Fremtiden er digital, den er innovativ og den er undervurdert, skriver Truls Berg i denne kommentaren.
Som foredragsholder og forfatter av to bøker om fremtiden og hvor Norge er på vei, har jeg for lengst kommet ut av serverrommet og åpent innrømmet min legning som fremtidsoptimist. Dette til tross for at det jo finnes en rekke virksomheter der ute som styrer med stø kurs rett mot irrelevansens skumle skjær.
Med optimistens ukuelige tiltro til IT som verdens kraftigste endringsverktøy og med et lønnlig håp om at flere av Computerworlds lesere deler min legning byr jeg på de tre viktigste årsakene til min optimisme. Rop gjerne ut om du er enig eller rungende uenig – begge synspunkt er velkomne:
- Jeg tror på norsk næringslivs omstillingsevne og innovasjonskraft.
- Jeg tror tiden er inne for å hente ut gevinstene av viktige teknologiske fremskritt.
- Jeg tror på nye aktører som tør å definere nye spilleregler der IT ikke lenger er et støttehjul, men selve drivhjulet.
Vi står ved et veiskille. For ledere er utfordringen med å forberede seg på en morgendag som er annerledes enn gårsdagen større enn noensinne, – de beslutninger og valg som gjøres i 2015 må rett og slett hensynta trendene som peker ut retningen vi er på vei.
Ingen bør være bedre egnet enn oss IT-infiserte til å peke ut retningen og sikre at valgene som gjøres tåler morgendagens soloppgang. Nødetatens IT prosjekt er åpenbart intet eksempel til etterfølgelse…
Mens Norge i fjor var opptatt av todelingen av økonomien takket være en oljesektor som støvsuget etter talenter og tilbød lønnspakker ellers forbeholdt fotballsparkende stjerner er det nå snakk om oljekrise og økende aksept for omstillingskrav. Det er heldigvis en økende forståelse blant norske IT-ansvarlige og deres ledere om at IT i realiteten enten er en mulighet til å hente ut effektivieringsgevinster eller alternativt et hinder for hvordan man ønsker å drive virksomheten. Årets IT leder, Roger Schaffer, sa det bra i Computerworlds spalter for noen få uker siden da han påpekte at det etter hans mening ikke finnes IT prosjekter, kun endringsprosjekter.
Dette kan IT skape
De fleste undervurderer hvor mange jobber som ny teknologi utraderer, men det samme gjelder heldigvis potensialet ny teknologi innebærer når det gjelder å skape nye jobber. Realiteten er at nye teknologiske løsninger vil kunne løse en rekke av de problemene som vi som samfunn sliter med i dag, for eksempel vil;
- • ubemannede droner vil ikke bare levere pakker og pizzaen du bestilte, men utstyrt med infrarøde detektorer som reagerer på varme vil de også kunne slukke skogbranner i løpet av minutter og på den måten spare samfunnet for store verdier.
- • 3-D printere vil om noen år «skrive ut» både mat, medisiner, sko og klær, så tiden hvor vi prøver tøy som ikke passer er snart forbi, det samme er tilfelle med lagersalg.
- • Flyene trenger ikke rullebaner og elbilene trenger ikke lenge sjåfører så vi ender opp som passasjerer i våre transportegg, som de fleste av oss nok kun kommer til å leie
- • Selvlærende intelligente datasystemer erstatter mye av det vi i dag fyller dagen med, og med logaritmenes iskalde logikk får du og jeg som forbrukere svaret vi ber om, – pent pakket inn, levert på brøkdelen av tiden og med 24/7 åpningstid. Vi kar kun sett starten.
- • Big Data som EGENTLIG handler om hvordan vi utnytter et raskt voksende datahav til å finne informasjon med verdi er også fortsatt kun i sin spede begynnelse, til tross for at mange tror det motsatte. I forrige uke arrangerte DIFI et utviklerhacathon #hack4no, som på en god måte illustrerer at det som i dag oppleves som et uutnyttet datahav bærer i seg store muligheter. Her samlet man programmerere, utviklere, designere og idemakere, og stilte åpne datasett til disposisjon. Økt bruk av åpne data og sovende data vil skape nye smarte tjenester og få sitter på mer data enn det offentlige Norge.
- • Selvlæring og selvmåling blir vanlig og endrer måten vi interagerer med både skole – og helsevesenet, og takket være big data analyser i sanntid vil morgendagens leger kunne komme opp med gode strategier og nye medisiner som er tilpasset akkurat din DNA profil, levert oss så tidlig at vi ikke engang merker at vi var i ferd med å bli syke.
Om du synes dette høres science fiction ut, så minner vi om at de fleste undervurderer utviklingen. Problemet er at samfunnsledere flest fokuserer for mye på det bestående og for lite på hvor vi er på vei.
Effekter på tvers
Myndighetene har ansvar for en rekke av disse utfordringene, men offentlig sektor hverken kan eller bør løse disse alene! Gode innovative løsninger som utvikles i et godt samspill mellom offentlig og privat sektor vil være viktig for Norges fremtid, og her er det mye å hente. Vi i Innovation Forum Norway jobber helhjertet for å videreutvikle og forsterke dette samarbeidet.
Vi vet at mye viktig innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom ulike bransjer, sektorer og kulturer. Denne kryssfertiliseringen av ideer, kulturer og ulike disipliner som oppstår når dyktige fagfolk som ikke daglig snakker sammen møtes er ekstremt lettantennelig og en altfor lite utnyttet ressurs. Noen kaller dette Medici Effekten etter den italienske bankfamilien som bidro til å bryte ned tradisjonelle barrierer mellom ulike kulturer og bidro til å skape renessansen, kanskje en av verdens mest kreative perioder.
Fremtiden er digital, den er innovativ og den er undervurdert!
Takk Truls for enda en sentral vekker av en kronikk! Ja, vi er etterhvert flere som har kommet ut av serverrommet. Noen av oss har aldri vært innelåst der, rett og slett fordi vi kom fra andre arenaer inn i IKT-eventyret (mitt perspektiv var sosialfaglig og pedagogisk).
Se gjerne min kommentar på innovasjonsbloggen.com – som knytter an til det sentralt viktige som Truls påpeker her, men med særlig vekt på Open Innovation-perspektivet og liknende fokusområder.
http://innovasjonsbloggen.com/2015/06/09/ikt-naeringen-er-var-tids-store-vekstnaering-hevder-menon-i-fersk-rapport/#comment-4033
En kommentator som prøver å si noe om hva datamaskiner kan, mister noe av troverdigheten sin når han ikke vet forskjell på algoritmer og logaritmer.