Det har blitt tradisjon at norske toppledere og politikere begynner året med en kollektiv kickoff i regi av NHOs årskonferanse, så også i 2017.
(Nortura er en del av vårt content marketing- program INSPIRE)
Selv om vertinnen gikk rundt i en knallrød kjole var det ingen tvil om at det Made in Norway konferansen i forrige uke gikk i grønt og blått. Det meste handlet om den gryende sirkulærøkonomien, ny grønn konkurransekraft, ispedd noen flotte eksempler på hvor stort potensialet er i den blå åkeren. Både landets statsminister og NHOs leder var tydelige på at næringslivet vil være kjernen i transformasjonen til en sirkulær økonomi.
Konsulentselskapet BCG presenterte på konferansen en ny rapport «Green Leadership», som tok for seg mulighetene og utfordringene det grønne skiftet innebærer, og trakk frem noen flotte eksempler på ledende norske sirkulærøkonomi innovatører. Blant selskapene som ble fremhevet var Norsk gjenvinning, Nortura, Aker BioMarine, Norsk Gjenvinning og Statkraft.
Før vi ser nærmere på hva noen av disse har erfart, så er det et poeng å se på filosofien bak grønn vekst og sirkulærøkonomien. I september 2015 vedtok FNs generalforsamling en plan med 17 bærekraftsmål for en bedre verden innen 2030. Planen omfatter både økonomisk, sosial og økologisk bærekraft, og det var denne planen som i desemberdagene 2015 ble fulgt opp av klimaavtalen i Paris. En viktig konklusjon er at sirkulasjonsøkonomien i realiteten åpner for en rekke nye forretningsmuligheter, samtidig som avfall som konsept forsvinner. For sirkulærøkonomiens frontkjempere er avfall kun foreløpig uutnyttede ressurser!
I motsetning til tradisjonell næringsvirksomhet, basert på at man utvinner ressurser, produserer, bruker og kvitter seg med det man ikke trenger, er en sirkulær økonomi basert på gjenbruk, oppussing/forbedring og materialgjenvinning i et kretsløp hvor ressursene brukes på nytt og nytt. Imidlertid må den grønne omstillingen som økt gjenbruk skaper, også være lønnsom. Det handler om mer helhetlig utnyttelse av ressursene og bærekraftig økonomisk vekst.
BCGs rapport peker på at tiden nå er inne for norske virksomheter å innovere for å kunne tilby nye smarte, grønne løsninger i tråd med FNs visjoner. De trekker blant annet frem en rapport fra Nielsen Research som peker på at 6 av 10 forbrukere foretrekker å kjøpe produkter og tjenester fra aktører med et bevisst og tydelig forhold til FNs mål. Det er store muligheter for å gjøre grønne investeringer og samtidig tjene penger og skape jobber – hvis man velger riktig strategi, sa Øyvind Torpp, managing director i BCG Norge.
I arbeidet med rapporten er 43 norske toppsjefer intervjuet og 800 bedriftsledere deltatt i en spørreundersøkelse.
Nortura, en av Norges fremste matprodusenter, trekkes frem i rapporten som en av de som mest dedikert går inn for å se mulighetene som ligger i en sirkulær virksomhetsfilosofi. Nortura, som blant annet står bak merkevarer som Gilde og Prior, har over 5500 medarbeidere og omsatte i 2015 for 22 milliarder kroner. Med 30 fabrikker over hele landet er de blant mange som innser at nye teknologiske innovasjoner sikrer helt nye og spennende muligheter, både i form av roboter, big data og sensorteknologi.
Konsernssjefen i Nortura, Arne Kristian Kolberg sier i en kommentar til InnoMag
– Sirkulærøkonomien åpner et unikt mulighetsvindu fordi etterspørselen etter grønnere og mer ressurseffektive produkter vokser raskere enn tilbudet av smarte løsninger. Vi tror sirkulær økonomien vil skape nye vekstmarkeder etter hvert som flere og flere forbrukere legger vekt på dette.
Selskapet som har ambisjon om en «Vugge til vugge» filosofi hvor alle råvarer som inngår i produksjonen skal kunne gjenbrukes i nye produkters livssykler uten å forurense eller forsvinne som avfall, har allerede kommet langt. På NHOs årskonferanse ble blant annet eggeskall prosjektet til Nortura trukket frem som et eksempel på hvordan et tidligere avfallsprodukt kan vise seg å bli et nytt verdifullt produkt – et flott eksempel på det noen kaller Økodesign. Kort forklart oppstår nye spennende muligheter når man fokuserer på holistisk samspill og ressursutnytting i det «industrielle økosystemet».
Biovotec og Nortura har jobbet sammen for å industrialisere eggemembran som et sårhelende middel for kroniske sår, et økende problem, grunnet økende alder i befolkningen kombinert med økningen i diabetes-relaterte sår. Plaster-preparatene som finnes på markedet per nå er svært kostbare. Biovotec sin visjon er derfor å skape et sårhelingsprodukt til en pris som tilgjengeliggjør produktet for langt flere pasientgrupper.
Nortura har trukket 7 lærdommer av sin satsning på sirkulær innovasjon innenfor sine ulike verdikjeder. Ved å utnytte elementene i den sirkulære økonomimodellen i praksis, tror vi disse kan bidra til verdiskapingspotensiale i enhver bransje:
- Bærekraft og sirkulærøkonomisk tenkning må drives frem fra ledelsen og innebærer et strategisk skift som innvirker på hele virksomheten.
- Man må få med både egne medarbeidere, kunder og underleverandører på en slik satsning
- Søk nye samarbeidspartnere, også utenfor egen næring og landets grenser
- Dette er nybrottsarbeid, og uten en strategisk satsning på åpen innovasjon vil man ikke lykkes, det handler mye om å utvikle nye produkter og tjenester til sine kunder raskere og bedre enn tidligere
- Sirkulær tenkning er ikke noe nytt, også i naturen gjenbrukes næringsstoffer, materie og energi og alle biprodukter er kilden til nye produkter og avfall eksisterer ikke
- Invester i ulike ideer og eksperimenter, og styr dem med en porteføljetilnærming
- Investere i riktig kompetanse- endringer krever ny og videreutviklet kompetanse. Riktig kompetanse er avgjørende for gjennomføringshastigheten.
”Havet er en ekstremt lite utnyttet ressurs, kun 2% utnyttes”, sa Aker BioMarine’s Cilia Holmes Indahl fra scenen og la til ”Vi må ha bredde i norsk havbruk hvis vi skal ha et bærekraftig havbruk og vi må tenke globalt.” I neste artikkel ser vi nærmere på hvilke konsekvenser sirkulærøkonomien vil ha for den blå åkeren. Vi tar utgangpunkt i hva Aker BioMarine presenterte på NHOs årskonferanse og forsøker å få frem at det er mange paralleller mellom den blå og grønne åkeren.
