Uka som går mot slutten har vært begivenhetsrik, – ikke bare fordi Guds stedsfortreder her på jorden, selveste paven forlot oss mandag. I tillegg har Dumold Trump tatt i mot norske gjester i sitt hvite hus og i Oslo har vi fått med oss både en interessant formiddag viet innovasjon og et spennende bokbad på selveste Operaen.

La oss begynne med den 88 år gamle tidligere tangodanseren Jorge Mario Bergoglio fra Argentina som endte opp som Sør-Amerikas første pave, annen påskedag var det slutt. Høyt elsket av mange, inkludert tusenvis av katolske prester som gjennom årtier har seksuelt utnyttet unge gutter uten at det tilsynelatende har stoppet deres karrierer som sjelesørgere.

Allerede i morgen skal pave Frans begraves i Roma og mange av verdens ledere vil følge ham til hans siste hvilested. Blant de som følger ham på veien er også 240 kardinaler som i neste uke bokstavelig talt skal røyke ut hvem som skal overta hans posisjon. For vår egen del finner vi det svært lite guddommelig at blant de 240 kardinalene finnes det ikke en eneste kvinne. I denne sammenheng er vi også usikre på om det hjelper situasjonen at Dagbladet og deres kilde, den katolske akademikeren Rik Torfs hevder at minst halvparten av kardinalene sannsynligvis i realiteten er homoseksuelle.

Med tanke på den katolske kirkens syn på slikt fremstår det hele for oss som en svært lite nestekjærlig forsamling av konservative mørkemenn.

Det er jo ikke bare paven som opplever seg selv som delvis guddommelig, USA‘s sprellemannspresident Dumold Trump som i følge en del amerikanske kristne og ikke minst i egne øyne opererer som guds forlengede arm møtte i går Norges statsminister Jonas Gahr Støre, uten at vi helt fikk med oss det guddommelige aspektet. Gårsdagens møte hvor også Jens Stoltenberg var tilstede kom det vel ingenting ut, – bortsett fra hyggelige ord.

Slik vi ser det har Dumold Trump lykkes med å gjøre det ovale kontoret til åsted for et verdensomspennende reality show, og både statsledere og pressen stiller dessverre villig opp på alle sprell han finner på.

For oss kom ukas hyggeligste opplevelser på hjemmebane her i Oslo. Onsdag inviterte nemlig Bekk Consulting til en formiddag viet innovasjon.De stilte spørsmålet om hvordan etablerte selskaper best lykkes med innovasjon i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Over 80 deltagere fikk blant annet høre Fredrik Heiberg konstatere at innovasjon slett ikke er kun et buzzword – men snarere en forutsetning for vekst og overlevelse i dagens konkurranseutsatte marked. Blant flere gode innlegg briljerte Alexander Haneng fra NHO (tidligere Posten) og Pia Solheim fra reMarkable med gode betraktninger om den vanskelige og ofte dårlig skiltede veien fra idé til verdiskapning. Også Jens Andreas Huseby med sin bakgrunn som biolog bidro med gode betraktninger om at innovasjon som lykkes forutsetter en rekke interaksjoner, – omtrent slik naturen har fungert og tilpasset seg endringer gjennom tusenvis av år.

Skriften på Bekk-veggen var lett å lese; Det er kun virksomheter som evner å utforske nye muligheter, skape nye inntektsstrømmer og tilpasse seg kundenes stadig skiftende behov, som vil lykkes i fremtiden!

Litt overraskende var det likevel at ingen av talerne nevnte den nye standarden for effektiv innovasjonsledelse, nemlig ISO 56000 som nylig ble lansert. Alt tyder på at Standard Norge med hjelp av Open Innovation Lab of Norway og andre gode krefter her har en jobb å gjøre for å sikre at norske endringsagenter slipper å finne opp nye hjul på nytt.

Et godt rammeverk, omforent terminologi og gode verktøy sparer unektelig både tid og penger, – og bidrar til at flere innovasjonsinitiativer faktisk skaper verdi!

Ukens andre høydepunkt kom torsdag kveld i Oslo’s vakre Operahus, der hadde den kjente lederutvikleren og foredragsholderen Rune Semundseth invitert 90 gjester til bokbad i anledning hans nye bok “Kjernen i ledelse”. Tankevekker og dusinforfatter Rune Semundseth imponerte stort, ikke bare fordi hans 12. bok fremstår som et solid verk om hvordan man kan bli en bedre leder, men også fordi han på lanseringen bør på mye varme og gode betraktninger. Du kan lese mer om boklanseringen her.

La oss også gratulere hiphop-artisten Marstein med tittelen årets spellemann. Artig nok vant han i fjor sammen med bandet sitt Undergrunn –og i går fikk han gleden av å gi hedersprisen videre til seg selv. Han ble altså den andre i prisens femtitre årige historie som har blitt kåret til Årets Spellemann to år på rad. Vi gratulerer og nevner også at årets Hederspris gikk til evigunge May Britt Andersen. Ingen skal si at det ikke er bredde innen norsk musikk.

Som Marstein sa det i showet som fant sted på YouTube fordi NRK istedet valgte å vise en parkert bil utenfor det hvite hus i minst 20 minutter: «Det er ekte vare, og bare det ekte varer».

Før vi gir oss tar vi med nyheten om at den nye Intel sjefen har besluttet å si opp 21 000 medarbeidere i et forsøk på å snu skuta. Den gamle storheten med sitt legendariske slagord “Intel Inside” har i lang tid tapt både markedsandeler og penger, – og sammenlignes av stadig flere med Kodak som et eksempel på en virksomhet som ikke har klart å skape nye inntektsstrømmer og tilpasse seg kundenes stadig skiftende behov. Noen kilometer unna i Silicon Valley har en liten startup i stedet innovert og vokst til å bli en av klodens tre mest verdifulle selskaper. Vi snakker selvsagt om Nvidia, og her kan du se forklaringen.

Ukas innovasjonsblomst går til Bekk Consulting som valgte å sette fokus på det viktige, men ofte underprioriterte innovasjonsarbeidet i etablerte virksomheter. Blomsten må deles med tankevekker og serieforfatter Rune Semundseth, ikke bare fordi han begått en viktig bok om ledelse, men også fordi han evner å spre både entusiasme og klarer å kombinere praksisnær teori med teorinær praksis. Kudos!

Denne uken lanserte tankevekker og lederutvikler Rune Seundseth sin nye bok “Kjernen i ledelse – en håndbok for ledere som vil jobbe smartere, sunnere og dypere” på Operaen i Oslo med 90 inviterte gjester.

Boken forsøker å gi svar på det hva det er som skiller de beste lederne fra resten?

I følge Rune Semundseth handler det ikke om makt, men om å forstå og lede mennesker gjennom din innflytelse. Om din evne til å lytte og bygge tillit – skape rom for og vilje til utvikling.

Hva har vært ditt mål med boken?

-Kjernen i ledelse er en praktisk og jordnær veiviser for alle som ønsker å lede med tydelighet, empati, konkrete forventninger og inspirerende ambisjoner og visjoner. Dette er en praktisk tilnærming til lederskap, en slags verktøykasse med viktige refleksjoner og metoder. Jeg liker å tro at boken evner å koble praksisnær teori med teorinær praksis, smiler Semundseth mens han signerer bøker til de fremmøtte.

