektivitet, kundeopplevelse, og innovasjon.
Tradisjonelt forbinder vi bærekraftig konkurransefortrinn med unike ressurser, ferdigheter, eller strategiske valg. Jeg anser kvaliteten i og bruken av algoritmer som en fjerde kilde. Amazon sin anbefalingsalgoritme gir dem, ifølge McKinsey, 30 prosent økt omsetning. Goldman Sachs estimere en global årlig produktivitetsvekst på 1,5 prosent på grunn av GenKI. McKinsey anslår den årlige effekten av GenKI på verdensøkonomien et sted mellom 2,2 og 4,4 trillioner dollar. For kunnskapsintensive økonomier og virksomheter kan GenKI ha store effekter på produktivitet og kvalitet i leverte tjenester.
I en studie hvor man sammenlignet en gruppe BCG-konsulenter som brukte GenKI med de som ikke brukte GenKI, viste det seg at de totalt fikk gjort 12,5 prosent mer arbeid, 26 prosent raskere og med 40 prosent høyere kvalitet. Den største forskjellen var blant de yngre konsulentene som fikk et kvalitetsløft på 43 prosent når de brukte KI mens de mer erfarne «bare» fikk 17 prosent løft. I tillegg til økt kvalitet og produktivitet, viser det seg at GenKI også kan ha en kunnskapsutjevnende effekt.
Equinor, Yara, og Telenor er pionerer i å anvende avanserte algoritmer og KI for å styrke seg i markedet – både i oppstrøms og nedstrømsfunksjonene. Yara har transformert sin forretningsmodell fra å være en produsent av gjødsel til en leverandør av intelligente jordbruksløsninger. Equinor benytter KI til å optimalisere olje- og gassproduksjonen, samt forbedre sikkerhet og innovasjon. Telenor bruker KI for forskning- og utvikling, produkt- og tjenesteutvikling og for å tilby en effektiv kundeservice. Resultatet er at alle tre oppleves som attraktive i sine respektive markeder.
Den «gode» nyheten er at når et selskap har etablert et komparativt fortrinn i algoritmenes prediksjonsevne eller har utviklet en innovativ organisasjonskultur, er det vanskelig å ta dem igjen pluss at virksomheter definert med en innovativ organisasjonskultur synes å høste større GenKI-gevinster enn organisasjoner med en mindre innovativ organisasjonskultur.
Samlet sett kan GenKI berike en organisasjons algoritmiske kapabiliteter, men det bringer også med seg viktige etiske og strategiske overveielser. I dette landskapet kan ledere bruke både KI og GenKI som strategiske verktøy for å skape differensiering og konkurransefortrinn, samtidig som de må være oppmerksomme på mulige samfunnsmessige konsekvenser i form av monopolistisk konkurranse og lavere innovasjonstakt.
