Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.


Kunstig intelligens (AI) er i ferd med å bli vår usynlige livsledsager, med potensial til å revolusjonere hvordan vi lever – fra barndommens læring til alderdommens visdom. Forestill deg en fremtid der din personlige digitale assistent ikke bare organiserer kalenderen din, men også veileder deg gjennom livets utfordringer med presisjon og omsorg. Denne fremtiden er nærmere enn du tror.

I barndommen kan AI bli en uvurderlig støtte for læring og utvikling. En AI-assistent kan automatisk tilpasse lekser basert på hvert barns unike læringsstil og progresjon. Den kan også finne og anbefale læringsressurser som perfekt matcher barnets interesser, og gi øyeblikkelig personlig hjelp med utfordrende oppgaver. Dette er ikke science fiction, men en nært forestående realitet som kan transformere norsk utdanning ved å gjøre læring mer engasjerende og effektiv.

Når man går fra barndom til ungdom, intensiveres behovet for struktur og balanse. For tenåringer kan AI bli en uunnværlig partner i håndteringen av livets økende kompleksitet. En digital assistent kan hjelpe med å balansere skolearbeid, fritidsaktiviteter og sosiale forpliktelser, gi tilpassede råd om tidsplanlegging og stressmestring, og til og med fungere som en virtuell karriereveileder. Disse verktøyene kan gi ungdommer økt selvstendighet og mestringsevne i en kritisk utviklingsfase, samtidig som de fremmer ansvarlig og fremtidsrettet tenkning.

I voksenlivet kan AI være forskjellen mellom kaos og kontroll. En digital assistent kan sømløst integrere alle aspekter av livet, fra å gjøre arbeidsdagen mer effektiv til å foreslå den ideelle tiden for trening og besøk hos familie. Dette kan bidra til å gjøre tidsklemmen mindre stressende. For de rundt 600 000 nordmenn som står utenfor arbeidslivet, ifølge Perspektivmeldingen 2024, kan AI åpne nye dører ved å identifisere passende jobbmuligheter og bidra til å strukturere arbeidsdagen. Dette har potensial til å skape et mer inkluderende arbeidsliv der flere kan bidra med sine unike ferdigheter og perspektiver.

Når man går inn i alderdommen, kan AI være veien til en mer selvstendig og berikende tilværelse. En digital assistent kan tilby personlig tilpassede aktivitetsforslag, forenkle kommunikasjon med familie og venner, og overvåke helserelaterte data. Målet er ikke å erstatte menneskelig omsorg, men å supplere den. Dette frigjør tid og energi for mer meningsfylte menneskelige interaksjoner og opplevelser.

Når vi inkluderer AI som en del av våre liv, må vi også tenke over de etiske implikasjonene dette medfører. For det første må vi sikre at våre digitale assistenter beskytter vår sensitive informasjon, samtidig som de gir personlig tilpasset hjelp. Dette krever robust regulering og kontinuerlig årvåkenhet for å ivareta personvern og datasikkerhet. For det andre må vi finne en balanse mellom teknologisk assistanse og menneskelig kontakt. Vi bør være bevisste på hvor grensen går mellom nyttig hjelp og overdreven avhengighet av AI, og fortsette å verdsette genuine menneskelige relasjoner og erfaringer.

AI som personlig digital assistent er ikke bare en teknologisk nyvinning – det er en mulighet til å redefinere hvordan vi lever og arbeider. Som samfunn må vi aktivt delta i diskusjonen om AI’s rolle i våre liv, og sikre at teknologien tjener våre felles verdier. Det er opp til oss å forme fremtiden vi ønsker å leve i.