– I Henrik Ibsens drama Kongs-Emnerne som kom ut for 162 år siden utforskes fenomenene makt, moral og ledelse. På samme måte håper jeg denne boken utfordrer leseren til å tenke dypere over eget lederskap. Hva er drivkreftene bak valgene som gjøres? Hvordan balanseres autoritet, autonomi og ansvar? Hva er selve kongstanken med å være leder? Hva vil du som leder bli husket som?

-Vi vet at sterke relasjoner, bygget på trygghet og tillit, er avgjørende for å lykkes. Gjennom en balanse mellom horisontale og vertikale forventninger skapes en ledelseskultur som er både kraftfull og bærekraftig. Jeg er en sterk tilhenger av å kombinere systematikk og empati – en tilnærming som gir resultater både i form av økt produktivitet og en mer positiv, engasjert organisasjon.

Innomag’s redaktør var blant de som fikk boken igår og vi har ikke rukket å lese så mye ennå, men det er ingen tvil om at boken fremstår som både konkret, omfattende og høyst lesverdig. Den gir deg verktøyene du trenger for å:

• Forstå hva som skaper tillit
• Forstå og lære hvordan tillitsbasert og tilpasset ledelse fungerer i praksis, ikke bare i teorien
• Bygge sterke relasjoner gjennom tillit og trygghet – med horisontale og vertikale forventninger
• Skape en kultur der folk føler på tilhørighet, tar ansvar og vokser Lede med bærekraft og værekraft – autentisitet, tilstedeværelse, empati og balanse Bruke ferdighetskontrakten til å aktivere kompetanse og konkretisere videreutvikling
• Sikre at flest mulig av dine medarbeidere er mest mulig i flyt

Som den første boken i sitt slag presenterer Kjernen i ledelse de 9 kjerneferdighetene enhver leder bør utvikle og mestre. Dette er ikke bare teori – det er essensen av praktisk lederskap i en verden som stadig endrer seg – både mennesker, teknologi og rammebetingelser.

Marit Breivik, ledermentor, coach og tidligere trener for Norges kvinnelandslag i håndball som var til stede på lanseringen i går sier det slik;

«For meg er Kjernen i ledelse faglig sterk, praksisnær og inspirerende lesing som gir: Nyttige tips for økt selvinnsikt, gode refleksjonsoppgaver, konkrete verktøy for ledelse i praksis, og ikke minst dyp innsikt i lederskapets iboende og berikende muligheter. Jeg har hatt stor glede av å lese denne boken.»

Vi i InnoMag gratulerer med boklanseringen og oppfordrer interesserte til å lese mer om boken på denne linken; https://www.kolofon.no/post/kjernen-i-ledelse

Hvordan kan innovasjon bidra til en mer bærekraftig fremtid?

Det er et av spørsmålene som vil stå i sentrum når ISPIM inviterer til sin internasjonale innovasjonskonferanse i Bergen i juni 2025. Sjefen sjøl, Iain Bitran tok nylig turen til FUTURE INSIGHT 2030 for å fortelle om denne årlige konferansen som samler over 600 av verdens fremste innovasjonsaktører til faglige diskusjoner, nettverksbygging og idéutveksling.

Årets tema er “Innovation Powered by Nature” og etter hans innlegg tok vi en prat med ham;

En brobygger mellom akademia og næringsliv

Iain Bitran har i over 20 år ledet ISPIM (International Society for Professional Innovation Management) og gjort organisasjonen til en av verdens viktigste møteplasser for innovasjonsforskning og -praksis. Han har vært en sentral figur i å koble akademia, næringsliv og offentlig sektor, og hans arbeid har bidratt til å utvikle nye metoder og verktøy for innovasjonsledelse.

Under hans ledelse har ISPIM vokst betydelig, både i antall medlemmer og i geografisk rekkevidde. Bitran har særlig fokusert på å styrke samarbeidet mellom forskere og industriledere, og han har vært en pådriver for at forskningsbasert kunnskap skal omsettes til konkrete løsninger som skaper verdi i praksis.

ISPIM: En global innovasjonsarena

ISPIM, etablert i 1983, er en internasjonal organisasjon dedikert til å fremme samarbeid og kunnskapsutveksling innen innovasjon. Organisasjonen arrangerer årlige konferanser i ulike verdensdeler, hvor innovasjonsfaglige fra hele verden møtes for å diskutere de nyeste trendene innen teknologi, strategi og ledelse. Disse konferansene har utviklet seg til å bli ledende plattformer for både forskningsformidling og forretningsutvikling.

ISPIM-konferansen i Bergen 2025

I juni 2025 arrangerer ISPIM sin 36. internasjonale innovasjonskonferanse i Bergen. Med temaet “Innovation Powered by Nature” samler konferansen over 600 innovasjonsprofesjonelle fra mer enn 50 land, inkludert akademikere, industriledere, konsulenter og representanter fra offentlig sektor. Programmet inkluderer workshops, paneldebatter, forskningspresentasjoner og casestudier fra ledende bedrifter.

Bergen, kjent som “Porten til fjordene”, vil gi en inspirerende ramme for konferansen. Deltakerne får muligheten til å utforske byens rike innovasjonsøkosystem og delta på nettverksarrangementer på unike steder som kombinerer norsk kultur og natur.

Fokus på bærekraftig innovasjon

Årets konferanse har et særlig fokus på bærekraftig turisme, med et eget spor arrangert i samarbeid med The International Ecotourism Society (TIES) og Rainforest Connection. Dette initiativet understreker ISPIMs økende satsing på bærekraftige innovasjonsløsninger og deres rolle i å løse globale utfordringer.

Gjennom sitt arbeid med ISPIM har Iain Bitran styrket organisasjonens posisjon som en sentral aktør innen innovasjonsledelse. Konferansen i Bergen blir et viktig samlingspunkt for alle som ønsker å være i forkant av utviklingen innen innovasjon og bærekraft.

Open Innovation Lab of Norway er en partner av konferansen og Truls Berg som leder dette nettverket som samler over 65 av landets ledende innovasjonsmiljøer sier i en kommentar følgende; ISPIM er en viktig pådriver for utviklingen av innovasjonsfaget og vi er stolte over å ha blitt valgt som ISPIM’s partner her i Norge, hvor det hele startet for over 50 år siden. Vår oppfordring til deg som brenner for innovasjonsfaget er klar; Bli med til Bergen i juni!

Konferansen samler rundt 600 deltakere fra over 50 land, inkludert forskere, bedriftsledere og innovasjonsentusiaster. Åpningssesjonen vil inneholde en velkomsttale fra Karianne Oldernes Tung, Norges digitaliserings- og forvaltningsminister, etterfulgt av en paneldiskusjon moderert av vår egen Truls Berg. Blant paneldeltakerne finner vi Jens Kristian Fosse (HVL), Nina Jensen (REV Ocean), samt Helge Thorbjørnsen og Tor Wallin Andreassen (begge fra NHH).

For god ordens skyld, Truls Berg er også ansvarlig redaktør i InnoMag.

For mer informasjon og påmelding til konferansen, besøk ISPIM Innovation Conference 2025.

Det nærmer seg omsider påskeferie og her har vi nordmenn uoffisiell verdensrekord; Ingen feirer høytiden like lenge, like grundig og like høyt til fjells som oss nordmenn. Hyttetur er for øvrig også i år den mest populære ferieformen. I følge NHO Reiseliv skal hele 6 av 10 nordmenn feire påskedagene på hytta. Kanskje ikke så rart, tross alt har vi nordmenn i følge SSB 448 805 hytter som nå fylles med påsketurister.

