Det finnes i dag 99 oppstartselskaper verdsatt til en milliard dollar, men ingen er norske. Dette må til for at vi skal se slike oppstarter også i Norge, skriver gründer Alf B. Dagsvold i Itsmesee.
(Dette innlegget er en konstruktiv oppfølger til kronikken “Er Innovasjon Norge et Frankensteins monster?”, og tar for seg hva Alf B. Dagsvold mener må endres for å skape et mer innovativt Norge)
Fem viktige suksess faktorer for gründere med internasjonalt potensiale:
Kapital
Det er viktig at de riktige gründere og de riktige ideene får midler som hjelper dem å bevege seg framover. Støtten må gis skattefritt og uten den egenandel Innovasjon Norge krever i dag. Det må ikke være slik at det det bare er de rikeste eller mest veletablerte selskapene som kan være gründere i Norge.
Innovasjon Norge foretar i dag en kredittvurdering av gründere før de engang blir vurdert som kandidat for støtte. Dette må det bli slutt på. Det er gründer og ide som skal vurderes, ikke personlig formue.
• Les også: Oppstart i bakvendtland – Stockholm er i verdenstoppen i gigaoppstarter, Norge er ikke engang påmeldt.
Kunnskap
Å starte og drive fram en god ide krever så mange forskjellige egenskaper og kunnskaper at nesten ingen gründere er i stand til det. En god ide er bare begynnelsen og er verdt null før det er lagt ned noen tusen timer med intens arbeide. Gründer må nødvendigvis være produktmenneske for å utvikle et produkt eller tjeneste som er så godt at den har livets rett.
Team
Norge har ingen tradisjoner for gründervirksomhet og det er derfor veldig vanskelig å få satt sammen et bredt og komplett gründerteam.
Jeg vet av personlig erfaring at det er så godt som umulig å finne dyktige mennesker som er villige til å jobbe gratis i mange år, selv om ideen er aldri så god. Dermed er det opp til den enkelte gründer å lære alt og bygge produkt og marked til den når et nivå hvor investorer begynner å bli interessert. Det er da frustrerende når investor avviser deg og ditt prosjekt fordi du er alene og ikke har et bredt team bak deg. Dette til tross for at du som enslige gründer har utviklet og bygget demonstrerbar prototype og har et hundretalls entusiastiske selskap fra hele verden med millioner av brukere som ønsker løsningen, linet opp. Dette er dessverre realiteten Norske gründere møter.
Nettverk
Tro det eller ei, dette er både det viktigste og det vanskeligste å få til. Det kreves en massiv innsats over lang tid å bygge nettverk av kunder, rådgivere/døråpnere og investorer.
En god ide og et godt team hjelper lite dersom ikke de/den riktige personen anbefaler, gir introduksjon og åpner døren inn til det riktige nettverket. Når man som totalt ukjent gründer tar kontakt med investorer er sjansen meget stor for at man ikke blir seriøst vurdert. Med henvisning fra an annen investor eller noen investoren kjenner og stoler på, er sjansen drastisk økt for at gründer blir tatt mer alvorlig.
• Les også: Er innovasjon Norge et Frankensteins monster?
Risiko
Investor vil ønske å minimere sin risiko ved å satse så lite kapital på et så sikkert gründerteam som mulig. Her kommer inkubatorene inn.
Om en eller to av hundre gründere har de riktige egenskapene og ideer som fungerer vil inkubatorer med dyktige og erfarne mennesker kunne raskt skille ut mange av de som ikke har en framtid. I løpet av 6-12 måneder vil man kunne sitte igjen med de ti med størst potensiale. Husk bare at noen av de som blir filterert bort tidlig kan gjøre et kjempe comeback og være blandt de to prosentene som lykkes.
• Les også: Søker investor – flykter fra Norge
8 steg mot norske milliardoppstarter
Dette må Norge gjøre for at vi skal begynne å gro en base av dyktige internasjonale gründere og selskap:
- La en gruppe gründere og investorer velge hvem som har internasjonalt potensiale. IN må helt ut av bildet.
- Det må først gis en mikrostøtte det er lav terskel for å få. Denne støtten gis basert på et visst forarbeide fra gründer, med forretningsplan og presentasjon av ide. I denne fasen skal støtten gis mest basert på innsats, ikke vurderingen av ideen.Støtten skal i hovedsak gå til en inkubator hvor gründer får gratis tilgang (betalt av et stipend) og assistanse fra andre gründere, fagfolk og investorer. Gründer får tre til seks måneder hjelp først, deretter blir de vurdert for nye seks måneder, basert på innsats og fremdrift. Først nå skal ide bli evaluert og kritisert. Både gründer og ide må få tid til å modnes og utvikles, kanskje endres totalt. Hovedformålene med inkubatoren skal være å få fram de som har potensiale og hjelpe dem med kunnskaper og nettverk.
