Over 20 år etter at internett slo gjennom for alvor er digital transformasjon på alles lepper, og skyen som Salesforce allerede i 1999 beviste var en overlegen modell for å levere applikasjoner, er fortsatt et diskusjonstema i mange virksomheter. Vi IT-infiserte vet jo godt at skytjenestene er selve drivkraften for mye av innovasjonen som nå skjer, men det er fortsatt grunn til å minne om at Ting Tar Tid og at kunnskap om nye måter å operere på ikke er nok, – man må faktisk endre adferd også!
Sammen med våre 25 millioner nordiske naboer utgjør vi den 8. største økonomien i verden, og vår region regnes som en av de mest innovative og stabile. Norge er også, ifølge FNs utviklingsprogram, blant verdens beste land å leve i – en topplassering vi inntar ikke bare fordi naturen har vært gavmild, men også takket være vår rause velferdsmodell med relativt rimelige helsetjenester, subsidiert høyere utdanning og et omfattende trygdesystem. Noe også President Obama tydeligvis har fått med seg da han fredag den 13. mai foreslo at verden burde bli mer nordisk og stilte like godt med et smil spørsmålet; «Why don’t we just put all these small countries in charge for a while?»
Baksiden av velstandens medalje er en farlig tilstand av selvtilfredshet og mangel på konkrete handlinger som gjør oss i stand til å takle fremtidens utfordringer, – en fremtid vi som forstår teknologiens muligheter og eksponensielle utviklingstakt innser kommer stadig raskere og med stadig større endringskraft.
Obama har rett i at vi er i verdenstoppen i samarbeidsånd, men i Norge er vi dessverre fortsatt et godt stykke unna tetposisjon når det gjelder innovasjon. Like alvorlig, i et strategisk perspektiv, er at selv de beste norske utdanningsinstitusjoner ligger langt nede på internasjonale rankinger. I samarbeid med 10 av Norges mest innovative virksomheter, har jeg nylig brukt tid sammen med noen av Stanfords beste akademikere og sett på hvor vi er på vei, – og det er på høy tid å rope et høyt varsko!
Det store paradokset er at skolesystemet utfordres samtidig som de fleste nordmenn har innsett at vi har et nærmest kontinuerlig behov for påfyll av ny kunnskap, enten det er for å få drømmejobben eller det rett og slett er for å kunne takle alle endringene som skjer. Det er ikke lenger slik at noen kan kalle seg ferdig utlært, selv etter et langt utdanningsløp. Livslang læring blir derfor svært viktig for vår livskvalitet og mulighetene til å delta i morgendagens innovasjonssamfunn.
Som Professor Arne Krokan har advart om, er det slik at når verdens beste undervisere kan undervise 100.000 mennesker samtidig, forandrer dem de økonomiske premissene innenfor all utdanning, og vi må lære oss nye måter å lære på. Mesteparten av undervisningen vil åpenbart skje via nettet, og våre studenter kan velge og vrake blant de flinkeste pedagogene som krydrer kompetanseoverføringen med gode poeng – og de som har den høyeste scoren er rene underholdere og vil bli kjendiser på nesten lik linje med Justin Bieber.
Les siste InnoMag-intervju med Arne Krokan HER
La meg derfor – mens russen, Norges fremtid, panter sine siste tomme ølflasker og forbereder seg på arbeidslivet eller videre studier – peke på sju helt nye digitale ferdigheter vi må lære oss å beherske.
- Kritisk dømmekraft: evnen til å evaluere relevans og kredibilitet til ulike informasjonskilder har aldri vært viktigere.
- Multitasking: evnen til å skanne omgivelsene og raskt kunne endre fokus til nye detaljer blir avgjørende.
- Distribuert kognisjon: evnen til å kombinere ulike verktøy på måter som utvider vår mentale kapasitet gir nye muligheter til rask læring.
- Kollektiv intelligens: evnen til å samle informasjon og samhandle effektivt med andre personer gjør team viktigere enn enkeltpersoner.
- Transmedial navigasjon: evnen til å følge en informasjonstråd på tvers av ulike modaliter (former) seiler opp som stadig viktigere.
- Intelligent Sampling: evnen til å utrykke seg gjennom intelligent remixing og sammenstilling av innhold skaper nye verdier (se bare på hva Kygo får til)
- Respekt: evnen til å forstå og følge ulike normer og verdsette at det finnes mange perspektiver og en regnbue av «sannheter» i en verden der altfor mange tenker i svart/hvitt.
For noen uker siden ble det avslørt at Facebook vrir innlegg i retning demokratene i USA, og sorterer bort negativ informasjon om blant annet seg selv. Intet nytt, men like fullt et varsko om betydningen av evnen til kritisk læring. Realiteten er at de store plattformene automatisk justerer og personifiserer informasjonsstrømmen slik at vi ender opp med ulike versjoner av «sannheten». Mens vi over 50 vokste opp på en tid der vi opplevde at noen forvaltet sannheten, er denne illusjonen ikke lenger noe dagens digitale innfødte kan tillate seg. Fremtiden åpner nye muligheter for de som blir gode på kunsten å tilegne seg ny kunnskap, ved hjelp av de ovennevnte 7 digitale ferdighetene, – for de som ikke behersker disse er det bare å håpe at flaskepanten øker.