Høy var også stemningen da Amesto denne uken inviterte over 200 kunder og partnere til Afterwork med de to norske endringsgeneralene Martin Bech Holte og Hans-Jørgen Blomseth.

Temaet var alvorlig nok; Hvordan bør vi innovere, bli mer effektive og få mer verdi for hver krone i stedet for å sløse milliardene bort?

Martin Bech Holte, forfatteren av bestselgerboken «Landet som ble for rikt», har siden jul fartet landet rundt og leverte også denne gang til terningkast 6 med fortellingen om Sveriges vekst, fall og justering. Han trakk paralleller til Norges utvikling og var tydelig på at vi nordmenn gjør de samme feilene nå som svenskene gjorde på 80-tallet. Etter hans mening er Norge på full fart mot en alvorlig nedtur.  Hans-Jørgen Blomseth var også forfriskende klartalt og oppgitt over norske byråkraters evne til å sloss for status Quo. Som niårig prosjektleder for regjeringens forenklingsarbeid mot næringslivet fra 2012 og fremover gjennomførte han og hans team 216 tiltak, som hvert år gir næringslivet 35 milliarder kroner i besparelser. Blomseth mener vi bør spare ytterligere hundre milliarder mer hvert år. Vi tok oss i å tenke at deres neste talerstol burde være i Stortinget og oppmøte for våre 179 folkevalgte burde være obligatorisk!

Vi minnes den gamle Sony sjefen Howard stringer som sa at «Love affairs with the status quo tend to continue even after the quo has lost its status.»

Fra England meldes det om en ny trend som bærer navnet “Reset”, kjapt forklart tjener nå influensere penger på å la tusenvis av følgere se de rydder og vasker hjemmet sitt. Vi tuller ikke, den 27 år gamle trebarnsmoren Carys Harding fra Swansea som for tiden har over 100 000 følgere på TikTok og Instagram ble denne uken intervjuet av BBC. Er vi vitne til en retur til gamle tider eller er det hele en fremskrittsprotest? Vi aner ikke, men det overrasker oss stort at over 100 000 følgere kan få opptur av å se andre rydde, vaske og stelle hjemme. Sjekk linken her.

“Jeg trodde aldri at rutinene og strukturen jeg har i livet mitt ville være noe folk ville være interessert i,” sa Carys til BBC. merkelig – Folk er rare!

Internasjonalt har det likevel handlet mest om Dumold Trumps rabiate tariffkrig som har medført tusenvis av krisemøter verden rundt. Hovedpersonen selv har ikke latt kaoset han har skapt forstyrre helgens golfspilling. Tro det eller ei, mens verden gispet og millioner at demonstranter samlet seg rundt i USA‘s mange stater klarte Det hvite hus kunststykket å sende ut en pressemelding om at Dumold Trump hadde gjort det bra i  senior-klubbmesterskapet i golf i Jupiter, Florida. Det er åpenbart at det skal MYE til før presidenten vil nedprioritere sitt golfspill.

Vi minnes historien om de to golfere som stopper spillet når en begravelseskortesje kjører forbi. Den første mannen tar til og med av seg capsen og bøyer hodet mens kortesjen passerer. “For en flott ting å gjøre,” kommenterer den andre golferen. “godt å se at det fortsatt finnes respekt i verden.”

“Vel, synes det var det rette,” svarer den første golferen. “Jeg var tross alt gift med henne i 35 år.”

Kan det være at Dumold Trump jakter rekorden til sin gode venn, Nord Koreas Kim Il Sung som i følge nord-koreanske myndigheter på midten av 1990 tallet klarte kunststykket å slå utrolige 18 hole in one, – og det visstnok på sin første golfrunde?

Til Kim’s forsvar iler vi til med å forklare at det skulle jo litt til å overgå sin far, som da han forsøkte seg med golfkøllene klarte 8 hole in ones på sin runde. For alle oss som ikke har full styring på hva pressen skriver føler vi med journalistene og redaktørene som måtte trykke slikt vissvas.

Samme type vissvas la Dumold Trump ut på sin egen nyhetskanal Truth Social (navnet er åpenbart ironisk valgt) denne uken før han noen timer senere trakk hele forslaget og innførte tollpause:

TO THE MANY INVESTORS COMING INTO THE UNITED STATES AND INVESTING MASSIVE AMOUNTS OF MONEY, MY POLICIES WILL NEVER CHANGE. THIS IS A GREAT TIME TO GET RICH, RICHER THAN EVER BEFORE!!!”

Vi mener han burde hørt mer på 94 årige Warren Buffett som i dette intervjuet med CBS News påpeker at toll må ses på som “an act of war to some degree.” “It may not draw blood immediately but make no mistake—it’s an act of aggression that invites retaliation.”

Denne uken ​​feiret Microsoft 50-årsjubileum, og det er en imponerende reise Bill Gates og Paul Allen har gjort. Selskapet bak Windows-operativsystemet og Microsoft Office er i dag installert på mer enn 2,5 milliarder PC’er verden rundt. Ikke dårlig for selskapet som ble startet med visjonen om en Computer på hver pult og i hvert hjem.

I 1975 var det temmelig visjonært!

I USA meldes det om stor suksess for Minecraft-filmen som ble lansert på kino forrige helg. Ifølge The Hollywood Reporter samlet barnefilmen inn 157 millioner dollar i USA i åpningshelgen. Filmen handler visstnok om kampen for kreativitet i en verden som ønsker å slå ned på frittenkende ikke-konformister. Høres ut som en film Dumold Trump burde se sammen med Kim Il Sung. Du kan lese hele anmeldelsen her.

Ukas innovasjonblomst går til de to endringsgeneralene Martin og Hans-Jørgen, – og vi håper de deler med Amesto for raus deling av viktig informasjon i en urolig tid.

Artig nok er styreleder Ariane Spandow og hennes bror Arild Spandow i Amesto også de to første intervjuobjektene i InnoMag’s nye PodCast der vi sammen med VG’s legendariske redaktør Torry Pedersen intervjuer innovative og visjonære norske toppledere. Du kan få med deg intervjuet her.

Happy Friday og riktig god påske!

Det innovative selskapet Pipelife har i flere tiår vært en ledende aktør innen bærekraftige rørløsninger, og deres virksomhet er bygget på et fundament av kvalitet, innovasjon og standardisering.

For Pipelifes administrerende direktør Sigmund Aandstad og Knut Jøssang, leder informasjonsløsninger og dataflyt, handler ikke standarder bare om etterlevelse av regelverk – de er en integrert del av hvordan Pipelife sikrer at deres produkter har lang levetid, er pålitelige og bidrar til en mer bærekraftig byggebransje.

Kravet til kvalitet ligger til grunn for Pipelife sitt arbeid med standarder

– For å møte bransjens krav til sikkerhet og funksjonalitet har Pipelife alltid arbeidet med strenge kvalitetsstandarder, forteller Aandstad. Rør- og infrastrukturprodukter må tåle ekstreme belastninger, være enkle å installere og fungere optimalt i flere tiår. Standardisering har vært avgjørende for å sikre disse egenskapene. Standarder gjør at produkter kan sammenlignes objektivt, installeres korrekt og inngå i større infrastrukturprosjekter med forutsigbarhet og trygghet.

De siste årene har Pipelife også vært en av pådriverne for å etablere miljøstandarder i bransjen. I 2018 startet de arbeidet med miljødeklarasjoner (EPD) for sine produkter, noe som ga innkjøpere og entreprenører bedre innsikt i hvordan ulike produkter påvirker klima og miljø. Problemet var at disse dataene i starten ikke var digitalt tilgjengelige på en måte som gjorde dem anvendelige i beslutningsprosesser.