- Inkubatorene disponerer et større (statsbevilget) fond som den enkelte gründer kan søke på for å oppnå forskjellige milepeler i utviklingen. Gründer må søke støtte basert på reelle dokumenterbare kostnader for de enkelte fasene. Inkubator fungerer som et selskap, hvor den enkelte gründer er ansatte med egne prosjekt de skal drive fram og presenteres for et styre. For hver støtte som blir innvilget vil inkubatoren få en liten andel i de enkeltes selskap/ide. Inkubatoren skal etter hvert bli selvgående og også fungere som investor.
- Dette er tre milepeler som skal oppnås i inkubatoren:
1. utvikle produkt/konsept til det er demonstrerbart for kunder (dette må det også finnes stipend gründer kan søke på gjennom inkubatoren).
2. Finne kunder og hjelp til å nå disse.
3. Bli investor klar og få introduksjoner til de riktige investorene hvor de enn måtte befinne seg. - Gründer kan fortløpende søke støtte for deltagelser på kurs, seminarer og inkubatorer i utlandet (f.eks TINC som IN arrangerer i Silicon Valley og Singapore) om disse tingene kan være nyttig for den enkelte gründer.
- Støtten må graderes og deles inn i faser, basert på hvor langt gründer har kommet. Et prosjekt som er i tidlig fase må først være i en inkubator. En som er kommet lengre og kan dokumentere framdrift kan søke stadig større beløp etter hvert som vedkommende kan dokumentere sine resultater og voksende potensiale. Dette betyr at samarbeidet fortsetter etter inkubatoren. Disse gründerne blir også fortløpende med i “styret” som hjelper fram nye gründere og tar beslutninger på støtte til de som søker. Det er også nå investorer skal begynne å investere sammen med statlige fond.
- Det må være samarbeide mellom inkubatorene og de forskjellige internasjonale akselerator programmene som f.eks, Y Combinator, Seedcamp, Dreamit Venture og eventuelt andre mer spesialiserte akseleratorer. For å komme inn på disse må gründer ha masse hjelp og støtte fra både inkubator og investorer med gode kontakter. Dette er grupper av fagmennesker som hjelper lovende gründere med den støtten, kunnskapen og nettverket som kreves for å lykkes for en gjeng med produkt orienterte entusiaster.Problemet er at det ikke finnes hverken akseleratorer eller fagmennesker som kan hjelpe gründere i Norge og skape en fungerende akselerator tar mange år. Det finnes derimot akseleratorer i de fleste andre land i Europa, USA, Asia og Australia. Dette er akseleratorer støttet av VC fond med dyktige, erfarne, vellykkede gründere som jobber som mentorer og rådgivere. Dette er konsept det tar mange år å bygge opp og krever ildsjeler med personlig erfaring.Noen av disse akseleratorene er internasjonale og godtar søkere fra hele verden. Konkurransen er beinhard for å bli akseptert på disse, selv med et supert gründer team og en kick ass ide.Det er spesielt to ting som er omtrent avgjørende for om man blir akseptert eller ikke:• Man må ha anbefaling fra eller ha vunnet en nasjonal akseleratorkonkurranse eller inkubator.• Det må foreligge en anbefaling fra en godkjent investor (helst en fra juryen som velger deltagerne). Deltagere fra Norge er bortimot utelukket fra å delta på disse uten å flytte fra landet først. Det finnes ikke noen anerkjente investorer som kan eller er villige til å gå god for gründere med en god ide. Det finnes heller ikke noen nasjonale akseleratorer som kan kvalifisere nordmenn til å bli med på en av de internasjonale.
- De som får støtte og har suksess er forpliktet til å hjelpe nye oppstart med kunnskaper og nettverk. På denne måten vokser kompetansen og nettverket til inkubatorene. Mange av disse tingene er utgangspunktet for flere av de vellykkede akseleratorene og inkubatorene i land vi gjerne ønsker å sammenligne oss med.
Siden jeg har vært mindre enn entusiastisk angående måten gründere blir behandlet og støttet i Norge føler jeg det er viktig å komme med konstruktive forslag og ikke bare kritikk. Alt jeg skriver er basert på egne meninger og mer enn ti års førstehånds erfaringer.
