Vekst har aldri vært viktigere! I industrisamfunnet var det maskiner som skapte konkurransekraft. I dagens innovasjonssamfunn er det inspirerte medarbeidere, innovasjon og ny innsikt tilegnet i intelligent samspill med andre som skaper konkurransekraften.
Vekst gjør virksomheter attraktive, både for talentfulle medarbeidere og krevende kunder. Det som ikke vokser stagnerer, og i innovasjonsalderen er stagnasjon ensbetydende med død.
Hvor kommer innovasjonsaspektet inn?
Vel, enkelt forklart kan en virksomhet kun vokse på to måter: Uorganisk, gjennom å kjøpe konkurrenter, eller organisk, ved å skape ny virksomhet eller å drive eksisterende virksomhet bedre. Organisk vekst er i stor grad avhengig av innovasjon. Innovasjon betyr å gjøre ting annerledes, utforske nye områder og ta sjanser. Jo større utfordring, desto større krav til engasjement og energi. Dette er grunnen til at innovasjon fortjener en stadig mer fremtredende plass på virksomhetenes agenda i årene fremover.
I dag oppfordres medarbeidere til å bli mer kreative og nytenkende, og det er ingen tvil om at fantastiske resultater kan komme ut av gode ideer. Altfor ofte ser vi likevel at virksomhetene ikke klarer å hente ut innovasjonspotensialet. Det at ni av ti ideer aldri blir fanget opp innebærer en ressurssløsing som morgendagens vinnere ikke vil kunne tillate seg.
Hvorfor er innovasjon så vanskelig?
Hadde innovasjon vært enkelt ville jo alle lykkes og slik er det jo ikke. Utfordringen er at svært mange mangler en formalisert prosess som ivaretar utviklingen fra ideunnfangelse til ferdig løsning. Mange glemmer at endringer som oftest gjør vondt, og derfor er det viktig at endringer forankres godt hos ledelsen og kommuniseres klart, tydelig og med full tyngde. Ikke minst må det formidles hvorfor det er behov for endringene og hvilke konsekvenser det vil ha for den enkelte og virksomheten dersom disse endringene ikke blir iverksatt. Det må ikke være noen misforståelse om at endringen finner sted, at den har ledel-sens fulle oppbacking, og at den gjelder alle involverte. Endringer som ikke er godt forankret og backet opp, vil over tid bli ignorert.
Altfor ofte ser vi at ledelsen til å begynne med er svært positive til innovasjonsinitiativ. Men når det kommer til praktisk gjennomføring følger de ikke opp. Signalet blir lite heldig og torpederer mange prosjekter. Ikke minst forsvinner motivasjonen til medarbeiderne. En synlig og unison ledelse som tør å peke ut kurs og male opp et attraktivt målbilde kan vanskelig overvurderes, ei heller en jordnær tilnærming hvor man ikke overselger gevinster og undervurderer det langsiktige arbeidet som må til. Selv om en persons fantasi kan produsere fantastiske ideer, oppstår sjelden de beste ideene i isolasjon og kan uansett vanskelig utnyttes i ensomhet. Innovasjonsarbeidet bør derfor ses på som en gruppeprosess.
Hvilken rolle spiller kunnskap?
De beste virksomhetene har visst det lenge: Kunnskap er ferskvare, og det er som kjent kun kunnskap som deles som vokser i verdi. Som en konsekvens av utviklingen ser vi derfor at innovative ledere, for å styrke konkurransekraften, utvikler sin innovative evne i tett samarbeid med eksterne forskningssentra, partnere, leverandører, og krevende kunder. Dette kalles åpen innovasjon – og gjort riktig blir resultatet noe langt mer enn summen av delene.
God innovasjon gir betydelig økt verdiskaping og skaper også grobunn for en helt nye type nettverksbaserte virksomheter. Også her stiller Norge og Norden med sterke kort, fordi vår måte å lede på nettopp kjennetegnes av flat struktur med kort avstand mellom toppleder og medarbeider, stor grad av åpenhet og teamorientering. Det er definitivt også en fordel at vi har et høyt utdannet arbeidsmarked som raskt evner å kombinere kunnskap og ressurser på nye måter. Her kommer også norske forskere som evner å inngå partnerskap med norske entreprenører, virksomheter og offentlige aktører inn som en svært positiv faktor, som vi årene fremover bør bli enda bedre til å utnytte.
Det er nok også positivt at vi vet at vi hver for oss er små, men samlet står sterkt uansett problem vi forsøker å løse. Ingen av oss er så smarte som vi alle er, sier japanerne, og det gjelder også her på berget.
Hva er så suksskriteriene?
I 3in har vi konkludert med følgende 7 sannheter alle som er opptatt av innovasjon er tjent med å ta hensyn til:
- Innovasjon bør styres som en integrert del av virksomheten og bør derfor være på enhver leders målliste.
- Toppledelsen må ta ansvar for både innovasjonsstrategien og guide utviklingen av en kultur som fremmer innovasjon.
- Kunden bør stå i fokus. Uten innsikt i kundenes behov og handlingsmønster kan det lett gå galt. Dette er ikke det samme som å tro at det er kunden som skal fortelle deg hva du skal lage. De flinkeste innovatørene gir noe kunden ikke selv visste at hun trengte.
- Innovasjon handler om mer enn bare produkter og det kan ofte være mer å hente på andre områder enn selve produktinnovasjonen. I følge innovasjonsradaren til Wolcott finnes det 12 dimensjoner og Doblin-modellen operer med 10 dimensjoner. Disse to modellene er essensielle verktøy for enhver virksomhet som tar innovasjon på alvor.
- Innovasjon kommer i ulike former og farger, og kan grovt deles i tre kategorier. Store disruptive innovasjoner som endrer hele bransjen slik som for eksempel PC-ens inntreden på 80-tallet endret det meste, små inkrementelle innovasjoner som forbedrer det bestående, samt innovasjon i randsonen av det man allerede holder på med. Alle tre bør forefinnes i en balansert innovasjonsportefølje, men de må behandles svært forskjellig.
- Innovasjon skjer sjelden i isolasjon. Kunsten å bli en del en sentral del av gode innovasjonsnettverk er nøkkelen til suksess. Det er visdom i massene og mye å hente gjennom de svake ledd.
- Innovasjon bør måles, men man kan ikke måle innovasjon etter de samme variablene som gjelder for operative produkter og tjenester. De mest suksessrike bedriftene overlater ikke innovasjon til tilfeldighetene. De samler jevnlig sammen personer som har dyp bransjekunnskap, teknisk kompetanse og sterk bevissthet om nye trender i forum hvor de kan drodle, tenke og planlegge samarbeid.
«If you truly want to understand anything, try to change it.» Jack Welch: århundrets leder
Les mer om hvordan nordiske virksomheter innoverer. 100 nordiske virksomheter testet sin innovasjonsinnsats ved hjelp av @Kellogg School of Management’s #Innovation Radar 2010-2012.
http://www.nordicinnovation.org/mmi