Dette førte til at Pipelife tok en mer aktiv rolle i standardiseringsarbeidet for digitalisering av produktdata. Knut Jøssang, leder informasjonsløsninger og dataflyt i Pipelife, leder også produktdomenet i buildingSMART Norge. Han har vært en sentral pådriver for å samle bransjen rundt felles standarder og sikre at de faktisk blir implementert. Pipelife har samarbeidet tett med buildingSMART Norge og Standard Norge for å utvikle rammeverk som gjør det mulig å integrere produktinformasjon direkte i innkjøps- og prosjekteringsverktøy. 

Digitale produktpass – en game-changer for bransjen

I dag er Pipelife blant de ledende aktørene i arbeidet med digitale produktpass, den nye standarden som vil revolusjonere informasjonsflyten i byggebransjen. Digitale produktpass vil sikre at alle produkter får en standardisert, maskinlesbar informasjonsstruktur som følger dem gjennom hele livssyklusen. Ved å sørge for dette, legger produktpassene grunnlaget for en mer effektiv, transparent og bærekraftig verdikjede.

Det betyr at informasjon om materialbruk, produksjonsmetoder, miljøpåvirkning og vedlikeholdsbehov ikke bare er tilgjengelig, men også lett sammenlignbar og sømløst integrert i digitale systemer.Når et produkt har et digitalt produktpass, kan entreprenører, byggherrer og innkjøpere raskt få tilgang til all nødvendig informasjon om et produkt. 

Dette gir flere viktige fordeler, forteller administrerende direktør Aandstad:

• Det vil eliminere behovet for manuelle prosesser der produktdata må samles inn og tolkes fra ulike kilder. Med en felles digital standard vil data kunne leses direkte inn i BIM-modeller og innkjøpssystemer, noe som reduserer risikoen for feil og forsinkelser. 
• Produktpassene vil gjøre det mulig å sammenligne produkter på et objektivt grunnlag. I dag er det ofte vanskelig å vurdere miljøfotavtrykket eller kvaliteten på ulike produkter, fordi informasjonen ikke er strukturert på en enhetlig måte. Når produktpassene blir obligatoriske i EU, vil aktører i verdikjeden kunne ta beslutninger basert på transparente data, ikke bare pris.
• Digitale produktpass legger til rette for en mer sirkulær økonomi. Produktene vil være utstyrt med detaljerte spesifikasjoner om hvilke materialer som er brukt, hvordan de kan resirkuleres, og hva som kreves for at de skal kunne gjenbrukes i nye prosjekter. Dette vil gi byggebransjen bedre muligheter til å redusere avfall og utnytte ressursene mer effektivt. 

– Vi håper og forventer at digitale produktpass blir det som vipper oss alle ned fra gjerdet vi sitter og venter på, og ned på riktig side. For digitale produktpass kommer til å bli lovpålagt, og det ligger eksplisitte standarder til grunn for disse, så aktørene i byggebransjen må implementere standardene, hvis de ønsker å være med videre, forklarer Jøssang.

Pipelife tar samfunnsansvar gjennom standardisering og innovasjon

For Pipelife handler arbeidet med standarder ikke bare om å optimalisere egen drift, men om å ta et ansvar for bransjen og samfunnet. Bygge- og anleggssektoren er en av verdens mest ressurskrevende næringer, og det er avgjørende at industrien tar grep for å redusere sitt klimaavtrykk. Standarder og digitale produktpass er ikke bare tekniske løsninger – de er nødvendige for å skape en bransje der kvalitet, miljø og effektivitet blir styrende faktorer i stedet for lavest mulig pris.

– Ved å være tidlig ute med digitale produktpass, sikrer Pipelife at produktene våre er klare for fremtidens krav til transparens og bærekraft. Vi har jobbet systematisk for å digitalisere produktdata, slik at informasjon om miljøpåvirkning og kvalitet ikke bare blir tilgjengelig, men også anvendelig i praksis, sier Aandstad.

En annen viktig del av Pipelife sitt samfunnsansvar er å bidra til implementeringen av standarder som gjør det mulig å bruke resirkulerte materialer uten at det går på bekostning av kvalitet. Frem til nå har det for eksempel vært vanskelig å få aksept for produkter med resirkulert plast i anbudsprosesser, fordi standardene ikke var tilpasset dette. Gjennom målrettet arbeid med produksjons- og produktutvikling, kombinert med revidering av produktstandarder, bidrar Pipelife bidratt til å endre dette, slik at resirkulert plast kan brukes i rørprodukteruten at det går på bekostning av holdbarhet eller funksjonalitet. At det ligger en standard i bunnen, gjør at markedet kan sammenlikne eksisterende produkters egenskaper med nye produkters egenskaper og gjøre valg basert på data og fakta. 

Veien videre – fra standardisering til konkurransefortrinn

Overgangen til digitale produktpass er en stor omveltning for byggebransjen, men også en mulighet til å skape en mer effektiv, rettferdig og bærekraftig verdikjede. Innen 2030 vil produktpassene være en integrert del av det europeiske markedet, og aktører som ikke tilpasser seg vil miste konkurransekraft.

Pipelife ser på denne utviklingen som en naturlig forlengelse av det arbeidet de allerede har gjort med kvalitet, standardisering og bærekraft. Ved å være tidlig ute med digitalisering av produktdata og implementering av miljøstandarder, har de ikke bare posisjonert seg for fremtidens krav, men også bidratt til å heve kvaliteten på hele bransjen.

For dem er digitale produktpass mer enn et regulatorisk krav – det er et verktøy for å skape bedre løsninger, sikre høyere kvalitet og bidra til en mer bærekraftig fremtid. Standardisering og digitalisering går hånd i hånd, og Pipelife viser hvordan bransjen kan ta ansvar for å drive utviklingen i riktig retning.

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Teknologibølgen vi lenge har snakket om, er nå virkelighet: Serviceroboter har forlatt science fiction-sidene og inntatt våre hjem, arbeidsplasser og offentlige rom. Financial Times sin artikkel “How do we really feel about robots?” Viser hvordan Kina har overtatt føringen i humanoid robotikk med viktige framskritt i fingerferdighet som utfordrer USAs dominans.

Fra modeller som Unitrees G1 – en robot som tåler kraftige spark uten å miste balansen – til eksperimenter i offentlig sektor, må vi tenke nytt med hensyn til robotenes rolle i helsevesen, produktivitet og våre daglige liv.

I privat sektor har robot-effektiviteten skutt i været. Amazons lagerassistenter har doblet produktiviteten, mens kinesiske Unitree har etablert seg som markedsleder med humanoide roboter som kan programmeres til alt fra dans til komplekse fysiske oppgaver. Offentlig sektor følger etter – sykehusroboter frakter utstyr mellom avdelinger, mens kommuner eksperimenterer med autonom teknologi i flere tjenester.

Kinas siste gjennombrudd innen finmotoriske gripe-hender – som er gjort mulig på grunn av landets omfattende forsyningskjede for EV-komponenter – representerer et kvantesprang for robotikk. I helsesektoren kan roboter som japanske Robear og nye kinesiske modeller både løfte pasienter, assistere ved kirurgiske inngrep og utføre rutineoppgaver som frigjør helsepersonell til mer verdifull pasientkontakt.

