5 velmente råd til gründere

Det sies at man skal gi råd i kun to situasjoner;

1. Når det er snakk om liv & død – 2. Når de blir etterspurt

Situasjon 1 oppstår heldigvis svært sjelden. Situasjon 2 oppstår dessverre også ganske sjelden. De som har prøvd å gi velmente råd uten at de har vært eksplisitt etterspurt vet at utfallet ikke alltid er preget av harmoni. Gründere er sannsynligvis enda mer egenrådig enn nordmenn flest (godt gjort!), så derfor må det anses som ekstremsport å gi velmente, men ikke etterspurte råd til gründere. Tilfeldigvis liker jeg ekstremsport, og på topptur i påsken (opp renna på sørflanken av Bitihorn, for spesielt interesserte) hadde jeg god tid til å la tankene få fritt spillerom. De kretset omkring erfaringer som gründer. Nå er vel jeg neppe den hvasseste gründeren i landet, og absolutt ingen seriegründer, selv om jeg nylig har startet selskap nr to på to år. Men mine 20+ år i arbeidslivet har allikevel hele tiden dreid seg om oppbygging av avdelinger, divisjoner og selskaper. Noen dyrekjøpte erfaringer har det blitt, og jeg tar sjansen på å dele essensen av opp- og nedturer med dere her, i trygg forvissning om at de fleste ikke vil tas til etterretning.

1    Start noe du brenner for

Uansett hvordan man snur og vender på det så vil det å starte ditt eget selskap innebære utrolig mye arbeid. Sannsynligvis mer enn du forventer. Har du startet noe fordi det er «the next big thing», «garantert å gjøre en kule på» eller «det alle snakker om», så er oddsen for at du ikke vil orke å legge inn alle timene som trengs svært stor. Motivasjonen er feil, og neppe sterk nok. Gjør du noe du brenner for føles derimot alle disse timene knapt som jobb. Du gjør jo det du elsker å gjøre, og et hvert lite fremskritt føles som en stor seier.

2    Drit i pengene

Unnskyld ordbruken, men det måtte sies. Dette er tett relatert til første pkt, og handler om motivet for å starte din egen virksomhet. Hvis man ser på amerikanske «how to» gründer-videoer så dreier mye seg om hvordan man skal bli rik i en fei. Jeg tenker at penger er en svak og kortsiktig motivasjonsfaktor. Selvfølgelig skal man kunne leve av det man driver med, og det er sikkert hyggelig om man kan leve godt av det også. Min erfaring er at det er et mye sterkere motivasjonselement i å skape noe. De mest vellykkede gründerne startet ikke for å bli rike – de startet for å skape noe. Sam Walton startet Walmart for å gi vanlige folk muligheten til å kjøpe samme ting som de rike. Det lyktes man brukbart med, og bortimot hele slekten hans er på listen over USAs rikeste. Men det var ikke motivasjonen for å starte Walmart.
Daniel Ek ville revolusjonere musikkbransjen og forandre måten vi oppdager, hører og deler musikk på med Spotify. Det er en utrolig mye sterkere drivkraft enn å starte noe for å tjene penger. Å tjene penger er et biprodukt, en konsekvens av å lykkes med det man brenner for.
Om man ikke skal drive et enkeltmannsforetak eller et virtuelt selskap, altså rekruttere flere mennesker til å jobbe i selskapet sitt, så er det også en god ide å drite i pengene og heller jobbe for å skape noe. Du kan jo prøve å rekruttere folk med parolen «hjelp meg å bli rik». Jeg vil tro at ambisjonen «hjelp meg å skape/forandre/revolusjonere xx» vil resonnere bedre blant smarte mennesker med driv. Som tar oss over til neste pkt…

3    Få med de riktige menneskene

Jeg har prøvd å jobbe i selskap med de aller beste forutsetninger men med feil mennesker. Det vil bare ikke fly. Og jeg har vært så heldig å jobbe med riktige mennesker, også med oddsene i mot oss, og det er rett og slett en berikelse. Med de riktige menneskene kan du få til hva som helst. I tillegg har du det hyggelig underveis. Jim Collins utdyper dette i sin bok «Good to great». Å lese den er også et velmenende råd.
Hvordan vet man hvem som er de «riktige» menneskene? Syretesten for meg er om de tilfører energi eller stjeler energi. Dette trenger ikke være mennesker som er lik deg selv. Man kan med fordel være forskjellige, så lenge man har en dyp respekt og gjensidig tillit overfor hverandre.
Ingenting er så ødeleggende som å ha feil mennesker i selskapet, i ledelsen eller i styret i et gründerselskap.

4    Kjør virtuelt

Verden har forandret seg, og det er på mange måter lettere å starte selskaper i dag enn noen gang tidligere. Dette er bla fordi du nå kan slippe unna en rekke investeringer du tidligere måtte gjøre. Den finansielle terskelen for å starte et selskap er senket. Du trenger ikke leie store kontorlokaler med mange års bindingstid, investere i printer/kopimaskin/skanner, kontormøbler og kaffemaskiner. Nå kan man bare leie seg inn hos et kontorhotell, som House of business, og betale for det man faktisk bruker. Programvare, som Microsoft Outlook og Office, løsninger for timeføring, prosjektledelse, kundeoppfølging, regnskap/lønn/fakturering osv kan alle leies pr bruker pr mnd i skyen til helt andre priser enn man tidligere måtte ut med up-front. Det ultimate beviset på denne nye virkeligheten med å leie og betale kun for det du har bruk for er at du kan leie et bittelite øyeblikk av IBMs supercomputer Watson for den ene analysen av store data du skulle ha gjort for noen hundrelapper!

5    Ta sjansen!

Dette gjelder for både de som allerede har startet et selskap og de som lurer på å gjøre det. Og kanskje har lurt på det lenge. Ta sjansen! Men gå all-in. Det fungerer ikke å bli «litt gravid». Man må våge å ta det første steget, selv om det er føles som å ta steget inn i løse luften. «Faith is taking the first step even when you can’t see the whole staircase” sa Martin Luther King Jr. Når man tar sjansen på å starte noes om man brenner for vil mulighetene åpenbare seg. Når man hele sin våkne tid (og en del av tiden man ikke er våken, eller ikke burde vært det, også…) er fokusert på å oppnå dette brennende ønsket så skjer det noe med oppmerksomheten din. Du legger merke til andre ting enn før, ting som kan hjelpe deg å nå målet ditt. Man ser muligheter man ikke har lagt merke til tidligere. Akkurat som man legger merke til utrolig mange barnevogner når man selv triller barnevogn midt i en fødselspermisjon. Da er man også ganske oppslukt av «det man brenner for», altså barnet. Slik er det også med gründere. Forutsatt at man har startet noe man brenner for.
Jeg tenkte på Martin Luther Kings sitat da jeg tok sjansen på å ta den første svingen i den noen-og-førti grader bratte renna på Bitihorn. Resten gikk av seg selv.
Beklager at jeg gir råd som ikke er eksplisitt etterspurte. Det er opp til deg om du vil ta dem til etterretning eller fnyse av dem.