Teknologisk står vi ved et veikryss: Kina styrker sin maskinvarefordel med presisjonsutviklede robothender, mens USA fortsatt leder i AI-utvikling. I Norden er vi tidlig ute med å ta robot-teknologien i bruk, men holdes tilbake av høye kostnader og etiske betenkeligheter. Potensialet er likevel enormt: Roboter kan revolusjonere helsesektoren ved å frigjøre verdifull tid til diagnostikk og omsorg, samtidig som de adresserer den voksende arbeidskraftmangelen.

I industri- og logistikksektoren kan robotteknologi gi betydelige produktivitetsgevinster. Kinas rimelige, avanserte komponenter fremskynder utbredelsen – et marked Goldman Sachs anslår vil nå svimlende $205 milliarder innen 2035.

Som samfunn står vi ved et veivalg. Robotteknologi kan frigjøre fritid, styrke helsetilbudet og drive innovasjon. Kina viser vei med praktiske gjennombrudd som menneskelig objekthåndtering. Men en rekke politiske spørsmål gjenstår: Hvem kontrollerer disse systemene, og hvilke verdier programmeres inn? Kan vi stole på roboter i omsorgsroller? Hva med personvern når roboter samler data i hjemmet? I helsesektoren reiser dette komplekse spørsmål om ansvar ved feil, mens produktivitetsgevinstene kan skape større ulikhet hvis de ikke fordeles rettferdig.

Veien videre krever at vi engasjerer oss aktivt. Vi må kreve transparens i teknologiutviklingen og balansere tillit med sunn skepsis. Roboter kan bli verdifulle partnere – i helsevesenet som avlastere, i samfunnet som produktivitetsdrivere – men bare hvis vi tar demokratisk kontroll over utviklingen.

Med Kinas nyeste gjennombrudd i fingerferdighet er framtiden allerede her.​​​​​​​​​​​​​​​​ At verden sliter med tillit til Kina og deres intensjoner, er problematisk for adopsjonen – noe som øker vår avhengighet til USA og i disse tider er heller ikke dette uproblematisk.

Så var april i gang og med Dumold Trump i det hvite hus var det påtagelig få som orket å komme opp med morsomme 1. april spøker i år. En av de få var Petter Stordalen som via Instagram slo fast at han ikke lenger heiet på mandagene.

Mannen som i mange år har ropt endelig mandag slo plutselig et slag for ukas andre dag;

“Tirsdag er den perfekte balansen – du er i gang, men uten den tyngden mandagen bringer. Mandag, du er ute. Fra nå av er det ‘Endelig tirsdag’ som gjelder!»

Godt 1. april forsøk, Petter! Vi heier likevel mer på Aftenposten’s aprilspøk fra 1950 der de i en liten notis proklamerte at Vinmonopolet grunnet plassproblemer skulle selge ut ukurante merker med 75% rabatt. Det var bare en hake; Kundene måtte selv ta med seg noe å tappe innholdet på. Mange tørste sjeler møtte opp, noen med kanner og noen med spann. Den dagen runget latteren i mange Vinmonopol utsalg. Det morsomste var likevel han som kollegaene hadde lurt til å løpe avgårde med spann, – da han innså at han var lurt kjøpte han tre flasker rødvin og helte opp i spannet og spankulerte tilbake på kontoret. I følge historien var kontoret tømt i løpet av minutter og «vår mann» kunne le sist og kanskje også best…

Ukas opptur var nok innovasjonsfrokosten hos Patentstyret torsdag der det relativt ferske selskapet Cartesian AS, ble kåret som vinner av den norske finalen i «Nordic Innovation Awards». Selskapet, som leverer termiske batterier som lagrer varme og kulde i bygg – en løsning som kan redusere energibruk, kutte kostnader og gjøre energisystemet mer robust skal allerede neste torsdag kjempe om den nordiske seieren i finalen i København. Vi heier på Cartesian som lover store energiinnsparinger til sine kunder, sjekk ut artikkelen om de her.

De maritime robotmakerne i Maritime Robotics AS kom på en sterk annenplass og det ble også tid til en paneldebatt om Norges evner og forutsetninger for å skape nye innovative virksomheter, – og som Kathrine Myhre fra Patentstyret og Alexandra Bech Gjørv fra SINTEF så riktig påpekte er vi i Norge foreløbig dårligst i den nordiske klassen. Her kan du forresten se opptaket fra frokosten…

Ukas nedtur var uten sidestykke rabiate Dumold Trump som onsdag på hans pompøst selvutnevnte “Liberation Day” lanserte en omfattende, global handelskrig basert på noen regnestykker som ingen får til å stemme. Realiteten er at alle land på kloden, bortsett fra Russland og Nord-Korea, rammes av en tilleggstoll på minimum ti prosent, og for mange land er det snakk om dramatiske tillegg på over 50%. I den grad dette kan kalles en frihetsdag, må det slik vi ser det være feiringen av at idoti og galskap nå råder fritt i det hvite hus I Washington.

Vi synes også Norges utenriksminister Espen Barth Eide har et godt poeng når har i en paneldiskusjon på «Norsk utenrikspolitisk konferanse 2025» denne uken på Sentralen i Oslo påpeker at Trumps tollpakke strider med Nato-paktens artikkel 2;

– Den sier at man skal sørge for godt økonomisk samarbeid og unngå å bruke økonomiske maktmidler mot hverandre innad i Nato, sa han og forklarte at i henhold til Natos artikkel 2 forplikter medlemslandene seg til å «fremme vilkårene for stabilitet og velferd» og «søke å fjerne konfliktstoff i sin mellomfolkelige, økonomiske politikk, og oppmuntre økonomisk samarbeid seg imellom…

– Det går veldig bra. Markedene vil komme til å få en «boom», sa Trump selv i en kort kommentar omtrent samtidig som Nike og Apple aksjenE falt med nesten 10%. Kan vi kalle dt ukens bom?

Du har kanskje ikke fått med deg at den ekstremt kulturelt avanserte presidenten i USA også har utnevnt seg selv til styreleder for Kennedy Center for Performing Arts. Han har selvsagt umiddelbart forbudt enhver forestilling som ikke forholder seg til de to kjønn på “skikkelig vis” og dermed er både drag-forestillinger og homoseksuelle artister bannlyst. Som et resultat vil Kennedy Center ikke lenger kunne vise de fleste av Shakespeares stykker, ei heller invitere Elton John eller en rekke andre fremragende artister som beriker oss med sine kulturtolkninger. Hadde Freddie Mercury levd, ville han nok heller ikke sluppet til…

Nettopp derfor anbefaler vi Marsh familiens tolkning av Queen’s legendariske Bohemian Rapsody der Dumold Trump får kjørt seg skikkelig. Sjekk linken her…

Ukas viktigste rapport kom nok fra FN’s UNCTAD som jobber for å fremme inkluderende og bærekraftig utvikling gjennom handel og investeringer. I sin teknologi- og innovasjonsrapport 2025 påpeker de at nesten halvparten av verdens arbeidsplasser i løpet av de neste årene vil endres dramtisk grunnet AI. Markedet for AI-løsninger forventes å nærme seg utrolige 5000 milliarder dollar. Problemet er at fordelene foreløbig er svært ujevnt fordelt og hele 118 land har foreløbig ikke kommet i gang. Her er link til rapporten som er tydelig på at alle land må investere i AI-infrastruktur, bedre data goverance og økte AI-ferdigheter.

Visste du forresten at i Kina skal AI inn i pensum allerede i første klasse fra og med i år?

Ukens innovasjonsblomst går til Patentstyret og juryen i the Nordic Innovation Award for villigheten til å feire nye innovative virksomheter som tør å satse. De fire finalistene viser oss med all mulig tydelighet bredden og dybden i norsk innovasjon – fra bygg og robotikk til maritim teknologi og energilagring. Og kanskje enda viktigere: De viser at vi i Norge har alt som skal til for å konkurrere i det globale markedet – hvis vi tør å satse.

Happy Friday og riktig god helg!

En digital omstilling bygd på norske styrker

Forskning og innovasjon som motor

Fra idé til virkelighet

På vei inn i sommertid og årets korteste helg er aktiviteten på konferansesiden skyhøy og vi gratulerer Jotun med prisen som årets eksportvirksomhet. Det var på tide, de har jo holdt på i 99 år. Trump-gjengen har gjort nye amatørmessige forsøk på å oppføre seg profesjonelt og her hjemme har flere tunge norske innovasjonsaktører tatt til orde for å legge ned hele Innovasjon Norge. Som om det ikke var nok har Norge spilt to landskamper i fotball med imponerende mål-tall!

Dessverre for alle disse har en far og gudsbenådet trener med åpenbart autoritære trekk blitt trukket for retten av to av barna, og hele presse-Norge rapporterer om familiære forhold som aldri burde vært i noen rettsak. Jacob Ingebrigtsen har blitt verdensmester og fremstår som toppatlet og har i beste sendetid takket sin far for hjelpen, du kan se talen her.

Dessuten har “halve Norge” gjennom fem sesonger sett pappa Ingebrigtsen utfolde sitt temperament foran sin flokk atleter i fri dressur. Det har åpenbart ikke bare vært en dans på roser, men sinna gloser i hopetall og et håndkle som har truffet feil virker ikke som nok til å ødelegge en hel familie. I stedet for å sette fokus på viktige spørsmål skal vi dessverre de neste 6 ukene serveres VM i dyneløfting.

Her er det ingen vinnere, kun tapere!

Et langt viktigere tema å sette søkelyset på er hvilken grad vi i Norge har en næringspolitikk som legger til rette for morgendagens vekstselskaper. Denne uken har Innovasjon Norge fått så alpeluen passer.

Finansavisen klinte til med overskriften; “Gründere slakter Innovasjon Norge: – Fullstendig bortkastet” Det var nok, både gründere, politikere og investorer kastet seg på.

IT milliardæren Jens Rugseth, seriegründeren Jon Bøhmer, PE-topp Joachim Høegh Krohn og medianestor Hans Geelmuyden er blant mange som alle har tatt til orde for å legge ned hele Innovasjon Norge og i stedet fordele de vel 7 milliardene direkte til gründere som tør å satse. Spørsmålet er om en slik løsning vil hjelpe eller om det blir å helle babyen ut med badevannet.

Vi har selv påpekt at arrogansefaktoren under dagens ledelse har blitt skremmende høy og Hans Geelmuyden som aldri har manglet evnen til å formulere seg sier det slik på Linkedin;

– Det som er interessant er at du knapt ser noen kritikk av Innovasjon Norge noe sted. Det er fordi alle er redde for å miste støtte neste gang de søker. Det korrumperende elementet er ekstremt ødeleggende. Det finnes ingen ærlig debatt. Ingen tør å si noe. Det er bare sånne som Jens Rugseth og vi gamle, som ikke trenger dem, som tør å si det som det er.

Vel, vi har sagt fra i mange år, men til liten nytte. Arrogansefaktoren bare vokser. Det triste er at Innovasjon Norge og de andre virkemiddelaktørene enkelt kunne løst dette. Det eneste som trengs er to solide doser mer ydmykhet overfor de som faktisk har bygget opp nye virksomheter og har hatt skoene på, en stor porsjon økt samarbeidsvilje og noen liter Antibac for å vaske bort arroganse-stanken. Kanskje de skulle ha begynt med å lese regjeringens Gründerplan som nettopp oppfordrer til økt samarbeid. Det mangler nemlig ikke på gode krefter som forsøker å gjøre det enklere å lykkes her til lands. De blir bare ikke invitert til bords og sjelden lyttet til!

Vi minnes historien om advokatene som var på besøk i Washington. Da de besøkte høyesterett, spurte høyesterettsdommer Louis Brandeis om årsaken til besøket.

Ledereren svarte at de ønsket å se the government in action. Is that one word or two? spurte Brandeis.

Debatten om hva slags næringspolitikk vi bør ha her til lands er uansett viktig og vi hilser den velkommen. Nå er det vår i luften og vi håper styret i Innovasjon Norge nå tar grep – Antibac kan de få låne av oss!

Selv tror vi at den største utfordringen nok ligger i rammebetingelsene. Når man har valgt å skatte de som skaper nytt på en måte som gjør det til en ulempe å være norsk har man bommet, – men det er nok å be om for mye om man tror at et statlig organ skal gå i front for å endre dette. Det blir å bite hånden som mater de og så dumme er de ikke i verken Innovasjon Norge eller de andre statlige virkemiddelaktørene som får sin lønn og sine midler fra den norske statskassa.

I USA har Dumold Trump og hans kumpaner denne uken lagt et nytt påskeegg, -deres raljering på den krypterte meldingstjenesten Signal fremstår så uprofesjonelt at det vil gå inn i historiebøkene som et grelt eksempel på amatørenes hjemme alene fest. Problemet er bare at amatørene sitter på verdens desidert største våpenarssenal og kan starte en krig.

Der borte har også AI selskapet Perplexity denne uken gått ut og sagt at de ønsker å kjøpe TikTok og “gjenoppbygge” algoritmen “uten å skape et monopol”, men de er ikke alene. Køen for å overta selskapet er lang – og store mektige aktører som Microsoft og Oracle er også med i kampen.

Ukens innovasjonsblomst går til redaktøren Jeffrey Goldberg i The Atlantic som har vist seg tøff nok til å publisere Signal dialogen og som nå svertes på alle mulige vis av amatørene i det hvite hus. Selv er vi usikre på om det er verst å være arrogant eller amatørmessig, men det vi vet er at begge deler lukter vondt og kombinasjonen er i hvert fall ikke noe å anbefale.

Happy Friday og riktig god (men en time kortere) helg!

Teknisk gjeld spiser budsjetter til frokost og fører i det lange løp til innovasjonsgjeld. Den forstyrrer fremdrift og legger ekstra byrde på virksomheter som trenger raske og smidige løsninger. Den tekniske gjelden fører til at virksomheter snubler i gamle systemer og tungrodde prosesser som stammer fra en tid da CD-rom var standard kanal for programvaredistribusjon. Det som en gang var en grei, lokal installasjon, blir en klump om foten.

Innomag har snakket med Amestos Arild Spandow og Siri Nilsen for å lære mer om hva teknisk gjeld er, hvordan den leder til innovasjonsgjeld og hva som kan og bør gjøres.

“Teknisk gjeld reduserer i det lange løp evnen til innovasjon. Når du sitter på gamle løsninger og mye teknisk gjeld, blir det vanskelig, om ikke umulig, å utvikle, lansere og ta i bruk nye løsninger,” sier Arild Spandow, en av eierne av familiekonsernet Amesto. 

Hva er innovasjonsgjeld, og hvordan henger det sammen med teknisk gjeld?

Teknisk gjeld er restene av tidligere valg og løsninger som gjør videreutvikling og nyutvikling kostbart og tidkrevende. Dette gjelder spesielt innen digitale tjenester og i forhold til å ta i bruk ny teknologi som kunstig intelligens. Noen ganger består den av gamle linjer med kode som knapt nok lar seg forstå. Andre ganger handler det om tunge, lokale installasjoner som hindrer flytting av data eller integrasjon med nye tjenester. Når umoderne og gammel  infrastruktur ikke lar seg videreutvikle i tråd med nye krav, handler det ikke lenger bare om å bytte ut tunge servere med skyløsninger eller å skrive om et par tusen linjer kode. Det dreier seg om at hele virksomheters evne og overskudd til å tenke nytt blir hemmet av gårsdagens systemer, uoversiktlige data og manglende integrasjoner.

I mange  bransjer har den tekniske gjelden hopet seg opp over tiår. Resultatet er at endringer tar lengre tid enn de bør, og at kostnaden for å holde systemene i gang blir stadig høyere.

“Hvis du ser på realitetene, så sitter fryktelig mange selskaper på on-prem løsninger; gamle løsninger som de har tilpasset og mekket og styrt med,” sier Siri Nielsen, CEO for Amesto AccountHouse og Amesto TechHouse

Et klassisk eksempel er bankenes bruk av gamle kjernebank-systemer. Disse har fungert i årevis, men så fort behovet for ny funksjonalitet oppstår, krever oppgraderingene enorme investeringer. På samme måte har store bedrifter innen logistikk og offentlig sektor kjent på hvor dyrt det er å vedlikeholde programmene sine. Det kan også oppstå teknisk gjeld i nyere skyløsninger. Selv om de er mer fleksible, må de likevel holdes ved like med kontinuerlig forbedring.Teknisk gjeld ikke forsvinner av seg selv, og er en stadig voksende regning som bremser innovasjon og legger press på både budsjetter og organisasjonens handlingsrom.

Innovasjonsgjeld: Når teknisk gjeld bremser utvikling

Innovasjonsgjeld oppstår når gamle systemer og ustrukturerte data hemmer evnen til å skape nye løsninger. Jo mer komplekse og utdaterte verktøy man har, desto vanskeligere blir det å utnytte mulighetene som oppstår i markedet. 

En klassisk fallgruve er når et system bygges videre på en arkitektur som egentlig er utdatert. Dermed må man bruke unødvendig tid og penger på å omgå systemfeil, samtidig som man aldri får sluppet nye produkter raskt ut i markedet. Det er krevende både tidsmessig og økonomisk å innføre noe nytt, selv når mulighetene kan se lovende ut. Ofte ender man istedenfor opp med kortsiktige løsninger der man lappe på gamle løsninger framfor å rydde opp i kjernen. På denne måten vokser innovasjonsgjelden i takt med at konkurrenter og kunder stiller høyere krav til funksjonalitet og brukeropplevelse. Og slik fortsetter spiralen: Det blir stadig vanskeligere å modernisere, og stadig dyrere å vedlikeholde systemer. I sum fører dette til at potensielt lønnsomme ideer legges på is, fordi man tror at man først må nedbetale innovasjonsgjelden.

I sum oppstår en slags paradoks: Bedrifter ser at nye løsninger kan gi konkurransefordeler, men de gamle løsningene er så krevende at de bremser fremdriften. Hver dag som går, øker avstanden til aktører som har tatt nødvendige grep for å holde systemer og data oppdatert.

Data som flaskehals

Data er nøkkelen til bedre beslutninger, men feil og ustrukturert informasjon kan ødelegge selv de mest lovende prosjektene. Mange bedrifter har data spredt i flere systemer som ikke snakker sammen. Dermed blir det vanskelig å automatisere enkle prosesser, og enda verre å gi de nye generativ AI-modellene det de trenger for å skape verdi.

“Min opplevelse er at den største tekniske gjelden vi sitter på generelt, som er en barriere for innovasjon, det er hvordan data er oppdatert og lagret, ” forteller Siri.

Når data ligger i siloer, må ansatte ofte klippe og lime informasjon fra ett system til et annet. Denne manuelle jobben er kostbar, tidkrevende og øker faren for feil. Ofte mangler bedrifter også et helhetlig dataeierskap. Derfor vet man ikke hva slags data som finnes, hvilke regler som gjelder for bruken, eller om datakvaliteten er god nok.

Personvern og sikkerhet er like viktige faktorer. Mange opplever at GDPR og andre lover er vanskelige å etterleve når de egentlig ikke har oversikt over dataene sine. I stedet for å si nei til alle nye muligheter, bør man sørge for at dataflyten er kontrollert og riktig regulert. Da utnytter man kraften i moderne verktøy, uten å gå på akkord med personvern og sikkerhet.

Når alt dette er på plass, blir data en kilde til innovasjon. Da kan man bygge analytiske modeller, ta i bruk generativ AI og automatisere rutiner som tidligere har krevd manuelt arbeid. Data er altså ingen begrensning hvis den forvaltes klokt, men håndteres den dårlig, blir den en flaskehals som stopper all fremdrift.

“Med low-code, no-code og AI-generert koding, så er det mye mindre barrierer for å lansere noe nytt, men ofte hindrer tilgangen på data disse løsningene fra å være effektive,” sier Arild. 

Endringsledelse som kjernen i nyvinninger

Gamle vaner er ofte den største barrieren mot endring. Når ansatte er vant til et system, vil de gjerne holde fast ved det, selv om nye løsninger kan løfte hele organisasjonen. Mennesker trives i det kjente og trygge, og det er naturlig å være skeptisk til nye verktøy 

“Jeg tror ikke folk er klare over hvor alvorlig det er. Det er skjulte kostnader. Folk sitter og gjør dobbeltarbeide og hacker rundt og gjør feil og mekker fordi de ikke lærer seg de nye systemene, eller ikke stoler på at de gjør jobben godt nok,.” forteller Siri. 

Det holder ikke å si at “teknologien er ny og spennende” når innovasjon skal gjøres og nye systemer tas i bruk. Man bør peke på konkrete besparelser, bedre flyt eller høyere kvalitet i sluttproduktet. Jo klarere dette budskapet er, desto større sjanse er det for at de ansatte tar eierskap til prosessen.

Mentalitet er med andre ord et viktig verktøy for å nedbetale teknisk gjeld og unngå innovasjonsgjeld. Organisasjoner som legger ned tid og ressurser i endringsledelse, vil raskere kunne omfavne ny teknologi og utnytte de mulighetene som dukker opp. 

Veien videre: Fra gjeld til gevinst

Skybaserte løsninger er ofte et nyttig utgangspunkt for å redusere teknisk gjeld. De har automatisk oppdatering, høy skalerbarhet og lettere integrasjon med andre systemer. Det betyr at man slipper tunge, lokale oppgraderinger og får dataen sin tilgjengelig på tvers av ulike funksjoner. Når systemer snakker sammen, kan man slippe til både interne og eksterne innovatører som utvikler nye tjenester basert på bedriftens data. Mange leverandører har lagt opp til restriksjoner og avgifter for utveksling av data. En mer åpen strategi gir bedre muligheter for å utnytte AI, maskinlæring og andre verktøy som krever store mengder informasjon.

“Dersom man erstatter gamle systemer ett for ett, bør man samtidig rydde opp i data og gjøre dem klare for fremtidig bruk. Det kan innebære å slette dupliserte poster, oppdatere feilregistre og sikre at alle data er riktig merket. Dette er en investering som ikke alltid gir direkte utslag på bunnlinjen umiddelbart, men det sparer organisasjonen for store kostnader på sikt,” forteller Siri ivrig.

Den kanskje viktigste lærdommen er at teknisk gjeld ikke må ignoreres. Gamle løsninger blir ikke “fine” med tiden. Ved å bruke verktøy som skyteknologi, en klar strategi for dataintegrasjon og målrettet opplæring av ansatte, kan bedrifter forvandle teknisk gjeld til et fundament for ny vekst. Da betaler man regningen i dag, men unngår å samle mer gjeld som hindrer morgendagens muligheter.

Patentstyret inviterer  3. april til Innovasjonsfrokost med et spennende og aktuelt program. I en stadig mer urolig verden med geopolitisk uro og et Europa som taper konkurransekraft diskuteres spørsmålet – kan bærekraftige innovasjoner være et mulighetsrom for norsk næringsliv?

I arrangementet avsløres finalistene og norsk vinner og kandidat til Nordic Innovation Award. Prisen deles for første gang ut i København 10. april. Samarbeidet mellom de nordiske Patent og varemerkemyndighetene er godt og i felleskap ønsker de å hedre innovative og bærekraftige løsninger og bedrifter verden trenger. Et bevisst forhold til IPR er naturlig nok en forutsetning for å være kvalifisert. Vi har fått høre at hele 22 norske bedrifter har knivet om topplasseringene – og 3. april får vi møte og høre vinneren i samtale med SINTEF, Innovasjon Norge og Patentstyret.

Vi i INNOMAG vil selvfølgelig være til stede og kan varmt anbefale alle endringsagenter å ikke gå glipp av denne inspirerende frokostsamlingen – klikk her! 🚀

Dagen i dag er vår! – og nettopp i dag er dag og natt nøyaktig like lang, – men i lange Norge er det likevel stor forskjell på hvor mye vår vi opplever. Mens mange her på Østlandet allerede har vinket farvel til snøen og kan bivåne de første grønne plenene, – og ja noen av oss har også inntatt den første utepilsen er det fortsatt snøstormer, snøskred og snømåking som preger vår nordligste landsdel.

I dag legger vår ferske forsknings- og høyre utdanningsminister Sigrun Aasland frem en ny stortingsmelding om forskningssystemet. I motsetning til for eksempel Finland og Sverige har vi i Norge bygget opp et forskningssystem der de to største aktørene Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge verken klarer å samarbeide særlig bra eller koordinere sin innsats.

De to norske innovasjonsmastodontene er begge godt fornøyd med seg selv og internt ligger arrogansefaktoren skyhøyt over endringsiveren. Vi forventer derfor en melding full av fagre ord, men som feier behovet for endring under teppet, – dessverre!

Våren er også tid for politiske landsmøter, og denne helgen er det Høyre som møtes på Gardermoen. I sin åpningstale i går snakket Erna Solberg om Europa og betydningen av verdiskaping, utdanning, forsvar, helse og trygghet for å sikre en bærekraftig fremtid her til lands. Hun lanserte samtidig partiets slagord for årets valgkamp:

Årets slagord: Ingen slagord.  Det blir interessant å se om velgerne tar “spøken”!

I Norge mangler vi jo verken politiske partier og andre partier som holder seg til de grønne fargene. Senterpartiets leder Vedum har denne uken gått ut i avisene og kritisert  låneordningen «Grønn industrifinansiering» som han selv var med å lansere for noen måneder siden. Det var som kjent denne pakken som gjorde at batterifabrikken Morrow eid av noen av Norges rikeste virksomheter fikk over 1,5 milliarder fra Innovasjon Norge rett før jul. Nå vil Vedum skru igjen krana for de fem milliarder som etter planen skal være med og å realisere nye, grønne industriprosjekter.

– Det er ikke batteri- og hydrogenfabrikker vi kommer til å bruke ressurser på fremover. Nå trenger vi mer ressurser til våre egen forsvarsindustri og øvrige deler av vår egen industri, sier Sp-lederen til NRK nå i sin begrunnelse på hvorfor finansieringen bør stanses.

Vi kaller det vingling på høyt nivå!

Da har vi mer sans for utspillet fra Norges eldste parti, nemlig Venstre som har gravd frem et sitat fra Vedums arvtaker, nemlig Finansminister Jens Stoltenberg som siteres på følgende;

Siden vi er inne på virkemiddelapparatet nevner vi også at Innovasjon Norge denne uken gikk ut med en pressemelding der de skryter av norsk innovasjonskraft, og slikt er jo hyggelig, – men når det er Norge og Kypros som trekkes frem som klassens flinkeste kan mye tyde på at dette er mer et bestillingsverk enn kritisk forskning…

Samtidig kommer nyheten om at regjeringen har brukt 454 millioner kroner på et felles datasystem for departementene. Leder og Høyremann Peter Frølich i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kaller resultatet en katastrofe og kritiserer regjeringen for dårlig prosjektstyring og varsler en politisk oppvask. Totalkostnaden har visstnok økt fra 1,4 til 2,2 milliarder kroner og foreløbig er det lite som virker…

Tiden er muligens inne for å få en norsk forenklingsgeneral igjen, Martin Bech og Hans Jørgen Blomseth som hadde jobben i 10 år er to gode kandidater!

I Irland har de denne uken kledd seg i grønt og feiret St. Patricks dagen med både parader og pils, – og grønne horder høysosiale irer kan som kjent kunsten å feire og feste. Vi har også sansen for våre norske viking-etterkommeres raushet. Som de sier på den grønne øya:

“May your home always be too small to hold all your friends.”

Mens Forskningsrådet i Norge som kjent i fjor bevilget 1 milliard NOK til vår nasjonale AI-satsning har uken også bydd på en formidabel satsning fra Brussel.  EU satser nemlig gjennom sitt nylig opprettede EU InvestAI program over 2200 milliarder kroner. Pengene skal gå til investeringer i datasentre, energinett, sky-løsninger, kvantedatabehandling og halvlederforsyningskjeder. La oss legge til at 200 milliarder NOK skal øremerkes AI gigafabrikker. Det kaller vi en skikkelig satsning!

“This push signals a serious effort to position Europe at the forefront of AI innovation.”

Fra USA kommer nyheten om at Google’s morselskap, Alphabet denne uken har gjennomført sin største kjøp noensinne. Det er det Israelske sikkerhetsselskapet Wiz som nå kjøpes for 350 milliarder NOK og de fire gründerne ender alle som dollarmilliardærer. Vi minner om at Israel har omtrent like mange innbyggere som Norge så kan de skape slike suksesser så burde vel vi klare det også!

I USA har også Nvidia klint til med det enkelte kaller Silicon Valley’s svar på Woodstock festivalen, – og over 25 000 deltagere har denne uken valfartet til San Jose for å få med seg Jensen Huang og resten av Nvidia-ledelsens lanseringsbonaza. Nyhetene stod i kø og vi må innrømme at vi falt for Jensens presentasjonsteknikk, sjekk for eksempel dette innslaget. Legendariske Steve Jobs har etter vår mening fått en verdig arvtaker i den sjarmerende skinnkledde Nvidia sjefen og når Google’s Deepmind og Walt Disney går sammen med Nvidia kan mye innovative skje fremover….

Ukas innovasjonsblomst går til Jensen Huang, hans evne til å få nye ideer til å spire og go og peke ut retningen for en fremtid som byr på utrolige muligheter er uovertruffen. Som visdoomsordet sier det; Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den!

Happy Friday og riktig god helg!